Svakt statistisk grunnlag for å rettferdiggjøre strenge førerkortkrav for eldre

Sverre Gran (82) har fortsatt førerkortet, men tror han hadde blitt isolert og ensom dersom han skulle miste det. Han jobber utrettelig for å få fjernet obligatorisk helseattest for eldre over 80 år for at de skal få fornyet førerretten. – Jeg liker ikke å se folk bli tråkket på, sier Gran til ABC Nyheter.
Sverre Gran (82) har fortsatt førerkortet, men tror han hadde blitt isolert og ensom dersom han skulle miste det. Han jobber utrettelig for å få fjernet obligatorisk helseattest for eldre over 80 år for at de skal få fornyet førerretten. – Jeg liker ikke å se folk bli tråkket på, sier Gran til ABC Nyheter. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Danmark, Sverige og EU har konkludert med at det ikke er hensiktsmessig å kreve aldersbestemte helseattester for at eldre bilførere skal få fornyet førerkort. Likevel har Norge valgt å videreføre en slik ordning. 

Sverre Gran (82) og Morten Nordby (54) har i lengre tid kjempet en kamp mot det de mener er diskriminering av eldre med regler for fornyelse av førerkort. Begge er hjemhørende i Oppland fylke, og kom i kontakt med hverandre gjennom leserbrev i avisen.

De har begge skrevet leserinnlegg i en rekke aviser om saken, kommunisert med Helsedirektoratet og Trygg trafikk, vært på Stortinget, sendt inn høringssvar og latt seg intervjue i lokale og nasjonale medier.

I Norge ble regelverket for førerkort for eldre myknet opp i år. Etter en forskriftsendring 19. juni 2019 må eldre sjåfører fornye førerretten når de fyller 80 år ved å få en helseattest av fastlegen. Tidligere var «aldersgrensen» 75 år. Førerretten blir fornyet for inntil tre år av gangen, mot to år tidligere.

Gran og Nordby mener forskriftsendringen i juni var en viktig seier, men de har ingen planer om å slutte å engasjere seg i saken før aldersgrensen fjernes for godt

– Hvor mange ulykker mener staten å hundre for å berettige ett sertifikattap? I vanlig rettspleie har vi rettssikkerhetsprinsippet som blant annet innebærer at du er uskyldig til det motsatte er bevist. Men ikke her, sier Sverre Gran til ABC Nyheter.

ABC Nyheter har tidligere skrevet om eldre som har fått førerretten anbefalt inndratt på feilaktig grunnlag, og motstanden mot de kognitive testene som ofte brukes av fastleger i prosessen.

Les artikkelen her: Legen mente Bjørn ikke lenger burde kjøre bil: – En kalddusj

Fakta om helseattesten:

  • Krav til helseattest for alle over 80 år ble innført i juni 2019 og innebærer at bilførere som har fylt 80 år, etter undersøkelse av lege kan få helseattest med gyldighet inntil 3 år.
  • Helseattesten skal gi opplysninger om en rekke helseforhold: Syn, hørsel, kognitiv svekkelse, nevrologisk sykdom, epilepsi eller epilepsiliknende sykdom, bevissthetstap eller bevissthetsforstyrrelse, søvnsykdom, hjerte- karsykdom, psykisk lidelse, bruk av legemidler, respirasjonssvikt, nyresykdom og om det foreligger svekket førlighet.
  • Leger, optikere og psykologer har, etter helsepersonelloven §34, plikt til å melde fra til Fylkesmannen om personer som ikke fyller helsekrav til å inneha førerkort, dersom helsesvekkelsen antas å vare mer enn seks måneder. Meldeplikten gjelder uavhengig av om det er krav til helseattest ved bestemte aldersgrenser.
  • Bilføreren har det primære ansvaret for å vurdere at hun/han fyller helsekravene og er skikket til å kjøre bil, jf. vegtrafikkloven § 21. Etter førerkortforskriften vedlegg 1 § 2 har førerkortinnehaver plikt til å oppsøke lege før videre kjøring, dersom han eller hun er i tvil om helsekravet er oppfylt.

Kilde: Helsedirektoratet

Hadde blitt fullstendig isolert uten førerkortet

Sverre Grans (82) engasjement for førerkortsaken er kjent langt inn på Stortinget og i departementene. Han nekter å gi seg før eldre slipper særbehandling. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Sverre Grans (82) engasjement for førerkortsaken er kjent langt inn på Stortinget og i departementene. Han nekter å gi seg før eldre slipper særbehandling. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Undersøkelser Transportøkonomisk Institutt (TØI) har gjort om eldres mobilitet viser at de opplever at det å bli uten bil gjør det vanskeligere å gjøre daglige aktiviteter. Gran mener det å frata et menneske et førerkort er et så viktig inngrep i et noens liv at det bør være svært høy terskel for å gjøre det.

