Joda, den er helt ny – og bedre enn noen gang!

Det er egentlig ganske merkelig at det går an å ha et produkt på markedet som ser så likt ut som en Porsche 911 har gjort i 56 år.

Hvis du plasserer en 1963-modell ved siden av den helt nyeste 911-en, vil du utvilsomt se slektskapet. Plasserer du en 10 år gammel bil ved siden av årets modell, er det mange som ikke vil kunne si hvilken av dem som er nyest.

La meg ta nok et eksempel på hvor diskret endringene har vært. Da jeg var tilstede på avdukingen av 992-generasjonen (internkoden på dagens modell) i Los Angeles tidligere i år, trodde jeg at de hadde avduket feil bil. Jeg var sikker på at det var den utgående modellen som sto der.

Først da jeg fikk satt meg i førersetet, kunne jeg slå fast at, joda, de hadde tatt riktig bil.

Skeptisk

Så forsiktig har altså Porsche foredlet og finpusset selve diamanten i modellutvalget sitt. Regelen er jo ganske enkel: Diamanter går aldri av moten.

911 har alltid vært suveren på kjøreegenskaper, og det har gjort at forventningene skrus i taket ved en hver ny lansering.

Så også denne gangen. Er det egentlig mulig å gjøre det så mye bedre enn den forrige? Jeg må si at jeg har mine tvil, i det jeg vrir om på startknappen som selvsagt fortsatt er på venstre side av rattet.

Porsche 991 GT3: Det er denne enden de fleste får se

Når det lanseres en ny 911, er alltid forventningene skyhøye. Så også med 992-generasjonen. Designmessig er endringne små. Men nye frontlykter og lameller i frontfangeren som kan åpnes og lukkes er noen av kjennetegnene du kan se etter.

Godfølelsen

Ute på veien oppdager jeg godfølelsen du får i en 911. Det å høre og kjenne at motoren ligger bak deg, se de svulmende hoftene i sidespeilene og kjenne den presise styringen – og ikke minst lyden av en sekssylindre boxermotor som rasper hest, godt hjulpet av sportseksosanlegget. Det er noe eget over lydbildet i en 911. Mekanisk og hardt. Ikke noe snikksnakk!

Adaptive dempere er 10 millimeter lavere, stabilisatorstag med hydraulisk aktivering hjelper bilen å holde seg vannrett opp til 1G – og den kan nå svinge med alle fire hjul.

Hele plattformen er ny – og i karosseriet er det nå brukt 63 prosent aluminium, mot 30 prosent på forgjengeren.

Akselerasjonen er kjappere. Så mye kan jeg merke fysisk på kroppen. Launch control er dyrisk rå! Styringen er akkurat like presis som jeg mener å kunne huske fra forgjengeren. Ifølge papirene skal den være enda raskere og mer presis.

Joda, her stemmer det meste. Men er den egentlig noe bedre enn den forrige? Kan ikke si at jeg merker noe til det.

Derfor valgte Eirik Porsche 911 4S som arbeidsbil

Bilen "leser" deg

Først godt ut i kjøringen begynner jeg å tenke over at det faktisk har skjedd noe med kjøreegenskapene her. Når jeg setter den i Sport-modus, kommer endelig en liten åpenbaring.

Finn deg noen svingete veier hvor du kan kjøre aktivt, og selv med norske fartsgrenser får du kjenne på hva denne bilen har å by på. Og det er ikke lite!

Grepet er rått, men den lar bakhjulene slippe når du ønsker det. Vi mener å merke at det er enda litt mer leken enn forgjengeren. Samtidig som det er blodig alvor når bilen forstår at du forsøker å kjøre raskt og effektivt. Det er akkurat som bilen skjønner hva du vil til enhver tid, og oppfører seg deretter! Herlig!

Jeg tar meg selv i å sitte med et bredt glis mens jeg kjører. Joda, her har det skjedd, ting! Vidunderlige ting!

Broom-Vegard kjøper Porsche: – Det er mange grunner til at dette er en dårlig idè

Spoilerne på 911 har alltid vært et tema for debatt. Tøft eller ikke? Ødelegger siluetten, eller får fram råskapen? Det finnes ingen fasit her ... Men på 992 er den i alle fall mer dominerende enn før.

Tror jeg ...

I alle fall tror jeg det. Jeg skulle gjerne kjørt forgjengeren i samme testperiode, bare for å slå det fast. Det er ikke ment negativt for dagens modell, men snarere som et stort kompliment til forgjengeren.

Og fortsatt står det igjen å piske denne bilen rundt på bane, for å virkelig høste fruktene av utviklingen som har skjedd siden sist. Vi mistenker at den da vil skinne enda mer.

En stor takk sendes uansett til ingeniør-teamet nede i Porsches vugge, Stuttgart. Dere har fortjent lønna deres, denne gangen også.

Joda, heftig sportsbil kan funke året rundt

Mer brukervennlig

Like imponert er jeg over komforten. Det er virkelig ingen lett sak å lage en sportsbil som er stiv og hard, samtidig som du kan kjøre lenge uten å bli sliten. Men Porsche har knekt koden.

Bagasjerommet er som vanlig foran. I 992 er det på 132 liter. Det er også plass bak forsetene – for baksetene kan nemlig uansett knapt brukes av mennesker.

