Derfor er nesten ingen biler «daukjørt» lenger

Det har skjedd mye under panseret på bilene de siste tiårene. Samtidig er også kvaliteten på drivstoff og smøremidler langt bedre. I sum gjør det at vi sjelden kommer over biler som er det vi lett folkelig kan kalle "daukjørt".
Det har skjedd mye under panseret på bilene de siste tiårene. Samtidig er også kvaliteten på drivstoff og smøremidler langt bedre. I sum gjør det at vi sjelden kommer over biler som er det vi lett folkelig kan kalle "daukjørt".
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skjer ikke bare for menn med hatt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Benny Christensen er Brooms bilekspert.

I "Spør Benny"-seksjonen på broom.no svarer han på alt som har med bil å gjøre.

Her er et av spørsmålene fra siste nettmøte:

Hei Benny. Før kunne man høre at en bil var daukjørt. Gjerne hvis en eldre mann hadde hatt den.

Og at med litt aktiv kjøring kunne man få den litt kvikkere igjen. Hva var greia?

Var det noe i det, og hva var det i så fall rent mekanisk? Hører ikke så mye om det nå for tiden. Mvh. Reidar

Benny svarer:

Heisann, Reidar – takk for morsomt og annerledes spørsmål.

Ja, dette med daukjøring var en ganske vanlig greie tidligere. Som du selv er inne på var det gjerne menn med hodeplagg, eller damer med håndveska hengende og dinglende på chokehendelen som man mente var overrepresentert i denne øvelsen. Det var ikke bare menn. Vi må jo ha litt likestilling.

Det handlet nok i veldig stor grad om kjøring på lavt turtall, kanskje kombinert med mye småkjøring slik at man hverken fikk opp motortemperatur eller fikk "blåst ut" av motoren. Bokstavelig talt. Sot, kondens, utforbrent bensin og andre avleiringer ble liggende inne i motoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

u har helt rett. Man hører ikke så mye om dette i dag. Det tror jeg har flere årsaker. Det viktigste er at tidligere hadde bilene stiftetenning og forgassere. Det ga ikke alltid optimal forbrenning sammenlignet med dagens datastyrte innsprøyting- og tenningsanlegg. I jakten på renere eksos og reduserte utslipp har forbrenningen i bilmotorer utvilsomt blitt mye mer effektiv.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det stilles i dag andre krav til både drivstoff og smøremidler som også avhjelper dette med avleiringer i motoren. For det var det en daukjørt motor var. Full av ulike avleiringer og da spesielt fastbrent sot.

Les også: Nå vil flere ha brukt dieselbil – mens elbilene taper

Kan forekomme fortsatt

Jeg har selv i tiden som bilmekaniker åpnet bilmotorer så fulle av sot at de ikke gikk som de skulle. Tykke lag med sot på ventiler og ventilseter gjorde at ventilene ikke lukket helt, med redusert kompresjonstrykk som følge. Igjengrodde eksoskanaler hjelper heller ikke og sotpartikler på stempeltoppen som glødet og ga feiltenning kunne være direkte ødeleggende for motoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ofte var dette komplett uforståelig for kunden. Vedkommende brukte jo bilen så lite og kjørte jo så pent og forsiktig når den ble brukt. Men det var jo nettopp det som var problemet ...

I dag er dette nærmest en saga blott, men det kan fortsatt skje.

Kanskje spesielt på dieselbiler. Igjen handler det om hyppige kaldstarter, mye småkjøring og mangel på få få skikkelig temperatur. Kanskje ikke først og fremst i motoren, men på partikkel-filteret. Slik at dette ikke tilstoppes av sot og avleiringer. Det brennes rent av seg selv ved høy nok temperatur.

Det kan nok skje at katalysatorer på bensinbiler tetter seg også, av samme årsak, men det er mer uvanlig.

Uansett; motorer trenger både å få kjørt seg litt med belastning og ikke minst å få gå skikkelig varme innimellom. Da unngår man daukjøring. Så det gamle trikset gjelder fortsatt.

Håper dette var oppklarende.

Stort arkiv

Alle spørsmål Benny svarer på, legger seg automatisk inn under de ulike bilmerkene her på broom.no.

Du kan også lese alle svarene i Spør Benny-seksjonen

Velkommen – og lykke til!

Les også: Må du gjøre dette ofte – da har du et problem

Saken ble først publisert på Broom.no