– Dette misunner jeg deg, Røkke!

Brooms redaksjonssjef, Vegard Møller Johnsen, har vært i England og fått prøve Ford GT. Superbilen er produsert i et begrenset opplag, og man må søke om å få lov til å kjøpe den. I Norge er Kjell-Inge Røkke én av kun to som har fått innvilget søknaden ...
Brooms redaksjonssjef, Vegard Møller Johnsen, har vært i England og fått prøve Ford GT. Superbilen er produsert i et begrenset opplag, og man må søke om å få lov til å kjøpe den. I Norge er Kjell-Inge Røkke én av kun to som har fått innvilget søknaden ...

Vi kjører bilen du må søke om å få lov til å kjøpe.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CUMBRIAN, ENGLAND (BROOM/TV 2): Langt ute på landsbygda i Nord-England, ofte nedtynget av regn og tåke, har Ford sitt M-Sport-senter – vuggen til mye av motorsport-satsningen deres. Her jobber det over 200 mennesker, som gjør alt de kan for at bilene deres skal kjøre raskest mulig.

De fleste tusler rundt i slitte, blå kjeledresser, og ser ut som de jobber på et bakgårdsverksted. Men i realiteten er at det er få som vet mer om å utvikle racingbiler, enn man gjør her.

Det er ikke småtteri de har stablet på beina gjennom årene.

Nå sist kan de blant annet vise til sjåførmesterskapet i WRC både i 2017 og 2018. Men de har mye mer enn det på samvittigheten. Inne i pokalrommet er det stappfullt. En rekke suksessbiler står også utstilt. Colin McRae har sågar fått et eget TV-spill oppkalt etter seg.

Det omtales gjerne som å ha ”Pedigree”, på engelsk. Det er vanskelig å oversette, men kan kanskje best beskrives som å ha tyngde i det du driver med. Og Ford er en tungvekter i motorsport.

Personlig synes jeg faktisk også at de har den aller mest spennende racinghistorien av alle. Og som et resultat av nettopp den historien – som skjedde tilbake på 60-tallet – får jeg nå kjøre en av bilene jeg har hatt på ønskelista siden jeg så den bli avduket for over to år siden.

Les også : Røkke hadde den eneste i Norge – før denne kom!

Ford GT kan minne litt om et romskip. Her har man vært helt kompromissløse – med aerodynamikk som det aller viktigste premisset.
Ford GT kan minne litt om et romskip. Her har man vært helt kompromissløse – med aerodynamikk som det aller viktigste premisset.

Ferrari og Ford

Men litt historie, først. For den er verdt å fortelle om. På starten av 60-tallet var Ferrari overlegne i 24-timersløpet på Le Mans. Dette var ikke bare verdens største bilrace – men ble regnet av mange som det største idrettsarrangementet på kloden.

Skulle du være sjef i motorsport, var det her du fikk mest kred. Kanskje ikke så rart. For du får ikke satt en bil på så mye tøffere utfordring enn å dundre rundt så fort det bare går – i 24 timer i strekk.

Ferrari-sjefen, Enzo Ferrari, la veldig mye prestisje i motorsporten. Så mye, faktisk, at det gikk utover økonomien til det italienske bilmerket. Og her kommer Ford inn i bildet.

Les også: Her får han en helt unik bilopplevelse

Trakk seg i siste liten

Henry Ford II hadde overtatt sjefsstolen etter sin far. Og et økonomisk haltende Ferrari, ble ansett for et passende bytte for oppkjøp. Partene kom da også langt i å få til akkurat det.

Så langt at Henry Ford II og hans advokater i 1963 dro fra USA til Maranello for å skrive under på oppkjøpet.

Men i siste liten sa Enzo plutselig ”No!”. Det utslagsgivende var at Ford også skulle få kontroll over motorsportsatsningen. Det punktet var ikke aktuelt for Ferrari-faderen å godta.

Historiene har vært flere om hvordan oppbruddet skjedde. En sier at Enzo sa at han måtte ut en tur – bare for å gå og aldri komme tilbake. Andre sier at han sa nei til kontrakten, og gikk.

Uansett hvordan del foregikk, ble resultatet det samme: Ford dro tilbake til Detroit uten Ferrari-merkevaren i bagasjen. Og Henry Ford II var rasende.

Han hadde ingen intensjon om å la seg bli ydmyket av Enzo. Og som straff for å trekke seg i siste øyeblikk, skulle Ford slå tilbake der han visste at det ville såre Enzo mest. På racerbanen. På Le Mans.

Les også : Le Mans: Her skjedde historiens verste racingulykke

Denne karen ble headhuntet til Ford, for å være med å utvikle en racerbil som kunne sette Ferrari på plass i Le Mans: Carrol Shelby.
Denne karen ble headhuntet til Ford, for å være med å utvikle en racerbil som kunne sette Ferrari på plass i Le Mans: Carrol Shelby.

Hentet legende

Planen var enkel den: Bygge en racerbil – dra til Frankrike og gruse Ferrari. Ta med pokalen hjem, kanskje sende en spydig melding til Ferrari-sjefen i et TV-intervju – og la det være med det.

Men hvis det var enkelt å slå Ferrari, ville selvsagt noen gjort det for lengst. Og Ford fikk raskt erfare at å vinne Le Mans ikke er noe du bare kan bestemme deg for. Det koster. Penger. Tid. Blod. Ja, til og med liv.

Ford fikk med seg selveste Carrol Shelby på laget. En mann som både bygde og kjørte racerbiler med sterke resultater.

