Her lager de noen av verdens mest eksklusive biler

– Noen ville kanskje kalt dette en kantine. Men vi er jo Rolls-Royce, så her heter det restaurant!

Vi er på vei gjennom kantinen – unnskyld restauranten – på fabrikken til Rolls-Royce ved Goodwood sør i England. Her er drøyt 4.000 personer ansatt for å lage verdens mest eksklusive biler. Ut en dør og ned en trapp: Så står vi vi midt i selve fabrikken.

Vi har på forhånd fått vite at vi har fri tilgang til det aller meste. Det eneste som gjelder er å holde oss sammen med guiden. Dessuten må vi ikke gå i veien for de som jobber – og vi får ikke ha med kamera inn. Ut over det: Ingen restriksjoner.

Hvis du noen gang har vært i en bilfabrikk, vet du at det er et temmelig støyete sted. Med samlebånd som durer gjennom digre haller. Lyder fra verktøy og roboter. Det er veldig maskinelt og ofte hektisk.

Startet helt på nytt

Men slik er det ikke her. Det er faktisk ikke noe samlebånd en gang. Bilene dyttes manuelt mellom de 28 arbeidsstasjonene. Det jobbes konsentrert og effektivt, men det virker også veldig rolig.

Dave Deane er Rolls-Royce-ambassadør og vår vert ved fabrikken.

– Det er ikke tilfeldig. Folk som stresser gjør feil. Og her i Rolls-Royce skal vi ikke gjøre feil. Så enkelt er det, sier Dave Deane, som er vår entusiastiske vert for dagen.

Fabrikken til Rolls-Royce er også en av verdens nyeste. Da Rolls-Royce endte i BMWs eie tilbake i 1998 (det er forresten litt av en historie, der Volkswagen til slutt følte seg grundig lurt), startet de helt på nytt. De hadde ingen fabrikker, ingen ansatte. De hadde også en merkevare som hadde kjørt i nedoverbakke i mange år.

Her er en av verdens dyreste biler på test – i Norge

Gedigent comeback

BMW satte i gang med tysk grundighet. Flinke folk ble satt på prosjektet, de fikk de midlene de trengte, og etter fem år åpnet Rolls-Royce splitter ny fabrikk i Goodwood, i en av de mest idylliske delene av England.

Resten er historie. Rolls-Royce har gjort et gedigent comeback. Modellene deres har hentet nye og yngre kunder. Salget har aldri vært høyere. Samtidig har de klart å bevare det eksklusive og nesten litt mystiske som alltid har omgitt merket. En Rolls-Royce er ikke bare en bil...

Inne i fabrikken får jeg litt "julenissens verksted"-følelse. Stadig flere ferdige biler skyves mellom arbeidsstasjonene. Noen jobber under bilene, andre inni. Innimellom høres lyden av elektriske verktøy, men det er mer summing enn støy.

Svært mye gjøres manuelt ved fabrikken, her er gode håndverkstradisjoner viktig. Foto: Terry Paul

Kjøper et kunstverk

Alle bilene har en egen kode. På stasjonene vises også flagget til det landet bilen skal til – på en stor skjerm. Jeg ser forgjeves etter det norske flagget, finner det ingen steder. Norge har aldri vært noe stort marked, men noen biler har tross alt funnet veien hjem til oss også.

25 biler blir i gjennomsnitt ferdige her, hver dag. De kan fort ha blitt jobbet med i et halvt år før de kommer så langt.

– Å kjøpe en Rolls-Royce skal ikke være som å kjøpe en hvilken som helst bil. Våre kunder vil ha noe spesielt, de vil ha et kunstverk. Derfor gir vi dem også total valgfrihet. De kan velge mellom 40.000 farger utenpå. Innvendig blir bilen slik de vil ha den – forutsatt at det er mulig å gjøre det. Og det meste er mulig her hos oss, forteller Dave, som ikke bare har stålkontroll på alt som skjer i fabrikken, han kan også historien til Rolls-Royce på rams.

Brukt Rolls-Royce: Det trenger ikke koste en formue

Det ser kanskje ut som verdens mest eksklusive parkeringshus, men nei. Dette er midt i fabrikken til Rolls-Royce. Foto: Terry Paul

Alle er på fornavn

Ute i fabrikken hilser han til høyre og venstre. Gjennomsnittsalderen på de rundt 4.000 ansatte er uvanlig ung til å være på en bilfabrikk. Her jobbes det bare to skift. Fabrikken er stengt i helgene og de tar langt på vei fellesferie. Fabrikken ligger i en svært velstående del av England, med lav arbeidsledighet. Men det er likevel ingen problemer med tilgang til arbeidskraft.

Et kjapt møte på fabrikkgulvet. Foto: Terry Paul

Alle som jobber her er forresten på fornavn, de har også bare fornavnet på arbeidsantrekket sitt. Det gjelder også en mann som plutselig kommer forbi.

Torsten heter han og er sjef for hele greiene. Det fulle navnet er Torsten Müller-Ötvös. Han er selvfølgelig fra Tyskland. Det er noe med tyskere og bilproduksjon...

Blant de 28 stasjonene er det noen som skiller seg ut, blant dem er det som vel best kan karakteriseres som en gedigen systue. Her jobbes det med skinn og stoffer. Ikke overraskende en viktig del av en Rolls-Royce:

Trim Station betyr at det jobbes med stoffer og skinn på denne arbeidsstasjonen. Og det gjøres på tradisjonelt vis. Foto: Terry Paul

Samme farge som hunden...

