Slik gikk det da sjåføren ble fullere og fullere

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere.

Denne gangen handler det likevel ikke om en bestemt bil, men om en bilsimulator – og om opplevelsen av virkelig å kjøre i fylla! Og ikke minst om hvor farlig en bil kan være dersom føreren ikke er edru!

Hvor farlig er det faktisk å kjøre med alkohol i blodet? Eller kjøre i fylla, som noen så sjarmerende presist kaller dette. Jo, jeg kan bekrefte at dette er særdeles farlig. Jeg har prøvd det – heldigvis i simulator og under kontrollerte forhold.

Pågrepet på stedet

Hadde kjøreturen min på Majorstua i Oslo den gangen, vinteren 1976, vært virkelig, kunne dette ha stått å lese i Aftenposten dagen etter:

«To drept av promillekjører

To menn i 30-årsalderen ble i går kveld nedkjørt og drept i Kirkeveien nær Majorstua i Oslo. Begge bodde i området, og var på vei hjem da ulykken skjedde.

Bilføreren ble pågrepet på stedet. Han var synlig påvirket av alkohol, og forklarte overfor politiet at han hadde kastet bilen inn på fortauet for å unngå å kjøre inn i bilen foran da denne plutselig stoppet. Han hevdet at han overhodet ikke hadde sett de to mennene før han merket at han «kjørte på noe».»

Det gikk i vodka med lime - ti 5-centilitere. Det gjorde sin virkning...

Mer enn nok til å avskrekke!

Dette kunne ha vært et talende eksempel på nok en meningsløs hendelse, forårsaket av en ansvarsløs fyllekjører.

Bilføreren var meg, og beskrivelsen foran stemmer på et unntak nær: Jeg ble IKKE pågrepet av politiet. Kjøringen foregikk nemlig i simulator på brødrene Rolf og Gunnar Gundersruds kjøreskole i Sandvika i Bærum, og nedkjøringen av fotgjengerne var siste akt i en serie høyst realistiske trafikksituasjoner, der målet var å føle på kroppen hvordan promillekjøreren opplever sin situasjon ved forskjellige grader av påvirkning.

Det jeg opplevde i simulatoren denne kvelden, burde være mer enn nok til å avskrekke enhver potensiell promillekjører. Jeg anrettet store materielle skader, både på egen bil og på andres biler. Jeg omkom selv sikkert én gang, sannsynligvis to. Og jeg drepte altså hinsides tvil de to fotgjengerne til slutt.

Stopper UP deg må du blåse uansett

En halv liter vodka = dritings

Simulatoren, som var trafikkskolens stolthet, var en avansert sak for sin tid, og så «ekte» at jeg opplevde enkelte situasjoner som direkte vemmelige selv i edru tilstand.

Og så åpnet brødrene baren, noe som for anledningen betød følgende for min del:

Først innkjøring i simulatoren, deretter 5 x 10 centiliter vodka med kjøring mellom hver «dobbel», og etter at alkoholen hadde fått tid til å gå ut i organismen.

Totalen ble altså ganske nøyaktig en halv liter vodka, noe jeg på forhånd betvilte at jeg hadde kapasitet til. Men det hadde jeg altså, med en sluttpromille på rundt 2,5!

Og med 2,5 promille er man ikke lenger bare «beruset» - «dritings» er et langt mer dekkende begrep.

– Hva er det den dusten der gjør??

Synlig påvirkning

Slik forløp kvelden i noen hovedpunkter:

0,5 promille (lovens tillatte maksimum den gangen):

– Jeg føler meg helt fin, ville neppe hatt spesielle betenkeligheter med å ta bilen – i alle fall ikke rent kjøreteknisk.

Ca 1,1 promille:

– Jeg begynner å føle en litt emmen fornemmelse i muskulaturen, og aner også at tankevirksomheten er på visnende trend. Men fremdeles opplevde jeg ikke problemene som særlig store. Litt kritisk da bilen foran meg plutselig stoppet.

– Synlig påvirkning på rattbruk og giring. Antydninger til feilreaksjon.

Ca. 1,5 promille, fastslo førerskole-brødrene.

Julebordspromillen: UP vet hvor festen er

Teppefall

– Tunga begynner å komme i veien, og leggene er ikke hva de en gang var. Føler meg likevel egentlig fin, og kjører trøstig av gårde.

Dette går bra, hva? Helt til en bil foran plutselig dukker opp i min kjørebane. Bare en ting å gjøre, hive bilen ut på veiskulderen, og vri den inn igjen.

