Tredje største saltbruk noensinne: – Potensiale for forbedring

Vintersesongen ble det bruk 241.000 tonn salt på norske veier. Det er den tredje største bruken som er målt, men likevel en fjerdedel mindre enn mengden som ble brukt i rekordsesongen 2017/2018.

– Det er positivt at saltbruken går ned fra sesongen før. Det var forventet fordi denne vinteren var mildere enn den foregående. Vi håper og forventer at en del av de tiltakene vi har satt i gang fører til en lavere saltbruk, sier sjefsingeniør Kai Rune Lysbakken i Vegdirektoratet til ABC Nyheter.

Statens vegvesen ønsker å begrense saltbruken fordi det fører til lokale miljøskader og korrosjon på biler og veiutstyr. Vegetasjon langs saltete veier kan ta skade, og saltet kan forurense innsjøer, overflatevann og grunnvann i nærheten av saltede veier. Biler og veiutstyr kan ruste raskere ved eksponering mot veisalt.

Trenden de siste tyve årene er at saltbruken i vintersesongen øker. Grafen nedenfor viser utviklingen år for år siden 1994/1995.

Aktuelt: Vi salter veiene for mye

(Artikkelen fortsetter under)

Saltbruken i Norge har hatt en jevn økning fra midten av 90-tallet og frem til i dag. Selv om saltbruken for 2018/2019 går betydelig ned fra rekordsesongen 2017/2018, er det fremdeles det året det ble brukt tredje mest salt på veiene. Foto: Statens vegvesen

Tiltak for lavere saltbruk

Statens vegvesen har drevet forskningsarbeid i en årrekke, blant annet i samarbeid med de andre nordiske landene og NTNU, for å finne ut mer om konsekvensene av salting, hvilke tiltak som kan brukes for å minimere bruken, o hva slags utstyr og metoder som egner seg best for å oppnå trafikksikre veier med minst mulig miljøskade.

– Vi har iverksatt mange tiltak gjennom flere år. Vi har fått strengere og tydeligere retningslinjer i kontrakter til entreprenørene for bruk av salt. Vi stiller krav til kompetanse og opplæring for de som skal salte veiene. I tillegg er det nå strengere krav til entreprenører om å dokumentere saltbruken, sier Lysbakken i Vegdirektoratet.

I tillegg gjorde Vegvesenet en endring i oppgjørsform til entreprenørene som skal stimulere til mer rett bruk av strømidler generelt.

Digitalt førerkort er ikke nødvendigvis gyldig som legitimasjon

LES SAKEN

Ikke et trendskifte

På tross av de mange tiltakene representerer ikke vintersesongens tall et trendskifte. Selv om det er en nedgang fra året før, er det den tredje høyeste saltbruken som er målt for en vintersesong.

Det er flere grunner til at saltbruken fortsetter å øke, selv om Vegvesenet innfører tiltak.

– Det er en viss økning i veinettet som saltes. Det er flere veier som saltes i overgangsperioder med temperaturvekslinger rundt 0 grader. Vi opplever at vi får flere perioder der det brukes salt på flere typer veier. Oppsummert så øker saltbruken utifra en del kjente faktorer. Men det har økt mer en faktorene skulle tilsi, så det er definitivt potensiale for forbedring sier Lysbakken.

– Det ble saltet fire ganger så mye sist sesong som i 1995/1996. Er det naturlig at økningen er så stor på 25 år? spør ABC Nyheter.

– Går vi helt tilbake til 1995 så andelen av veinettet som ble saltet mindre. Trafikken har vokst siden da, sammen med krav og forventninger om trafikksikkerhet.

Juks avdekket ved bilverksted i Sandefjord – godkjenning for 170 biler trekkes tilbake

LES SAKEN

Ikke nødvendigvis verre for miljøet

Vegdirektoratets sjefsingeniør understreker imidlertid at selv om den totale mengden salt øker, betyr ikke det nødvendigvis at miljøskadene blir verre, ettersom det er snakk om lokale miljøproblemer.

– Miljøeffektene er et særlig viktig hensyn for statens vegvesen. Vi ønsker ikke å påføre naturen unødig skade.

Lysbakken sier den strekningsvise bruken av veisalt er mer interessant i et miljøperspektiv enn totalbruken.

– Om saltbruken er høy på en enkelt strekning blir miljøbelastningen høy for den nærliggende naturen. Men om vi ser at saltbruken har økt fordi vi har økt antall kilometer med saltet vei, så er ikke det ensbetydende med at miljøutfordringene øker.

Vegvesenet bruker klimavennlig asfalt for å nå klimamål

LES SAKEN