– Denne jobben starter med å skaffe de aller beste materialene. Skinnet vi bruker i en bil bør komme fra samme flokk. Vi foretrekker dyr som beiter i høyden. Der er det mindre insekter og ikke gjerder som lager rifter og skader. Det går gjerne med skinn fra 15 dyr for å lage et komplett interiør. Og naturligvis gjøres alt for hånd, bare da vet vi at det blir perfekt, sier Dave, før han forteller historien om en kvinnelig amerikansk kunde som kom med et ganske spesielt ønske:

– Jo, hun ville ha en bil som både innvendig og utvendig hadde nøyaktig samme farge som hunden hennes. Det ordnet vi selvfølgelig! Men så måtte vi også nesten spørre henne: "Hva gjør du den dagen hunden din dør?". Svaret hennes kom kontant: "Da skaffer jeg meg ny hund – og ny bil"!

Alt rundt kunder er ellers preget av høy grad av diskresjon. Når du har verdens rikeste mennesker som kjøpere, opplever du nok også litt av hvert. Dette er folk som er vant til å få det som de vil, også når de skal kjøpe seg bil.

Se hva verdens rikeste kan leke seg med nå

Spesielle løfteanordninger gjør det enklere å utføre jobbingen på bilene på flere av stasjonene. Foto: Terry Paul

1.000 diamanter i lakken

– Det har nok hendt at vi forsiktig har antydet at vi kanskje ikke ville gjort ett eller annet akkurat som kunden har ønsket. Noen ganger må vi også si nei, hvis det rett og slett ikke er mulig. Men vi strekker oss veldig langt, forsikrer Dave.

Det siste inkluderer blant annet en kunde som ønsket å få blandet inn 1.000 ørsmå diamanter i lakken. Naturligvis ikke noe problem! Eller kunden som ville ha en rekke detaljer av ekte gull inne i bilen. Det ordnet seg også.

Men på noen områder må de faktisk si nei. Som dette:

Når du bygger bil på Rolls-Royce sin måte, handler det også om utrolig mange ulike deler. Foto: Terry Paul

Hi tech sløydsal

– Det hender det kommer kunder som ønsker at vi skal bruke et spesielt tre, for eksempel fra fra eiendommen deres, i interiøret. Det er ofte ikke så enkelt. Alt treverket vi bruker er nøye utplukket. Utgangspunktet må være perfekt, ellers blir ikke resultatet bra nok. Også her reiser vi verden rundt, for å finne det beste.

Dave tar oss med inn i en stort rom som holder perfekt temperatur og fuktighet for lagring av tre. Her ligger det lag på lag med løvtynt treverk, som siden havner på arbeidsstasjonen for dette. Den minner om en slags hi tech sløydsal. Og igjen gjøres alt manuelt. Å skjære, forme og tilpasse interiørdetaljene i tre til én bil, tar ofte rundt tre uker.

– Tre er et fantastisk materiale i et bilinteriør, men det byr også på mange utfordringer. Helt grunnleggende er det jo slik at tre kan splintres hvis det skades, for eksempel ved en kollisjon. Det må vi naturligvis unngå. Etter rundt fem år skifter det også farge. Derfor bør alt treverket vi bruker i en bil komme fra det samme treet. Hvis ikke blir det fargeforskjeller etter hvert. Vi trenger derfor et stort tre. Valnøtt fra California er blant det som egner seg aller best, det er også populært blant kundene, forteller Dave.

De har laget bare én: Dette er verdens dyreste

Et lite glimt fra "trelastlageret". Her er det hylle på hylle med eksklusivt treverk, naturligvis lagret i riktig temperatur og luftfuktighet. Foto: Terry Paul

5.000 liter vann

Turen vår går mot slutten. Det gjør også ferden for en Rolls-Royce Cullinan, som snart skal forlate fabrikken. Den første SUV-en til Rolls-Royce har blitt en stor salgssuksess og er utsolgt i lang tid fremover. Dette eksemplaret skal til USA, som er et stort marked for Rolls-Royce.

Men først skal det gjennom en av de siste testene, som er av det våte slaget:

– Vi sjekker naturligvis at bilene våre er hundre prosent tette! Her bruker vi 73 dyser og 5.000 liter vann. Bare da kan vi være helt sikre på at også det har blitt perfekt, sier Dave.

En Rolls-Royce Cullinan nærmer seg ferdig, en heldig kjøper skal snart få bilen sin.

Kan aldri kjøpe bilene...

På vei ut stiller jeg et siste spørsmål, som jeg har gått og tenkt litt på underveis. I denne fabrikken jobber det altså over 4.000 mennesker, mange av dem er blant de flinkeste fagfolkene i verden innenfor sine områder. Det stilles svært høye krav til det de skal levere, hver eneste dag. Likevel vil sannsynligvis ingen av dem noen gang få råd til å kjøpe en ny Rolls-Royce. Hvordan føles det? Sikkert et veldig "skandinavisk" spørsmål, men jeg tar likevel sjansen på å stille det til Dave.

– Jeg skjønner hva du mener, men jeg tror ikke det er noen problemstilling, egentlig. Mitt inntrykk er at alle her er stolte av å jobbe i Rolls-Royce. Det gir nok også status i lokalmiljøet. Mange av de ansatte er ekte bilentusiaster. De har gjerne bilprosjekter privat også, som de legger sjelen sin i. Og så blir de veldig godt tatt vare på her i Rolls-Royce. Det er også en del av filosofien. Medarbeidere som trives, gjør en god jobb. Og det er avgjørende for å kunne levere på det nivået kundene våre skal kunne forvente, avslutter Dave.

LES MER: Hva er det egentlig som gjør et bilmerke premium?

Artikkelen er først publisert hos Broom.no