Det er ikke lett å plutselig skulle bygge en racerbil som skal kunne tukte selveste Ferrari. GT40 møtte på mange utfordringer.
Det er ikke lett å plutselig skulle bygge en racerbil som skal kunne tukte selveste Ferrari. GT40 møtte på mange utfordringer.

Shelby på sin side fikk med seg racerføreren Ken Miles. De to ledet arbeidet med å bygge Ford GT40. Bilen fikk forøvrig navnet fordi den var bare 40 tommer høy. V8-motor sørget for voldsomme krefter. Ford ante konturene av noe stort.

Les også : Krasj på racerbanen: – Dette er dessverre ikke uvanlig

Ny nedtur

Allerede året etter det smertefulle møtet med Ferrari var bilen klar. Men racet ble ikke noen god opplevelse. Ferrari banket inn en trippelseier. De ydmyket både Ford og de andre konkurrentene. Ford tuslet tilbake til USA med halen mellom beina. Ingen av de tre bilene som deltok, fullførte løpet.

Det var imidlertid ett lyspunkt. De satte nemlig ny banerekord - med tiden 3:49.4. Et lite tegn på hva denne bilen var i stand til, når alt stemte.

Og Henry Ford II var ikke typen som ga seg så lett. Han spyttet mer penger inn i prosjektet sitt. I 1965 var Ford på startstreken, igjen. Flere biler, denne gangen. Mer tid til utvikling, gjorde også at bilene var langt bedre rustet til å stå løpet ut. Nå skulle Henry få sin hevn.

Skuffelsen ble naturligvis stor, da det endte med en ny, stor nedtur. Ikke en eneste av bilene fullførte.

Les også : – Plutselig var det slutt på veien – så smeller det

24-timersløpet i Le Mans regnes fortsatt som det råeste bilracet i verden – og samler opp mot 260.000 tilskuere.
24-timersløpet i Le Mans regnes fortsatt som det råeste bilracet i verden – og samler opp mot 260.000 tilskuere.

Så kom hevnen

Historien kunne endt der. Ford hadde allerede investert enorme summer i bilen – og blitt ydmyket to ganger på rad. Kanskje det var på tide å innse at Ferrari ikke kunne slås?

Heldigvis var Henry Ford II av en annen oppfatning. Han ga gass videre. I 1966 stilte de til start, igjen. Denne gangen med 12 biler!

Løpet var lenge spennende. Ferrari og Ford knivet i teten. Men etter hvert ble det klart at den nye GT40-en var et råskinn. Gjennom dagen, gjennom natten. Miles var dessuten i kjempeslag. Han imponerte stort, etter en vanskelig start. I løpet av løpet satte han flere rekordsterke rundetider.

Og da 24 timer var unnagjort – var det Ford som dundret først over målstreken – og inn i historiebøkene. De tok like godt første-, andre- og tredjeplass.

Les også : Denne gamle Forden satte auksjonsrekord

Det ble ingen enkel start for Ford GT40. Men allerede første gangen den var med på 24-timersløpet i Le Mans, satte den banerekord.
Det ble ingen enkel start for Ford GT40. Men allerede første gangen den var med på 24-timersløpet i Le Mans, satte den banerekord.

Tragiske slutt

Ford hadde endelig fått sin hevn – men GT40 ga seg ikke med det. Den gjentok bragden de neste TRE årene! I tillegg var den en suksess på en rekke andre racingbaner. Blant annet Daytona.

Ford hadde slått selveste Ferrari – du får ikke et større kompliment i motorsport, enn det!

Dessverre for Miles, som var så sentral i utviklingen av bilen, ble han drept i forbindelse med testing av bilen allerede to måneder etter den første seieren.

Bilen han kjørte fikk tekniske problemer og spant av veien – før den traff et tre. Miles døde på stedet. Shelby mistet både en god venn og en helt sentral samarbeidspartner.

Les også : Ble saksøkt fordi han solgte sin egen bil

Ble ikke erstattet

GT40 fikk etterhvert gå av med pensjon, uten at den ble erstattet. Ford hadde fått hevnen sin – og bilprodusenten måtte fokusere på andre ting enn å "bare" vinne bilrace.

Først i 2006, i forbindelse med 50-årsjubileet for den første seieren i Le Mans, kom generasjon to. En hyllest til ikonet.

I 2017 var det duket for tredje generasjon. Den heter GT. Akkurat som originalen, vant også denne 24-timersløpet på Le Mans. Du gjetter kanskje hvem de slo? Det stemmer, Ferrari!

Og nå som du har hørt historien, skjønner du kanskje også hvorfor dette er en så spesiell bil.

Nye GT blir kun produsert i 1.350 eksemplarer – og skal du kjøpe den, må du love å ikke parkere den i garasjen. Bilen skal brukes. Du får heller ikke lov å selge den for å tjene penger.

Les også : Carroll Shelby: En amerikansk billegende er død

Min tur

Det er kort sagt svært få som får gleden av å eie denne bilen. Ja, det er rett og slett nesten umulig å slippe til, selv bare for en test.

Når vi plutselig får en slik anledning i fanget, er det derfor bare å gripe den begjærlig med begge hender.

Og vipps, så er jeg her i England, på vei til Fords racingfabrikk og testbane. Jeg kan allerede høre bilene som dundrer rundt, lenge før jeg ser dem. Først noen minutter senere kommer den ene av bilene rullende inn til depotet. Hjertet gjør et byks!

Jeg må klype meg i armen, for å skjønne at det faktisk er min tur til å sitte bak rattet, om bare noen minutter.