Bentley Continental GT får deg til å føle deg som James Bond

Hvordan topper man et besøk hos selveste Koenigsegg – en av de råeste, mest innovative og eksklusive bilprodusentene i verden? Jo, man tar selvsagt selve reisen i en splitter ny Bentley Continental GT.

Kanskje ikke så rart at jeg har sovet dårlig natten før avreise? Ble bare liggende å kikke i taket og tenke på hva som skal skje dagen etter.

Jeg er en av dem som trenger en kraftig alarm (gjerne flyalarm) for å våkne på morgenen. Men i dag spretter jeg opp før vekkerklokka har fått gi fra seg en pip.

På vei inn mot Oslo, vokser forventningene i takt med rushtrafikken.

Det hele startet med en SMS fra Christian Gottschalk – sjef for Bentley Norge – hvor han spør om jeg kan kjøre inn en splitter ny Continental GT for ham.

Om jeg kan?!

Tilfeldighetene vil ha det til at denne meldingen kommer like før jeg uansett skal ut på tidligere omtalte langtur til Ängelholm, der Koenigsegg holder til. En reise som Googlemaps forteller meg vil ta i overkant av seks timer hver vei, fra Vikersund.

Gåsehud

Nå kjører jeg inn mot Jaguar/Land Rover-forhandleren som Bentley enn så lenge deler lokaler med. Og foran inngangen står den. En mørkegrønn Continental GT– med beige skinn. Pris: Ca 3,5 millioner kroner!

Vanligvis er dette sånt man bare ser på en bilutstilling eller bak vinduet på en eksklusiv forhandler – og skulle ønske man fikk kjøre. Denne gangen står jeg her og vet at jeg og denne bilen skal ut på en skikkelig langtur sammen.

Et klassisk «klyp deg i armen»-øyeblikk – som gir meg gåsehud.

Les også: Broom-Vegard har vært på roadtrip i sin egen bil også

(Saken fortsetter under)

Det er vel lov å sikre seg et bilde med en bil av dette kaliberet. Her i Oslo – før turen går sørover.

Håndlaget

Det er noe høytidelig med å åpne dørene og sette seg inn i en Bentley. Nøkkelen ligger tungt i hånda, lukten av tykt skinn oser mot meg når jeg åpner døren – og i det den lukkes er det som om verden stenges ute. Nå er det bare meg og bilen.

Alt jeg ser på og alt jeg tar på utstråler eksklusivitet.

Et trykk på startknappen vekker V8-motoren, og stillheten brytes. 4-literen der framme brommer kraftig mens den «går seg til», og finner et lavere turtall.

Velkommen tilbake, gåsehud!

Stolt racinghistorie

Før vi legger i vei, la oss bare kjapt ta litt om historien bak dette britiske ikonet. Bentley feiret i fjor 100-årsjubileum. Det ble startet 18. januar av Walter Owen Bentley, bedre kjent som W.O. Bentley eller bare «W.O.»

Selv om mange nå kanskje først og fremst forbinder merket med luksus – var det på racerbanen de bygget opp merkevare sin.

Bare noen år etter oppstarten, i 1924, sto Bentley øverst på podiet på Le Mans. De to påfølgende årene gikk det ikke like bra. Bentley-bilene fullførte ikke en gang løpene.

Men så kom det fire år på rappen, der de var uslåelige. Fra 1927 til 1930 var de i en egen klasse. I 1929 tok de like godt første-, andre-, tredje- og fjerdeplassen!

Sånne prestasjoner blir det legendestatus av! Og etter seieren i 1930 trakk Bentley seg like godt fra motorsport. Been there, done that, liksom. De følte ikke at de hadde noe mer å bevise.

Les også: Tro det eller ei, dette var årets nedtur

(Saken fortsetter under)

Lyktene ser ut som de er laget av krystaller - og den enorme og forkrommede grillen levner liten tvil om hvilken bil dette er. Forskjellene fra forrige generasjon Continental GT er små.

Må være forsiktig

Bak rattet i Bentley Continental GT V8 er det lite som minner om racing. Men det er tross alt V8-utgaven. Kanskje den mest sporty utgaven du får av Continental GT. Lavere vekt enn W12-bilene – og med et herlig frekt lydbilde.

550 hk / 700 Nm sørger også for et sportslig fraspark. 0-100 km/t serveres på et sølvfat med te og småkaker på 4 sekunder blank. Sies det.

Jeg får nemlig ikke sjekke ut dette selv, enda. Beskjeden fra Christian er å være snill gutt den første halvdelen av turen – altså på vei til Ängelholm – og huske at bilen skal kjøres inn. Derfor skal jeg ikke presse turtallet for hardt.

Tro meg, det kreves monstermengder av selvdisiplin for å ikke la denne V8-eren synge i fistel.

Les også: Her går Broom-Vegard opp til eksamen – 24 år siden sist

(Saken fortsetter under)

Vi tok "gamleveien" inn til Sverige.

Merkelig mye dekkstøy

Jeg trøster meg med at jeg i stedet får sjekket grundig hva denne bilen faktisk duger til som Grand Tourer. Det ligger i navnet Continental GT – en bil man gjerne kan krysse kontinenter med.