Jeg klarte å hive den ut, men fikk ikke rettet opp tidsnok til å unngå å treffe en stolpe. I beste fall et laaaangt sykehusopphold – og et vrak forsikringsselskapet ikke ville tatt i med en ildtang. I verste fall: Teppefall for undertegnede, for godt…

Stjernesmell!

Ny scene resulterte i at jeg torpederer en bil som kommer inn fra høyre midtskips med stor fart. Ja, vikeplikt, ja! Nytt sykehusopphold, eller det som verre er.

Brødrene:

– Dette gikk brukbart en stund. Et par unnamanøvre på motorvei slingret han seg igjennom på et vis – selv om rattbruken begynte å bli tvilsom, og kjøremåten oppsiktsvekkende.

Stolpen var en real stjernesmell, takket være fullstendig tapt kontroll over bilen. Også kollisjonen med den andre bilen var en typisk handlingsfeil. Reaksjonen var stadig meget bra, men det var store uregelmessigheter ved håndteringen av kjøretøyet generelt.

– Det var jaggu nære på, gitt!!

I grøfta. Hver eneste gang

Ca. 1,9 – 2,1 promille:

– Jeg begynner virkelig å føle trykket over pannen. Litt vanskelig å snakke klart, og muskulaturen begynner for alvor å bli lite samarbeidsvillig.

Med andre ord: Jeg synes det er på tide å kjøre hjem fra festen. Må være noe galt med bilen forresten, motoren stopper jo stadig. De store krisesituasjonene dukker ikke opp denne gang, og de få jeg opplever skader ingen – jeg havner konsekvent i grøfta. Hver gang.

Brødrene:

– Nå begynte det å oppstå virkelig store sleiv ved kjøringen. Føreren kvalte motoren regulært flere ganger med ukontrollert håndtering av girspak og clutch.

Ikke de vanskeligste situasjonene her, men resultatet var alarmerende: Handling sviktet til tross for bra reaksjon, og manøvreringen av bilen var så voldsom at det bare kunne ende et sted: Ukontrollert i grøfta.

Trodde han var edru - ble stoppet med 2,51 promille!

DEL

Rask reaksjon – og katastrofal!

Ca. 2.4 – 2,5 promille:

– Nå begynner jeg virkelig å føle meg et godt stykke bak mål. Uttalen kraftig forverret, gangen klart ustø, og det begynner så smått å bli vanskelig å feste blikket. Vente en halv time på taxi gjør jeg pokker ikke – for egentlig er jeg vel i fin form?

Altså tar jeg bilen likevel. Jeg holder meg på veien, bruker kanskje litt mye av bredden. Plutselig lyser bremselysene på bilen foran meg opp, og resultatet ble det som er beskrevet i begynnelsen av denne artikkelen.

Brødrene:

– Typisk for alle reaksjoner i siste akt var merkbart svekket reksjon og handleevne. Han virket ukontrollert, og kjøringen bar i sin helhet sterkt preg av kraftig påvirkning. Siste reaksjon, med de to fotgjengerne, var stadig forbausende rask – men helt katastrofal. De to møtte en sikker død.

Og så begynte det virkelig å røyne på. Men synge litt kan man jo saktens...

Handler feil

At han overhodet ikke så fotgjengerne er interessant, men bekrefter bare at også synet på dette tidspunktet var betydelig svekket. Alt han kunne konsentrere seg om i øyeblikket, var uten tvil bakparten på forankjørende bil – annet så han ikke.

Hvordan fungerte så undertegnede som prøvekanin?

– Egentlig ikke idéelt, fastslo brødrene i etterkant.

– Du har for mye kjøretrening til å representere et gjennomsnitt. Reaksjonene dine var atskillig raskere enn ventet det meste av tiden. Dette har med kjøretreningen å gjøre, men sikkert også med at du var forberedt på at noe ville skje.

Likevel har du sett at det er liten hjelp i å reagere raskt dersom du handler feil.

– Takk for i aften!

Det finnes heldigvis taxi!

Og min egen oppsummering, den gangen:

– Jeg fikk en skremmende realistisk opplevelse av hva promillekjøring kan føre til, til tross for at jeg i situasjonene var veldig forberedt på at «noe ville skje». Det er ikke tvil om at reaksjonene ville ha vært betydelig langsommere i tilsvarende ekte trafikksituasjoner der man slett ikke ville være forberedt på noe som helst. Da ville jeg ha slingret mer eller mindre ustøtt videre mot noe som lett kunne blitt katastrofalt – både for meg og for andre.

Den sjansen er det ikke verdt å ta. Det finnes jo taxier…

Og de finnes heldigvis fortsatt!

140.000 kjører i rus hver dag i Norge - nå tar UP grep

Artikkelen er først publisert hos Broom.no