– For eldre som bor i distriktene er det gjerne store avstander og ikke noe kollektivtrafikk. Hvis man skal ha mulighet til kontakt med andre, forholde seg til å reise på butikken og det sosiale livet alle andre tar som en selvfølge, så innebærer det at man er hundre prosent avhengig av egen transport. Hvis jeg hadde mistet lappen hadde jeg blitt fullstendig isolert, sier Gran, som er bosatt i Gausdal i Oppland.

Han forteller om jevnaldrende venner og bekjente som blir isolerte og deprimerte ved tap av sine førerkort.

– Det er egentlig snakk om kost-nytte-effekt. Er det verdt å ødelegge livskvaliteten og øke selvmordsrisikoen blant eldre mennesker for å kanskje hindre ulykker? Statistikken sier noe annet.

Eldre utgjør en langt lavere trafikkrisiko enn tidligere

TØI-forsker Rune Elvik påpeker at sikkerhetsrisikoen blant eldre førere har falt med årene.

– Risikoberegninger på grunnlag av de første reisevaneundersøkelsene tydet på at eldre førere hadde mye høyere personskaderisiko i trafikken enn andre førere. Slik er det ikke lenger. I dag har førere som er 65 år eller eldre knapt nok høyere risiko enn andre førere, skriver Elvik i en artikkel fra 2016 i TØI-bladet Samferdsel.

I 1992 hadde førere over 65 år 70 prosent høyere personskaderisiko i trafikken enn yngre sjåfører. I 2014 var denne forskjellen redusert til 4 prosent grunnet en rekke ulike faktorer, ifølge Elvik. Ulykkesstatisikken viser imidlertid en økt risiko fra 80 år og oppover.

Generelt har det vært en nedgang i antall trafikkdrepte i Norge på nesten 80 prosent på 45 år samtidig som trafikken er mer enn firedoblet. Risikoen for antall drepte per kjøretøykilometer er redusert med 95 prosent, ifølge en TØI-rapport.

Dødsfall og hardt skadde i trafikken de siste ti årene:

  • Mellom 2008 og 2018 har 1788 mennesker mistet livet i trafikkulykker i Norge.
  • 227 av disse var over 75 år gamle, tilsvarende 12,7 prosent. 95 av disse var bilførere da ulykken intraff.
  • Flest omkomne var det i aldersgruppen 45-64 år med 498 omkomne, tilsvarende 27,9 prosent. 238 av disse var bilførere da ulykken inntraff.
  • Også mange unge dør i trafikken. 438 av de omkomne var under 25 år, tilsvarende 24,5 prosent. 186 av disse var bilførere da ulykken inntraff.
  • Mellom 2008 og 2018 har 7689 mennesker blitt hardt skadd i trafikkulykker i Norge.
  • 551 av disse var over 75 år gamle, tilsvarende 7,1 prosent. 215 av disse var bilførere da ulykken inntraff.
  • Flest hardt skadde var det i aldersgruppen 25-44 år med 2239 skadde, tilsvarende 29,1 prosent. 997 av disse var bilførere da ulykken inntraff.
  • Også mange unge blir skadd i trafikken. 2178 av de hardt skadde var under 25 år gamle, tilsvarende 28,3 prosent. 589 av disse var bilførere da ulykken inntraff.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Studier viser at det ikke er grunnlag for aldersgrense

En dansk studie publisert i 2015 kartla bestemmelser og rutiner for helsekontroll av eldre sjåfører i en rekke land. Studien konkluderte med at det ikke fantes bevis for positive effekter på trafikksikkerheten av aldersbaserte tester. 1. juli 2017 avviklet Danmark sin ordning hvor sjåfører over 75 år var nødt til å få helseattest fra legen for å fornye førerkortet sitt.

Andre sammenlignbare land som Sverige og Tyskland har heller ingen aldersbestemte krav for fornyelse av førerretten. Da innføring av en slik ordning ble diskutert i Tyskland i 2017, avviste daværende samferdselsminister Alexander Dobrindt (CSU) at det var aktuelt.

– Vår statistikk viser at eldre mennesker er betydelig mindre innblandet i store ulykker enn andre bilførere. Om noen kjører sikkert med bil er ikke avhengig av fødselsdatoen. Det blir ikke aktuelt med en pliktig førerkorttest for eldre fra meg, sa statsråden til den tyske avisen Bild am Sonntag.

En svensk studie publisert gjennomført av Transportstyrelsen i desember 2018 konkluderte med at det ikke er grunnlag for å innføre helseattest for eldre bilførere i Sverige. En EU-rapport fra desember 2016 kom fram til samme konklusjon.

