Hvem skulle tro at dette ble verdens mest solgte bil..?

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gangen handler det om Toyota Corolla fra 1974 – og litt om hvordan dagens comeback-utgave av modellen tar seg ut, 45 år senere.

Toyota Corolla er verdens mest solgte bilmodell. Hittil er det produsert rundt 45 millioner eksemplarer, siden den første gang så dagens lys i 1966. Etter å ha vært borte fra det norske markedet i 12 år, gjør Corolla nå et kraftfullt comeback med en helt ny generasjon hybrider, der toppmodellen leverer en effekt på 180 hk.

Nylig prøvekjørte jeg Corolla Executive i stasjonsvognutgaven, som utvilsomt blir den hotteste for norske kunder – her i landet er det jo stasjonsvogn som er alfa og omega... Det ble en hyggelig opplevelse, som parkerte det sterke «gubbebil»-stemplet som lenge fulgte denne modellen.

Dette er 2019-utgaven av Toyota Corolla, som Norges-riktig stasjonsvogn. Snakk om forskjell! Foto: Frank Williksen / Broom.no

Begge har fire hjul og ratt

Og det ble en opplevelse som ga et kraftig flashback til testen min av Toyota Corolla 30 i 1974-årgang.

Hva har skjedd på disse 45 årene?

Jo, mer eller mindre alt, for å prøve å beskrive forskjellene på de to årgangene kort.

Ja da, begge har fire hjul og ratt, men dette er langt på vei de eneste virkelige likhetene. De er forøvrig ikke så veldig like de heller. Der 2019-Corolla har et mulitfunksjonsratt med styring av en rekke funksjoner – og kollisjonspute i rattnavet – hadde 1974-modellen et stort ratt med en tynn og lite grepsvennlig rattring. Det eneste som kunne betjenes på rattet, bortsett fra styringen, var hornet.

Førermiljøet i 1974-Corollaen skiller seg relativt voldsomt fra dagens utgave. Rattet kunne bare brukes til å styre og tute med, funksjoner ellers var overlatt til brytere og spaker. Foto: Frank Williksen / Broom.no

Sterke salgstall – men «gubbebil» uansett

Det ligner ikke så veldig når det gjelder hjul heller. I dag har Corolla Executive 18 tommer aluminiumfelger med 225/40R18 dekk. Corolla 30 1974 hadde 13 tommer stålfelger med 155 SR 13 dekk. Snakker vi om natt og dag, eller?

1974-Corollaen var en av datidens typiske «gubbe-biler» - eller mann-med-hatt-bil, som de nok enda oftere ble kalt på den tiden. Dette var uansett ingen hedersbetegnelse, men bilentusiastenes kortversjon av en bil som var langsom, kjedelig å kjøre og designmessig nærmest usynlig.

At Corolla også den gang var en modell som kunne slå i bordet med sterke salgstall, påvirket uansett ikke den harde kjerne!

Dette møter deg på førerplass i 2019-utgaven av Toyota Corolla. Litt forskjell, hva? Foto: Frank Williksen / Broom.no

"Ingen oppsiktsvekkende nyheter"

Min test av Corolla 30 sto på trykk i Alle Menns Blad, og bilen fikk absolutt godkjent: «En enkel og traust konstruksjon, god driftsøkonomi og lett vedlikehold, og en pris som absolutt er hyggelig i betraktning av det utstyr bilen byr på. Dette opplegget selger stadig vekk som hakka møkk – for å si det populært.»

Min prøvebil var en 2-dørs de Luxe sedan – fire dører var uvanlig kost for biler i denne klassen den gangen – og den bar mer preg av evolusjon enn revolusjon: «Den representerer ingen oppsiktsvekkende nyheter – overhodet ikke. Men den representerer en utvilsom videreforedling av det som var bra i 1200 (forgjengeren) fra før av, og den byr – mest vesentlig – på sterkt forbedrete plassforhold, særlig merkbart i baksetet,» skrev jeg blant annet.

Det var en litt annen sak å gå inn og ut av baksetet med bare to dører. Men da var man 20 kg yngre... Foto: Frank Williksen / Broom.no

Luksus: Elektrisk ur og lighter!

Corolla 30 hadde den gang fortsatt den oppskriften som var vanlig før – motor foran og drift på bakhjulene, med de offer dette krevde når det gjelder innvendig plass.

Motoren var den samme 1200 cc som satt i Corolla 1200, men en del endringer hadde gitt litt høyere effekt – opp til 56 hk. Effekten imponerte meg tydeligvis ikke veldig: «Spesielt rask er den ikke, og den helt store seigdragningsevnen kan man heller ikke snakke om. Men den har andre dyder: Lettstartet og arbeidsvillig fra første slag, sparsom med bensinen, velbalansert og lydsvak. Innenfor norske hastighetsbegrensninger arbeider den i alle områder aldeles utmerket.»

