Illustrasjonsfoto fra trafikken i Stockholm. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Minst 15.000 feilbygde svinger på svenske veier
Tusenvis av svenske veier har så store mangler at de kan være trafikkfarlige.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det går fram av en ny, omfattende gransking som er gjennomført av SVTs «Uppdrag granskning» av 26 prosent av det statlige svenske veinettet.
2.600 mil med risikoveier
Ifølge den nye undersøkelsen kan så mye som 2.600 mil på svenske veier være berørt av feilkonstruerte veier. Flere av disse veistrekningene er ulykkesbelastede og mangler blant annet midtdelere.
– Utfordringen er at vi har et veldig gammelt veinett, og der finnes det svinger som er konstruert på en annerledes måte. Skulle vi ha bygd disse veiene i dag, ville det ikke sett slik ut, bekrefter Maria Krafft, trafikksikkerhetsdirektør i det svenske Trafikverket, til SVT.
Les også: Fotobokser redder liv, men er politisk omstrid
For krevende for sjåførene
Ifølge kartleggingen som «Uppdrag granskning» har gjennomført, er over 15.000 svinger på svenske veier for krevende for sjåførene innenfor den tillatte hastigheten på stedet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTil sammen 15.844 kontrollerte svinger er utformet slik at det er vanskelig å holde bilen på veien innenfor den skiltede fartsgrensen.
Selv om de svenske veimyndighetene er klar over problemet, står ikke utbedring av feilkonstruerte svinger øverst på prioriteringslisten innen samferdsel.
– Har ikke høyest prioritet
– Poenget er at sammenlignet med andre sikkerhetsutfordringer, så er ikke dette høyest prioritert. Det er andre oppgaver vi må gjøre først, sier trafikksikkerhetsdirektøren i Sverige.
SVT har gått igjennom flere trafikkulykker på svenske veier de senere årene, og har påvist at svingene på ulykkessteder har vært feilaktig utformet ut i fra dagens krav. I ett av tilfellene var fartsgrensen 90 km/t, mens den egentlig ikke burde vært høyere enn 60 km/t.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Mye farligere
Flere trafikkulykker kunne trolig vært unngått dersom veiene var riktig konstruert i forhold og den tillatte hastigheten var satt lavere. Illustrasjonsfoto: NTB/Scanpix
I situasjoner hvor det stilles store krav til sjåføren, som ved krevende føreforhold, dyr som springer ut i veien, feilbedømming av fart, motgående trafikk som er feilplassert eller ved krevende lysforhold, vil sjåføren få dårligere marginer til å reagere enn under normale omstendigheter og veier med riktig standard.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det blir mye farligere. Spesielt når det er glatt, så øker risikoen kraftig for at kjøretøyet kan gli ut til siden. Ved tørr asfalt øker risikoen for velt og rundkast, spesielt for tunge kjøretøy som busser og lastebiler med høyt tyngdepunkt, sier Johan Granlund, sivilingeniør og veiekspert, til Uppdrag granskning.
Norsk kartlegging
Ifølge en kartlegging Statens vegvesen startet i 2005, ble det foretatt dybdeanalyser av samtlige dødsulykker på norske veier, for å få mer informasjon om årsakssammenhenger ved ulykker.
Fra 1 januar 2019 er det opprettet en nasjonal ulykkesanalysegruppe som analyserer alle dødsulykker i vegtrafikken i Norge for å finne fram til forhold som kan ha vært medvirkende til at ulykken skjedde, og at den fikk et alvorlig utfall.
Her kan du lese dybdeanalysene over dødsulykker ved alle Vegvesenets regioner.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Ulykkesrisikoen øker
Ifølge forsker ved Transportøkonomisk Institutt, Rune Elvik, ble virkning av overhøyde på ulykker undersøkt i Norge i 1998 og 2006, og senere presentert i Trafikksikkerhetshåndboken.
– Da fant man økende ulykkesrisiko med økende overhøyde i forhold til vedlikeholdsstandarden. I undersøkelsen som ble gjennomført av Christensen & Ragnøy i 2006 inngår ulykker på strekninger og i kurver. Ulykkesrisikoen øker med 0,95 prosent når tverrfallet økes med ett prosentpoeng, ifølge Elvik.