Joda, det er litt kupestøy. Digre dekk, vi snakker 20” foran og 21” bak, er ikke lydløst. Men selv med kun et minimalt lag med gummi rundt aluminiumen, maskeres ujevnheter i asfalten effektivt.

Porsche 911 er blitt enda mer brukervennlig. Og er det én ting 911-eiere flest liker, så er det å bruke bilen. Helst så mye som mulig.

Porsche har også tatt et annet grep som skal gjøre hverdagen lettere: Det er nå mulig å heve snuten, slik at du skal komme klar av bratte ut/innkjørsler.

Girkassen har dessuten fått åtte gir – de to siste til bruk på motorvei, for å redusere støy og forbruk.

Brukt Porsche: De som kjøpte denne har tjent mye penger

Firehjulsspinn

Nytt av året er også kjøreprogrammet Wet. Det er, som navnet ganske presist avslører, tilpasset vått føre. Det er første gang du får dette i en 911.

Akustiske sensorer registrerer hvor mye vann det er snakk om. Så justeres antispinnsystemet, bremser, gassrespons, styring, differensialsperren og firehjulsdriften.

I Norge er det naturligvis en aktuell modus å ty til når det går mot vinter og snø.

Da kommer selvsagt også firehjulsdriften godt med.

Nå skal det sies at 4x4 trengs også på tørr asfalt i 4S-utgaven vi tester. 450 hk er alt for mye for selv de ekstremt bredde lissene bak, til å plante i bakken. Under launch control opplever vi faktisk at alle hjulene spinner!

Og angående launch control: Mange produsenter anbefaler toppen noen tiltalls slike, før bilen må inn til en sjekk på verksted. På forrige generasjon 911 mente Porsche du kunne ta 2.000 (!), før bilen burde innom på service. På den nye har de ganske enkelt latt være å sette noe tall. Så sterk tillit har de til drivlinjen sin. Det er imponerende!

Testbilen har forøvrig ikke de keramiske bremsene. Men det gjør ingenting. For de digre ventilerte standardbremsene holder i massevis.

Bli med Broom-Vegard på roadtrip i sin egen Porsche 911

Pinglete

Så langt er altså alt vel. Men vi har et par punkter som vi tror enkelte Porsche-entusiaster vil irritere seg litt over. I det nye minimalistiske interiøret er det nå nærmest fritt for fysiske knapper. I utgangspunktet en naturlig utvikling, som mange setter pris på.

Midtkonsollen ser litt naken ut, nå som alle knappene er fjernet. Og girspaken er pinglete og ser nesten billig ut. Men hovedskjermen og det nye multimediasystemet er veldig bra.

Men det gjør det litt mer tungvint å aktivere eksosanlegget, for eksempel. Enten må du via infotainmentskjermen, eller bruke hjulet på rattet. Men gjør du det siste velger du Sport-programmet, som ikke bare er lyd, men også styring, girkasse og understell.

Girspaken er også ny. Og den er pinglete! Dessuten ser den litt plastikkaktig og billig ut.

I motsetning til tidligere kan du heller ikke vippe den til siden for å aktivere sports-innstillingen. Du kan heller ikke bla gjennom girene manuelt med selve girspaken, slik du kunne tidligere. Her må du ty til hendlene bak rattet.

Små detaljer for noen, dette her. Større irritasjonsmoment for andre.

Herlig! Vinteren er her – fram med sportsbilen!

Interiør-løft

Interiøret for øvrig har virkelig fått et løft. 992-generasjonen har horisontale linjer i dashbordet, og her ser vi tydelig slektskapet til tidligere modeller.

Men den store skjermen er selvsagt ny. Den fungerer godt, selv om vi foretrekker menyhjul-løsninger ala BMW og Mercedes.

De digitale instrumentene er et eksempel til etterfølgelse. I midten er en stor analog turteller – på hver side er det to digitale skjermer. Alt er veldig ryddig lagt opp – og gjør det lett å orientere seg raskt. Det siste er viktig i en sportsbil. Det er kun det viktigste som vises i midten.

De to skjermene helt ytterst i instrumentpanelet er imidlertid litt vanskelig å lese, fordi rattet delvis dekker dem. Men her finnes du også den minst viktig informasjonen, som ikke må sjekkes ofte. Så vi lar den gå.

Men én ting savner vi, og det overrasker oss at det ikke er kommet, nemlig head up display. På en så habil sportsbil, hadde det virkelig vært et løft.

40-årskrisen? Ja takk, kom med den!

Kort sagt

Hvordan oppsummerer man en slik bil? 1,7 millioner kroner er mye penger – og det er bare startprisen. For de som ønsker en av markedets råeste sportsbiler, er det imidlertid vel verdt investeringen. De får akkurat det de betaler for: Bøttevis av moro!

Det finnes mange biler som gjør mer ut av seg på parkeringsplassen. Men det er få, om noen, som gjør et like sterkt inntrykk på en kjøreglad sjåfør!

Analog turteller i midten. Sånn skal det være! De andre digitale skjermene rundt er svært lettleste og ikke nedlesset med dilldall. Forfriskende enkelt og oversiktlig. Du vil riktignok slite litt med å se de to ytterste "klokkene" i panelet, fordi rattet kommer i veien. Men det er også de minst viktige for kjøringen sin del.

Les vår test av forrige generasjon 911 Turbo S!

Saken ble først publisert på Broom.no