Men helt i starten oppleves den ikke slik som jeg hadde håpet. Den har nemlig et ankepunkt: Dekkstøyen er høyere enn jeg hadde forventet. Trolig er forklaringen vinterdekkene. Men uansett er bakgrunnsstøyen mer påtrengende enn jeg setter pris på.

Lyden blir først påtrengende når man kommer opp i motorveihastigheter. Så lenge farten holdt seg rundt 80-90 km/t er det greit. Men fra 100 km/t og oppover tiltar lydnivået ganske mye. Og dette er en bil som gjerne kjører høy hastighet – og da skal det egentlig være tyst som graven i bilen.

Heldigvis er luftunderstellet fantastisk på «spise» ujevnheter i veien. Her er Continental GT virkelig i sitt ess. Det minner meg om turen til Vestlandet i fjor sommer i Bentley Bentayga. Jeg beskrev den som et flyvende teppe, og den beskrivelsen passer her, også. Foran meg på veien ser jeg at det er ujevnheter, men i det jeg kjører over dem, har de liksom forsvunnet.

Den enorme grillen der framme sluker inn luft. Men akkurat i dag, trengs det ikke. Motoren rusler i bedagelig tempo – uten å nærme seg rødmerkingen på turtelleren.

Les også: Så sliten ble Benny etter verdens lengste nettmøte

(Saken fortsetter under)

Komfortmaskin

Utenfor suser vi forbi kjente og kjære stoppesteder som Svinesund og Strømstad. Men det frister ikke å ta noen pauser nå. Jeg sitter i Bentley Continental GT-universet – og vil helst slippe å forholde meg til den virkelige verden.

Først ved ankomst Gøteborg blir det en liten pust i bakken.

Da får jeg også anledning til å ta bilen nærmere i øyensyn. Og for en bil dette er! Én ting er å se den stå parkert blant andre Bentleyer, Jaguarer eller Range Rovere hos forhandler. Det er når du den settes sammen med andre biler, at du virkelig skjønner hvor pen denne bilen er.

(Saken fortsetter under)

The Sound of silence burde egentlig passe Bentley Continental GT som hånd i hanske. Men testbilen med vinterdekk har overraskende mye dekkstøy.

Den nye fronten er lekker. Vi digger frontlysene – som ser ut som de er laget av krystaller – og den vulgære, glitrende grillen. Krom-nettingen i nedre del av fangeren er for mye, etter min smak. Men her er det Bling-faktor, enten du liker det eller ikke.

Hekken er mer anonym. Bentley-logoen, breie bakskjermer, ovale lykter og fire ovale enderør avslører imidlertid at dette er noe utenom det vanlige.

Pinlig berørt

Mens jeg står og kikker, merker jeg at det er flere som gjør akkurat det samme. De fleste forsøker å være diskret.

Jeg vet aldri helt hvordan jeg skal reagere på sånt. Skal du gå bort og prate? Smile og gi tommel opp? Late som ingenting?

Sånt gjør meg rett og slett litt brydd. Jeg får lyst å si «Fet bil, ikke sant?». Men det vil jo høres helt corny ut, hvis de tror jeg at eier den.

Det er lettere med ungene. De kommer bare rett bort og snakker med meg. De legger ikke skjul på entusiasmen. Litt senere kommer også en pappa bort, og spør og graver litt.

Les også: – Det er mange grunner til at dette er en dårlig idè

For en gadget!

Men jeg må videre. Det er langt igjen til Ängelholm. Det begynner å bli litt mørkere ute. Da kommer coupeen i Continental enda bedre til sin rett. Litt stemningsfull belysning er prikken over i-en. Det skinner og blinker i krom og lyssetting. For å gjøre det ekstra elegant, trykker jeg på screen-knappen, slik at hele infotainment-skjermen snurrer rundt.

På bensinstasjonene – når den står parkert ved siden av "vanlige" biler – skjønner du virkelig hvor spesiell bil dette er.

På den andre siden dukker det opp tre flotte analoge klokker i stedet. De viser temperatur, kompass og chronometer. Du trenger de ikke til noe som helst – de bare ser så forbasket bra ut (se hvordan det fungerer i videoen under).

Hvis du vil ha det enda mer minimalistisk, holder du screen-knappen inne i noen sekunder – så snur den rundt igjen, og den tredje visningen er rett og slett bare lister. Ingen lys, skjerm eller noe annet «dill».

Jeg ser kjapt etter en knapp for å kunne tåkelegge bilen bak, skyte passasjersetet ut gjennom taket – eller få fram maskingevær. Men det er visst ikke flere James Bond-triks på lager. Det trengs ikke heller. Hvor ofte har du egentlig en ondsinnet skurk som ønsker totalt verdensherredømme i nærheten?

(Saken fortsetter under)

Også Bentley har tatt steget inn i den moderne verden. Det betyr digitale instrumenter. Men heldigvis er speedometer og turteller designet slik at de er lettleste og med tradisjonell "klokkevisning".

