Kraftig fall i biltrafikken etter at de nye bommene kom

1. juni i fjor satt Oslo opp 54 nye bommer rundt indre by. Nå vet vi konsekvensene. Biltrafikken har falt med 6,8 prosent i dette området siden bommene ble satt opp.
1. juni i fjor satt Oslo opp 54 nye bommer rundt indre by. Nå vet vi konsekvensene. Biltrafikken har falt med 6,8 prosent i dette området siden bommene ble satt opp. Foto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

I sommer satte kommunen opp 54 nye bommer rundt Oslo sentrum. Nå er resultatet klart: Biltrafikken har sunket kraftig. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er veldig bra at biltrafikken går ned indre by. Utslippene går ned, samtidig med at det blir bedre framkommelighet for kollektivtrafikken, næringsliv og de som må bruke bil, sier miljøpolitisk talsperson i Oslo Arbeiderparti, Andreas Halse, til Dagsavisen.

1. juni i fjor satt kommunen opp 54 nye bomstasjoner i en ny ring rundt indre Oslo by som en del av Oslopakke 3 som ble vedtatt tverrpolitisk i 2017.

Bommene skulle sørge for at flere betalte bompenger, samtidig som takstene andre steder i byen gikk noe ned. Nå, et halvt år seinere foreligger resultatene for hvordan trafikkutviklingen har vært.

Les også: Kork på E18: Gi deg, Dale

Nedgang i sentrum

Gjennom den nye bomringen er trafikknedgangen på 6,8 fra høsten 2018 til høsten 2019. Tellingen for indre ring er gjort på seks steder, og - 6,8 prosent er ikke nødvendigvis et hundre prosent treffsikkert tall.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette viser at politikken virker. Vi skal fortsette denne omleggingen, sier Halse.

Den gamle bomringen, ofte kalt Osloringen, har sett en liten trafikkoppgang med + 0,6 prosent i vest og nord. Bomringen ved bygrensa har sett en nedgang på 0,5 prosent i vest, en trafikkøkning på 0,5 prosent i sør mot Follo og en nedgang på 4,8 prosent i nord. Tallene stammer fra Oslopakke 3-sekretariatet, og er en del av forarbeidet til reforhandlingen av Oslopakke 3 som starter seinere i januar.

Bomvei Foto: Dagsavisen
Bomvei Foto: Dagsavisen

– I den øvre delen av Groruddalen går gjennomgangstrafikken ned. Det kan virke som om flere romerikinger tar toget inn til byen. Det er litt mer interntrafikk i Groruddalen. Summen av dette er at trafikken i Groruddalen har gått litt ned, og det er bra, sier Halse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Miljøpolitisk talsperson i Oslo Ap Andreas Halse. Foto: Aslak Borgersrud

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forventer dere at trafikken skal gå ytterligere ned i åra som kommer?

– Litt, men ingenting kommer av seg selv. Det har vært en tøff politisk kamp for å få til disse endringene. Vi har et klart mål om at trafikken i Oslo skal bli utslippsfri og at det skal bli færre biler på veiene. Vi kommer til å gjøre enda mer for å få det til, som enda bedre kollektivtilbud og flere sykkelveier. Vi kan ikke lene oss tilbake nå og tro at resten går av seg selv, sier Halse.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Frp eller FNB?

Bystyrerepresentant for partiet Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB), Bjørn Revil, har ikke overraskende et annet syn på saken.

Miljøpolitisk talsperson i Oslo Ap Andreas Halse. Foto: Foto: ASLAK BORGERSRUD / Dagsavisen
Miljøpolitisk talsperson i Oslo Ap Andreas Halse. Foto: Foto: ASLAK BORGERSRUD / Dagsavisen

– Vi ser nå at det er en liten nedgang i bilkjøringen i sentrum, men vi vet ikke hvem det er som ikke lenger kjører bil. Det kan være at folk som har behov for bil, men som har dårlig økonomi som er rammet, mens de med god økonomi kjører som før. Det kan være en usosial effekt av byrådets bompengepolitikk, sier Revil, som også påpeker at de nye bomstasjonene burde vært ordentlig utredet slik at man hadde visst hvem det er som rammes hardest.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han knytter også nedgangen i biltrafikken til at mange butikker i Oslo sentrum sliter, som for eksempel den over 100 år gamle møbelbutikken A. Krosby, som i fjor varslet at de ville flytte ut av byen blant annet som følge av færre parkeringsplasser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Er det ikke fair at også folk som bor sentralt i Oslo betaler bompenger, og ikke bare folk i ytre by?

– Vi mener åpenbart at det mest rettferdige er om alle hadde betalt mindre bompenger. Jeg oppfatter det som en litt kunstig problemstilling. Jeg tror folk i stedet for å kjøre til sentrum for å handle nå kjører til et kjøpesenter utenfor byen i stedet. Det er ikke sikkert dette fører til mindre bilkjøring, men at sentrum blir et dødere sted. Hvis konsekvensen av at det er dyrt å kjøre til sentrum blir at folk i stedet kjører til Nordbysenteret i Sverige er det ikke bra, sier Revil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Snart dobles bompengene for elbiler i Oslo

Handling og besøk

Halse i Ap sier at omleggingen som skjer både i Oslo og i resten av Norge som en del av det grønne skiftet nødvendigvis vil føre til at noen deler av næringslivet vil merke dårligere vilkår, samtidig som andre deler av næringslivet vil blomstre.

– Tallene viser at det går bra for næringslivet i Oslo, og vi tiltrekker oss nye bedrifter og flere arbeidsplasser i sum. Og med en nedgang i biltrafikken betyr det også kortere reisetid når man skal levere en vare. Det blir enklere og raskere, og dermed billigere, sier Halse.

Han er ikke bekymret for at flere unngår sentrum når de skal handle, men i stedet tar bilen til et kjøpesenter utenfor sentrum.

– Vi har ingen tall som tyder på at det skjer. Mye av biltrafikken i Oslo handler ikke om å dra på shopping, men alt mulig annet. Nå ser vi at flere velger å droppe bilen og i stedet tar kollektiv eller sykkel når de skal besøke noen. Det er bra, sier Halse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Derfor sier Raymond nei til lavere bompenger og milliarder til kollektivtransport

Underfinansiering

Samtidig som at biltrafikken faller går nødvendigvis også inntektene kommunen får fra bilistene gjennom bommene ned. Oslopakke 3, der alle de store kollektisatsingene i byen ligger, er allerede underfinansiert. Det kan skape hodebry for politikerne.

– Det får vi løse etter hvert. Det viktigste er at utslippene går ned, sier Halse.

(Artikkelen er først publisert av Dagsavisen)