Dette var noe av det tøffeste du kunne eie

Turbo. Bare ordet fikk blodtrykket til å øke og pulsen til å slå raskere for å pumpe adrenalin rundt i kroppen. For dette var både tøft og heftig.

Allerede tidlig på 60 tallet leflet amerikanerne med «propeller» i eksosanlegget som skulle skyve innsugningsluft inn i motoren. Den helt store suksessen uteble.

BMW var tidlig ute med Turbo på sin 2002 i 1974, så fulgte Porsche på med legendariske 911 i 1976, mens Saab i 1978 vel egentlig var den første som kom med dette i en litt alminnelig personbil, beregnet på de brede lag av befolkningen.

Omtrent i det 70-tallet bikket over til 80-tall kom Volvo med turbo i sin ellers litt trauste familiebil 240. Og suksessen uteble ikke.

Volvo reklamerte ganske aggressivt for 240 Turbo. Dette er bildet er fra 1981, som var det første året.

Selv om de aller, aller fleste måtte nøye seg med å drømme om bilen med sølvfarget plysjinnreding, turbotrykk-måler og opphissende emblemer både på grillen og bagasjelokket.

Men de som virkelig hadde en 240 Turbo, eide noe av det tøffeste man kunne ha på den tiden.

Etter hvert ble turbo mer og mer vanlig. Nå får man vel knapt kjøpt en bil uten, med mindre man går for en elbil.

Men det er noe med disse gamle turbo-bilene. De har noe ved seg enda. En slags aura av mystikk og nostalgi som gjør at vi fortsatt trykker dem til vårt bryst. Enten det er BMW, Porsche, Saab eller Volvo – så har disse definitivt gått over i klassikerens rekker. Med dertil prisstigning. Kjøpte men en slik bil for 7 – 8 år siden, gjorde man en god investering, det er helt sikkert.

Nå har det akkurat kommet en 24o Turbo på finn.no. Den er et godt eksempel på hva som er i ferd med å skje med disse bilene. Eller kanskje enda mer presist, hva som har skjedd med disse bilene de siste årene.

For noen år siden hadde 100.000 kroner vært mye ...

Etterspørselen er større enn tilgangen på biler, så mange biler blir bruktimportert. Denne kommer fra Luxemburg og har visstnok hatt bare to eiere. Aldri vinterkjørt og svært lite rust lover også godt.

Slikt blir det fort stive priser av. 209.000 kroner er det selgeren fra Søgne, mellom Kristiansand og Mandal forlanger for den svarte 240 Turboen fra 1983.

Svart 240 Turbo, med lyse plysjseter med sølvtråder. Er ikke helt feil det? Faksimile fra finn.no

Se hele annonsen og alle bildene her:

For bare noen år siden hadde 100.000 kroner vært drøyt for denne. Men igjen; tilgang og pris henger sammen.

Skal man ha en skikkelig fin 240 Turbo, er det det de koster nå. Men da skal du også få et veldig bra eksemplar. Enten en helt urørt original bil i svært god stand, eller en restaurert og påkostet bil.

Bilen ser jevnt over svært pen ut, men er ikke uten bruks-patina. Naturlig nok. Den her gått nesten 230.000 kilometer, så det skulle da også bare mangle. Titter mvi litt ekstra nøye på bildene, er det i det hele tatt en del små-stasj som kunne vært bedre. Noe, men ubetydelig i følge annonsen, rust finnes også. Høy popularitet til tross – kanskje er prisen litt i overkant tøff her? Men vi vil tro at selgeren, Søgne Bil AS, er åpne for seriøse bud.

Original står det i annonsen, og det stemmer nesten. Vi noterer uoriginalt eksosanlegg og uoriginale baklys – uten at det er noen stor sak.

Hans lever ut drømmen – samler på Volvoer

Raden med fem små instrumenter, speedometer oppstilt i 220 og de spesielle, lyse setene – alt dette gjør at 240 Turbo blir en litt annerledes Volvo. For de som har greie på det. Faksimile fra finn.no

Det handler om følelsen

Motoren er forresten en B21 ET, altså en 2,1-liter som yter 155 hestekrefter. Ikke all verden i dag. En VW Polo med dieselmotor holder trolig følge ... Men det er vel strengt tatt ikke det som er greia her. Ikke nå lengre.

Dette handler om andre ting. Om det å eie noe som få andre har. Om beundrende blikk på bensinstasjonen, eller nytelsen bak rattet når du hører det hveser i turboen og du titter utover rekken med fem små instrumenter til høyre for selve speedometeret og ser turbotrykkmålere beveger seg oppover, samtidig som du kjenner den sindige svensken setter seg litt bak og skyter fart.

Du kan også glede deg over å ha et speedometer som er oppstilt i 220 km/t, mot 200 i en alminnelig 240. Det er de små detaljene, som nesten ingen andre enn deg selv vet om, sammen med følelsene, som gjør at noen er villig til å bla opp såpass mye penger for en slik bil. For de aller fleste er dette "bare nok en gammel Volvo". For enten skjønner man dette – eller så skjønner man det ikke.

Vi regner uansett med at Volvoen ganske kjapt finner en ny eier. Disse bilene vokser absolutt ikke på trær mer og det er ganske langt mellom nedfallsfruktene også ...

Nå får du denne Volvoen fra 30.000 kroner

Saken ble først publisert på Broom.no