Barnearbeid, 24-timersdager og dødsulykker:Volvo vil vise hvor kobolten i elbil-batteriene kommer fra

Elbil-batterier bruker litium-ion-teknologi som krever råstoffet kobolt for å fungere. Rundt 70 prosent av verdens kjente kobolt-reserver finnes i Kongo. Deler av kobolt-industrien i landet er preget av menneskerettighetsbrudd, barnearbeid og dårlig sikkerhet i gruvene.

Amnesty International har kartlagt menneskerettighetsbrudd i kobolt-industrien i rapporten «This is what we die for».

– Minst 20 prosent av all kobolt i Kongo kommer fra såkalte håndverksgruver. Det er uregulerte gruver uten noen form for sikkerhet for arbeiderne. De krabber ned i lange, smale gruveganger 60-70 meter under bakken uten verneutstyr. De er gjerne barbeint med shorts, t-skjorte, caps og hodelykt på. Ingen vernesko, ingen hjelm, ingen munnbind, forteller politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal
i Amnesty Norge til ABC Nyheter.

I håndverksgruvene graver arbeiderne ut malm med hendene og rå menneskekraft.

– Situasjonen i gruvene er livsfarlig. Det skjer alvorlige ulykker og mennesker dør.

I tillegg skjer det barnearbeid der. Totalt anslår Amnesty at det er 40.000 barn tilknyttet gruveindustrien i Kongo. Flere av dem jobber med å utvinne kobolt.

– Vi har dokumentert at barn ned i 14-årsalderen går ned i disse mørke, smale gruvene og kommer opp igjen først 24 timer senere. Videre er det barn ned i 7-årsalderen med tilknytning til gruvene som jobber over bakken med å skille malm fra jorden som er grad opp fra bakken. Små barn bærer tunge sekker med malm rundt omkring.

Volvo: – Riktig å gjøre dette

Volvo lanserte nylig sin første helelektriske bilmodell, XC40 Recharge. Selskapet ønsker ikke å bruke leverandører av kobolt som bryter menneskerettigheter eller benytter seg av barnearbeid til batteriene i sin første elbilmodell.

I mars startet selskapet et pilotprosjekt med sin kinesiske underleverandør CATL for å teste ut blokkjedeteknologi som sporer nøyaktig hvor kobolten i elbil-batteriene kommer fra. Prosjektet har nå blitt standardpraksis hos Volvo.

– For det første er det riktig å gjøre dette, det å være ansvarlig og ikke utnytte noen. For det andre er det forretningsmessig et klokt valg, fordi det er dette våre kunder og forbrukere etterspør, sier innkjøpsansvarlig i Volvo Cars, Martina Buchhauser til Finansavisen.

Hun håper Volvos sporingsmodell med å vise hvor råmaterialene utvinnes og sørge for at skjer på en ansvarlig måte kan blir en bransjestandard for bilprodusenter.

Blokkjedeteknologien Volvo benytter seg av knytter hvert ledd i leverandørkjeden sammen i en digital lenke ved hjelp av kryptografi, slik at ingen transaksjoner kan endres uten at det blir oppdaget. I videoen under forklarer Volvo hvordan dette fungerer.

(Artikkelen fortsetter under)

Aktuelt: Ikke nok metaller til fornybarsatsing - må stole på Kina

Håper tiltaket kan bedre forholdene i Kongo

Amnesty synes det er positivt at deler av bilbransjen begynner å ta ansvar.

– Vi er positive til at et viktig og stort internasjonalt, velrenommert bilselskap som Volvo tar et skikkelig grep for å forsøke å spore kobolten de anvender. Vi mener dette er noe som kan bidra til å bedre forholdene på bakken i Kongo, sier politisk rådgiver Ekeløve-Slydal.

Organisasjonen mener ikke Volvo og andre bilprodusenter skal slutte å kjøpe kobolt fra Kongo, men heller gå aktivt inn å jobbe for å bedre arbeidsforholdene.

– De store internasjonale selskapene som bruker kobolt fra Kongo i sine produkter må gjøre en innsats for at det blir trygge forhold i gruvene, at de som arbeider der får en levelønn og at det ikke er knyttet barnearbeid til virksomheten.

Ekeløve-Slydal forteller at Amnesty har tett dialog med kongolesiske myndigheter om problemene i kobolt-industrien.

– De har ansvar for å ta vare på menneskerettighetene til sine innbyggere.

Les også: Rapport advarer mot miljøskader av fornybarsatsing

(Artikkelen fortsetter under)

Dette bildet fra 16. februar 2018 viser biter av rå kobolt etter første behandling på en fabrikk i Lubumbashi i Kongo. Herfra blir kobolten transportert ut av landet, hovedsaklig til Kina, for videre behandling og produksjon. Foto: Samir Tounsi / AFP/NTB scanpix

Flere store aktører på banen

I tillegg til kinesiske CATL er sørkoreanske LG Chem en viktig underleverandør av råmaterialer til Volvos bilproduksjon.

Volvo etablerte et blokkjede-samarbeid med CATL i vår. I høst gikk de inn i et større samarbeid med LG Chem i grupperingen Responsible Sourcing Blockchain Network (RSBN). Også IBM, Ford, Volkswagen, RCS Global og Huayou Cobalt er med i grupperingen som sporer råmaterialer ved hjelp av blokkjede-teknologi.

Med det har Volvo sikret blokkjede-sporing av kobolt levert til sine to største underleverandører, men systemene er ikke vanntette.

Manish Chawla leder IBMs arbeid i gruvesektoren. Han har tidligere uttalt følgende til nyhetsbyrået Reuters:

– Det finnes ingen idiotsikker metode, men vi må fortsette å få ballen til å rulle fremover og heve nivået av nøyaktighet. Blokkjede har vist seg å være en veldig effektiv teknologi til å heve standarden.

RCS Global har påpekt overfor Reuters at jo flere aktører som jobber som pådrivere for transparens og sporing i Kongos koboltindustri, jo enklere vil det være å få det til.

Med jevne mellomrom har Volvo egne utsendte i Kongo for å overvåke situasjonen.

Les også: Dette kreves for å elektrifisere et lands bilpark