Klassiker Datsun 1200: Mer enn fire personer i denne burde vært straffbart

Slik så småbilen Datsun 1200 ut i 1970. De fleste likte designet, men den innvendige plassen begeistret ikke like mye. Foto: Frank Williksen
Slik så småbilen Datsun 1200 ut i 1970. De fleste likte designet, men den innvendige plassen begeistret ikke like mye. Foto: Frank Williksen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men den japanske småbilen kunne snu på en femøre.«»

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om en av de første bilene han prøvekjørte - en Datsun 1200 i 1970.

Datsun var først ute av de japanske merkene i Norge. Allerede i 1960 kom de første bilene til landet, en håndfull Datsun Bluebird. Hva som senere har skjedd, har vel bare bekreftet at det var et smart skritt å hente hjem disse bilene den gangen, selv om de altså ikke lenger heter Datsun, men Nissan.

Denne navneendringen skjedde tidlig på 1980-tallet, og må vel ha vært en av de dyreste omdøpinger i bilhistorien!

Alle elsket bil

Men altså, tilbake til Datsun 1200 og sommeren 1970. Modellen var ny, og bilen var utlånt for test av Datsun-forhandleren i Arendal. Der jobbet jeg den gangen som journalist i lokalavisen «Sørlandske Tidende», et virkelig «koalisjonsorgan» med sin litt spesielle politiske forankring i både Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bil var apolitisk den gangen, så det var uansett ingen spesielle føringer å ta hensyn til fra hverken det ene eller andre partiet for tester og annet bilstoff – bilen var elsket av alle på den tiden.

Liten klassiker: Du både lukter og hører den før den kommer

Stort bagasjerom

Datsun 1200 var en typisk småbil, og var en videreført, forbedret og litt mer motorsterk utgave av tidligere Datsun 1000/Cherry som dukket opp første gang i 1967.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Med en lengde på 3,82 m, bredde 1,50 m og høyde 1,39 m var dette en småbil i ordets egentligste forstand. For å finne tilsvarende ytre mål i dag, må du nesten ned på mopedbil-nivå!

Dette begrenset rimeligvis den innvendige plassen kraftig, og selv om det i brosjyren ble fastslått at bilen var en femseter, så er det min påstand at alt over fire personer i denne bilen burde vært straffbart.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Knipset fra fiskeperspektiv så den lille tassen ganske imponerende ut! Foto: Frank Williksen
Knipset fra fiskeperspektiv så den lille tassen ganske imponerende ut! Foto: Frank Williksen

Vi har blitt rundere

Skjønt – vi snakker 1970, og jeg kan informere om at vi var et mye slankere folk den gangen enn nå. Du kan jo bare se deg omkring selv neste gang du er på kjøpesenteret, og gjette hvor mange av dem du ser som har en matchvekt noe særlig under 90 kilo blant herrene, og under 75-80 for damene. Det blir nok ikke mange; alderstilleggene har nok blitt vesentlig mer omfattende i takt med velstandsutviklingen.

Positivt overrasket ble jeg over bagasjerommet, som faktisk var på hele 400 liter, faktisk i overkant av hva flere av dagens C-klasse-modeller har å by på. Imponerende var også bakkeklaringen på 17 cm, men litt ekstra å gå på her var gull verdt på datidens veier.

Den var starten på noe som virkelig ble stort

Skal vi kalle det en oversiktlig og grei førerplass? Liggende speedometer var ganske vanlig den gangen, og bryter for vindusspyler satt øverst til venstre på dashbordet. Legg også merke til de rimelig digre rattet og den lange girspaken. Foto: Frank Williksen
Skal vi kalle det en oversiktlig og grei førerplass? Liggende speedometer var ganske vanlig den gangen, og bryter for vindusspyler satt øverst til venstre på dashbordet. Legg også merke til de rimelig digre rattet og den lange girspaken. Foto: Frank Williksen

Snudde på femøren

I 1970 var forhjulsdrift fortsatt noe som bare noen få syslet litt med, så også Datsun 1200 fulgte den gode, gamle oppskriften med motoren stående langsetter foran med drift på bakhjulene. På sommerføre fungerte dette naturligvis knirkefritt, og med den motorstyrken som var tilgjengelig, var risikoen for sladd på tørr vei fraværende.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På vinterføre stilte det seg noe annerledes – da ble plutselig kjøreegenskapene til dels morsomme, til dels overraskende og i hvert fall lite forutsigbare.

I rettferdighetens navn må det tilføyes at det tradisjonelle drivlinjekonseptet også hadde sine fordeler. For eksempel hadde Datsun 1200 en svingdiameter på imponerende beskjedne 8,2 meter; bilen snudde nesten på den berømte femøren.

Stakkars de som måtte sitte i baksetet her!

Rundt literen på mila

Motoren var en 1,2 liters 4-sylindret bensinmotor med 54 hk etter DIN-normen, som var vesentlig nærmere virkeligheten enn japanernes 69 SAE-hester... Om du synes 54 hk låter svært så beskjedent, så husk at bilen hadde en egenvekt på rolige 715 kg, så vekt/effekt-forholdet ble ikke så helt galt uansett. Datsun 1200 klarte da også 0-100 på 14,8 sekunder, noe som slett ikke var noen sinke i 1970, og toppfarten var oppgitt til 150 km/t.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Like imponert var jeg ikke over forbruket, som fabrikken selv oppga til et gjennomsnitt på oppunder 0,9 liter på mila, men som jeg nok erfarte heller vippet over literen.

Tålte ikke sola

Her var det ikke mye å hente av hverken sidestøtte eller lårstøtte. Men småpent, og med topunkts sikkerhetsbelte. (Fra brosjyre)
Her var det ikke mye å hente av hverken sidestøtte eller lårstøtte. Men småpent, og med topunkts sikkerhetsbelte. (Fra brosjyre)

Datsun 1200 hadde et utvendig design og et interiør de fleste syntes var bra. Plast var det flust med i bilen, og dessverre ble den noe skjemmet av at en del av plasten hadde svært diskutabel kvalitet. En virkelig flott sørlandssommerdag ble bilen stående parkert i stekende solskinn det meste (og varmeste) av dagen. Da jeg kom for å kjøre videre, var hele toppen av dashbordet bulket som småbølger på vannflaten i solgangsbris.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Panikk! Er bilen ødelagt? Nei da, den var ikke det. Forhandleren fikset problemet enkelt og greit, så bilen ble like fin, den. Men sannsynligvis dekket man senere til toppen av dashbordet på ekstra fine soldager!

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Verd å oppleve»

Importør og forhandler manglet såvisst ikke tro på eget produkt, skal vi dømme etter brosjyren kunder fikk med seg hos forhandleren i 1970:

«Datsun 1200 er en økonomisk, slitesterk og komfortabel 5-seter.

Ønsker De en bil med fremragende akselerasjon, høy toppfart og førsteklasses kjøreegenskaper kombinert med komfortabel avfjæring, behagelige seter og god plass – da er dette bilen for Dem.

Den robuste 1200 cc-motoren, som har 5-lagret veivaksel, utvikler 69 hk SAE. Usedvanlig gunstig forhold mellom vognvekt og hestekrefter (10,5 kg pr. hk), gir høy toppfart og en akselerasjon fra 0 til 80 på godt under 10 sekunder. Datsun 1200 er verd å oppleve – bak rattet! Kom inn for prøvekjøring.»

Bilselgerne visste altså å snakke opp produktene sine den gangen også. Noen ting har ikke forandret seg på alle disse årene.

Datsun: Snart er det 30 år siden de forsvant

Denne saken ble først publisert på Broom.no.