Bilen «glimret ikke med et spesielt påkostet interiør» heller. Utstyrsmessig var det bedre, og finishen syntes jeg åpenbart var «fremragende». Det eneste som «minnet om luksus, er elektrisk ur, lighter (!) og blåtonet glass i alle vinduer.»

Et ekte bilprosjekt trenger ikke koste mye

Hjulkassene tar mye plass

Både forseter og førerplass fikk ros. Selv med to dører ble adkomsten til baksetet betegnet som «relativt hyggelig, og plassen bak er ganske forbausende god. Det er rikelig hodehøyde, og benplassen er også utmerket – ja, selv med forsetene i bakerste stilling er det levelige tilstander for to voksne i baksetet. For to voksne er nemlig det man bør nøye seg med.

Hjulkassene bak stjeler svært mye plass på hver sin side, og gjør det til en svært ukomfortabel opplevelse for de to på sidene om man stabler inn tre personer. Men alt i alt: Et baksete som overrasker positivt.»

Even følger drømmen - åpner godtebutikk for voksne

Manuell choke var viktig

Disse korte glimtene gir et lite innblikk i noe av det vi så etter når vi testet biler den gangen. Seigdragningsevnen som er nevnt, beskrev hvor fleksibel motoren var gjennom girene, eller hvor langt ned i hastighet man kunne falle for eksempel i toppgiret (fjerdegir her) og fortsatt akselerere jevnt og rykkfritt opp igjen.

Om bilen var lettstartet, var også et poeng. 1974-Corollaen hadde manuell choke, et begrep antakelig ikke så mange kjenner til lenger. Men dette var vanligvis en knapp til å trekke ut i varierende grad for å gi motoren fetere blanding ved oppstart – og dermed lettere start. Spesielt i vinterhalvåret var denne funksjonen viktig.

Bagasjerommet på 1974-modellen var ikke veldig stort, og det var en høy kant å løfte over når ting skulle inn eller ut. Foto: Frank Williksen / Broom.no

Mellom oss – og evigheten

Utstyr som fikk pluss i boka den gang var lighter og rikelig med askebegere, for røyke i bilene gjorde vi jo – så det monnet!

Med stiv bakaksel, lett hekk og bladfjærer (selv om de var «progressive») ville bilen ha falt igjennom ved enhver test av kjøreegenskaper i dag, men den gangen fungerte åpenbart dette helt OK.

Ikke hadde vi ABS, ikke hadde vi stabilitetssystem til å redde oss når overmotet ble for stort heller. Det eneste som enkelte ganger sto mellom oss og evigheten, var egne evner til å hente inn en sladd – og en dugelig porsjon flaks!

Sikkerhet 1974: Kollisjonssikre dørlåser

Når jeg kjører dagens Corolla, og tenker tilbake, er det nesten så jeg tror de to bilene kommer fra forskjellige planeter. Ja vel, det har gått 45 år, men likevel?

Førerassistansesystemer og sikkerhetsutstyr kan vi kort si ikke fantes den gang, sammenlignet med i dag. Likevel hadde jeg listet opp følgende under «Sikkerheten»:

• Støtabsorberende front og hekk
• Støttettergivende rattstamme
• Bensintank plassert over bakaksel
• Kollisjonssikre dørlåser
• Nakkestøtter
• 3-punkt sikkerhetsseler av snelletype(!)
• Sikringsmekanisme hindrer rattet i å låse seg om tenningen slås av under fart(!)

33.500 har blitt til 454.5SS00

For å illustrere utviklingen kan vi ta med noen nøkkeltall (2019 Corolla 5-dørs kombi Executive i parentes):

Motor: Bensin, 56 hk (bensin/hybrid, systemeffekt 180 hk)

Akselerasjon: 0-80 km/t 13,7 sek. (0-100 km/t 7,9 sek.)

Toppfart: 145 km/t (180 km /t)

Forbruk, landeveiskjøring: 0,66 l/mil (blandet kjøring 0,53 l/mil)

Drivverk: 4-trinns fullsynkronisert girboks (automatgir)

Dekkdimensjon: 155 SR 13 (225/40 R18)

Lengde x bredde x høyde: 4,00 x 1,57 x 1,38 m (4,37 x 1,79 x 1,44 m)

Vekt kjøreklar/total: 880/1.390 kg (1.370/

Bagasjerom: Ca. 300 l (361 – 1.052 l)

Pris: Kr. 33.500,- (Nå fra 314.400,- 5-dørs, 122 hk. Stasjonsvogn Executive skinn 180 hk fra 454.500,-).

Slik importerer du drømme-veteranen

Artikkelen ble først publisert hos broom.no