Alle disse studiene ble også vektlagt i en utredning gjennomført av Helsedirektoratet og Vegdirektoratet tidligere i år, som anbefalte å enten heve aldersgrensen til 80 år eller høyere, eller å fjerne kravet om helseattest helt og erstatte det med egenerklæring. Myndighetene valgte det første alternativet.

Store kostnader for samfunnet

Morten Nordby påpeker at når eldre blir dyttet ut a bilene sine og blir myke trafikanter i større grad, har de større risiko for å dø som gående og syklende i trafikken enn de hadde bak rattet. Det konkluderte også Statens vegvesen med i en rapport fra 2011.

– Da virker det mot sin hensikt å frata eldre førerkortet, sier Nordby til ABC Nyheter.

(Artikkelen fortsetter under)

Morten Nordby (54) jobber som grunnskolelærer på Lillehammer. Han reagerte instinktiv på urettferdigheten da han hørte om førerkortkravene for eldre for fire år siden, og har siden det brukt mye tid på å sette seg inn i tall og statistikk knyttet til temaet. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Morten Nordby (54) jobber som grunnskolelærer på Lillehammer. Han reagerte instinktiv på urettferdigheten da han hørte om førerkortkravene for eldre for fire år siden, og har siden det brukt mye tid på å sette seg inn i tall og statistikk knyttet til temaet. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Videre påpeker han at det ved tap av førerretten blir mer sannsynlig at eldre må under kommunal omsorg.

– Tap av førerkort kan dramatisere og eskalere depresjon og andre psykiske forhold hos eldre, og gjør det vanskeligere å klare seg hjemme lenge. Hver enkelt person som kommer for tidlig under kommunal omsorg fører til en merutgift på rundt 250.000 kroner per år per person for det offentlige, sier Nordby til ABC Nyheter.

Samtidig brukes det store ressurser hos landets fastleger på arbeid med helseattester til bilførere over 80 år. Helsedirektoratet anslår at i underkant av 45.000 eldre over 80 år må få helseattester hvert år fordelt på 4800 fastleger.

Les også: Forsker vil ha kampanjer mot aldersdiskriminering

– Vi vil ha likebehandling og respekt til den dagen vi dør

Nordby mener den norske ordningen fører til en særbehandling av eldre som gruppe utifra sviktende statistikk.

– Statistikken er ikke justert for manglende kjøreopplæring av eldre etter krigen, importrestriksjoner på bil, biltype og eldres lavere tåleevne. De blir en del av sin egen statistikk hvis de krasjer. Dessuten blir tallmaterialet veldig lite til slutt.

Sverre Gran er opptatt av at hans aldersgruppe skal behandles likt med alle andre.

– Vi vil ha likebehandling og respekt til den dagen vi dør. Den dagen vi føler at vi ikke kan kjøre bil lenger, så kan vi trekke inn årene selv slik eldre er tiltrodd å gjøre i Danmark, Sverige og Tyskland, sier han til ABC Nyheter.

– Hvorfor har du så stort engasjement for denne saken?

– Jeg liker ikke å se folk bli tråkka på. Det har jeg aldri likt.

Dale: – Vil følge utviklingen nøye

Ifølge Samferdselsdepartementet er det ikke aktuelt å gjøre endringer i regelverket for førerkort for eldre på nåværende tidspunkt fordi det ble gjort endringer senest i juni.

– Det var viktig for oss å få myknet opp regelverket som ble oppfattet som urimelig, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) til ABC Nyheter.

Det var grunnen til at regjeringen bestilte en utredning fra Vegdirektoratet og Helsedirektoratet om ulike alternativer til aldersgrensen på 75 år for obligatorisk helseattest ved fornyelse av førerkort.

– Vi valgte i denne omgang å følge den felles faglige tilrådingen fra direktoratene, og aldersgrensen ble derfor hevet til 80 år fra 19. juni i år. Vi vil følge utviklingen nøye på om det nye oppmykede tiltaket gir god nok effekt, sier Dale.

Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) påpeker at det nye regelverket fra juni i år har gjort det enklere for eldre bilførere.

– Mener eldreministeren systemet vi har i dag hvor bilførere over 80 år må få helseattest for å beholde førerretten er god politikk?

– Jeg mener det er god politikk å sørge for at de som har førerkort er skikket til å kjøre uansett alder. Det handler om sikkerhet for den det gjelder og for andre. Eldre er friskere enn tidligere, og flere eldre har lang erfaring med å kjøre bil. Derfor har vi tilpasset regelverket etter dagens situasjon, sier Sylvi Listhaug til ABC Nyheter.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært