Bilparken i Oslo og Akershus tilsvarer hele Norges i 1968

Kirkegata, en septemberdag i 1963. Dagens ABC Nyheter sine lokaler er lenger ned i gaten på høyre side.
Kirkegata, en septemberdag i 1963. Dagens ABC Nyheter sine lokaler er lenger ned i gaten på høyre side. Foto: Oslo Museum
Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2018 var det like mange biler i Oslo og Akershus som det var biler i hele Norge i 1968. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1901 kom Petrus Scheltema Beduin med bil fra Nederland til Kristiania. Egentlig var han en syklist, vant flere priser, og var kjent som «Den flyvende hollender». Antakelig takket være at han var en av de første som brukte pneumatiske dekk.

Han fikk egentlig ikke lov til å kjøre utenfor Kristiania, men trosset reglene og kjørte bilen, en Panhard & Levassor med åtte hestekrefter, til Lærdal (han måtte få hjelp av noen ekte hester opp et par av bakkene).

Allerede da var det noen få biler i Norge. I 1895 lagde Hans Torgersen Vestby en bil med forbrenningsmotor og kjørte med den fra Strømmen til Kristiania, antakelig langs Gamle Strømsvei.

SSBs tall viser at det var to biler i Norge i 1899. I 1902 var det 10. I 1907 var tallet oppe i 70, i tillegg til 30 motorsykler. I 1912 fikk Norge sin første motorvognlov. I 1925 var det 38.000 personbiler og 25.000 lastebiler.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Eksplosjon av personbiler

I 1934 ble det innført import- og salgsrestriksjoner på personbiler på grunn av en forestilling om å beskytte norsk industri og at bilen var en umoralsk luksusartikkel. Dessuten var politikere bekymret for om veinettet kom til å tåle belastningen og så hen til Sverige der det var sprengt, i tillegg til en hel rekke andre argumenter.

Argumentene ble vanskelige å forsvare politisk etter hvert, overfor en bilbegjærende befolkning, og i 1960 falt restriksjonene.

(Artikkelen fortsetter under).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Karl Johan midt på 60-tallet. Meninger om biler midt i Oslo er delte. Uansett så har antallet biler i Oslo og omegn eksplodert siden den gangen. Foto: Norsk Teknisk Museum / Oslo Museum
Karl Johan midt på 60-tallet. Meninger om biler midt i Oslo er delte. Uansett så har antallet biler i Oslo og omegn eksplodert siden den gangen. Foto: Norsk Teknisk Museum / Oslo Museum

Det gjorde at bilparken eksploderte fra 225.000 personbiler til 620.000 mellom 1960 og 1968. Siden den gangen har økningen fortsatt. Bare i Oslo og Akershus er det registrert over 650.000 biler per 2018, altså flere enn i hele Norge den gangen!

– Hadde sett ille ut

– Oslos areal er relativt konstant. Derfor blir det svært synlig når det kommer såpass mange flere biler. De var allerede veldig synlige i bybildet på 60-tallet. Siden den gangen er flere gater avstengt, parkeringsplasser fjernet, hovedveier lagt under bakken og kollektivtilbudet bygd ut. I motsatt fall ville det nok ha blitt fullt for lenge siden, sier Kjell Werner Johansen, assisterende direktør i Transportøkonomisk institutt (TØI), til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da ville det ha sett ganske ille ut, både med tanke på framkommeligheten for kollektivtrafikken, for gående og for luftkvaliteten, sier han.

Han følger opp med en graf som viser at mellom 2007 og 2018 har befolkningen i Oslo økt med 23 prosent, kollektivreisende med 65 prosent samtidig som biltrafikken over bomringen har gått ned.

I fremtiden kan det bli vanskeligere å bygge ut enda mer veikapasitet i Oslo. Både på grunn av arealprisene og på grunn av at antall bompasseringer har begynt å synke siden 2007.

– Vi har bygget ut en del, særlig siden 90-tallet, som har holdt noe av utviklingen unna. Men på sikt, i takt med flere innbyggere, så øker verdien av arealene i byene dramatisk. Å sette av plass til både privat og offentlig parkering er i ferd med å bli svindyrt, både markedsøkonomisk og samfunnsøkonomisk, sier han, og viser til at garasjeplasspriser på godt over en halv million er normalt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under)

Færre bompasseringer kan gi problemer

Samtidig har bomringpasseringene sunket med 11 prosent, som på en annen side får konsekvenser. Nå er det planlagt nye kollektivsatsinger i Oslo, med nye T-bane-tunneler og togtunneler.

– Det blir ikke så lett å velte kostnaden over på bilistene denne gangen, ettersom det blir færre bompasseringer mens regningen for prosjektene skyter i været, sier han.

Johansen regner med det at i nær fremtid blir det en politisk debatt om hvor disse titalls milliardene skal hentes.

Det blir meningsløst med veiprosjekter for øke kapasiteten til og fra Oslo, sier han.

– Prosjekter som nye E18 har også andre formål, som å frigjøre arealer i Bærum og gi bedre plass for kollektivtrafikken og nye sykkelveier. Men kapasitetsøkende tiltak for å fjerne bilkøene inn til Oslo er meningsløst. De veiene munner jo ut i Oslo og hvor skal de bilene kjøre og parkere? Med mindre de skal bare kjøre gjennom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Én ny bil per én ny innbygger

I resten av landet blir det stadig flere biler. Siden 2008 har bilparken i Norge økt nesten nøyaktig med folketallet. Det er 558.000 flere personer og 555.000 flere personbiler I 2018. Altså én ny bil for hver ny innbygger.

– Vi har tatt inn «etterslepet» fra før 1960 og vel så det. Vi blir rikere, samtidig som bilene blir billigere. I Oslo-området vil det nok stoppe opp, men i resten av landet er det fortsatt god plass. Har du full tank eller fullt batteri kan du komme deg omtrent hvor som helst i landet. Det er en bevegelsesfrihet som er umulig å konkurrere med i distriktene, sier Johansen.

Folketeaterpassasjen, desember 1962. Der var det fullt av både kjørende, gående og parkerte biler. Foto: Arbeiderbladet / Oslo Museum
Folketeaterpassasjen, desember 1962. Der var det fullt av både kjørende, gående og parkerte biler. Foto: Arbeiderbladet / Oslo Museum

Kilder: SSB, TØI, Bilens integrasjon i det norske samfunnet (Nasjonalbiblioteket), Vegen og Samfunnet (Vegdirektoratet)