Det blir ikke bedre

Det er først nå jeg begynner å tenke over hvor fantastiske setene er, også. Jeg har satt i timevis uten å ofre de en tanke, men nå er det akkurat som om kroppen min blir minnet mer på hvilken overlegen komfort de byr på.

Ikke fordi jeg trenger, men fordi jeg kan, setter jeg like godt i gang en god runde med massasje, også. På B&O-anlegget har spillelisten på Spotify overdøver lett dekkstøyen. Nå er det bare min reisekompis, Bruce Springsteen, som har ordet. En nedtonet utgave av «No surrender», sunget live i New Jersey i 1984.

Om det er bilen eller musikken som har mesteparten av skylden for at jeg får dagens gåsehud-hattrick vites ikke. Samme kan det være, livet blir ikke bedre enn dette!

Les også: – Dette er det sykeste jeg har opplevd

Fristende å bare kjøre videre

Ved ankomst Ängelsholm er det mørkt. Jeg har tatt noen omveier på slutten, bare fordi jeg ikke vil at turen skal ta slutt.

Også bensinlokket har detaljene i orden.

Jeg må minne meg på bakgrunnen for at jeg i det hele tatt er på denne roadtripen, for å ikke bare dundre videre mot det forgjettede land, der man finner noe som heter Autobahn. Da kunne jeg kanskje fått snuse på toppfarten, også. 318 km/t!

Det får bli en annen gang. Sent på kvelden ruller jeg opp foran inngangspartiet til Koenigsegg. Selve besøket her er forøvrig en annen historie!

Når jeg åpner bagasjerommet, slår det meg at dette er romslig. Her kan du få med deg ganske mye. Men at baksetene er mer til pynt, enn praktisk nytte, har jeg også rukket å slå fast.

De som kjøper denne bilen tipper jeg ikke kunne bry seg mindre. Dette er en ego-bil. Den kjøres enten alene – eller med noen du virkelig har lyst å ha med deg på tur. Ingen andre.

Når jeg legger meg, flyr tankene igjen. Særlig én ting gleder meg: På vei hjem har jeg fått beskjed om at jeg kan kjøre den ordentlig.

Les også: Joda, heftig sportsbil kan funke året rundt

Herlig lyd

Visste du at V8-eren i Continental GT er den som tåler høyest turtall av noen Bentley-motorer – gjennom historien – og skifter ikke før på 6.800 o/min.

Når du har satt bilen i det mest dynamisk oppsettet, og ikke minst, lagt den 8-trinns automatgirkassen i Sport-modus, skjer ting brennfort. Da kan du virkelig behandle GT-en din som en sportsbil.

Ja, du har skjønt det, hjemreisen er i gang. Allerede i løpet av den første timen har jeg rukket å fått blåse ut litt mye oppsamlet frustrasjon over å ikke kunne bruke høyrepedalen skikkelig på veien nedover.

(Saken fortsetter under)

Det går litt "suppe". Eller, ganske mye. Men kjøper du bil til 3,5 millioner bryr du deg nul og niks om den slags trivialiteter.

Jubel!

i Sportmodus sendes opptil 80 prosent av kreftene til bakhjulene – og det rekker jeg å juble høyt for en rekke ganger! Da kjennes bilen levende og med på leken. Ikke som en Porsche 911 eller BMW M6 – til det er den for stor og tung. Men morsom, likevel. Mye takket være et system som svært effektivt motvirker krenging. Det trengs i en bil på 2,2 tonn!

Det blir en rekke avbrudd fra den ganske monotome E6-en på vei hjem. Mest moro er det når jeg tar av mot Tanumshede. Et pittoresk område langs kysten i Bohuslän. Her er det små veier som snor seg inn og ut av kystlandskapet. Perfekt for testing av svingegenskaper.

Les også: 40-årskrisen? Ja takk, kom med den!

Jeg tok feil

Det er selvsagt ingen tvil om at W12-utgaven er sterkere. Den har 625 hk. Men klarer likevel 0-100 km/t bare 0,3 sekunder raskere enn bilen jeg kjører.

Full tank med blyfri 98! Det blir knappe 1.400 kroner, takk!

Vektfordelingen er akkurat lik som i W12-utgaven: 55 prosent foran, og 45 prosent bak. Men totalvekten er lavere i V8-eren. Alle som driver med bilsport kan fortelle deg at lavest mulig vekt er viktig. For bremsene, for hvor fort du kan ta svinger og for hvor fort bilen akselererer.

Og der og da, med Welshly Arms Legendary dundrende på stereoanlegget, innser jeg at jeg tok feil. Livet kunne faktisk bli bedre ...

Konklusjon? Det tror jeg du har gjettet allerede. En bil du ikke blir sliten av å kjøre, jevnlig gir deg gåsehud-verdig velbehag, har en turtallsvillig og herlig V8-motor – og et interiør så vakkert at det kunne vært skapt av noe guddommelig.

Du vil aldri at turen skal ta slutt i denne bilen – og du kan ikke få stort bedre kompliment som GT-bil enn det.

Vi er ferdige med innkjøringen av Bentley Continental GT V8. En heldig norsk eier kommer snart til å overta den – og trolig bli minst like glad i den som vi rakk å bli.

Saken er opprinnelig publisert på Broom.no