De farligste møteulykkene halvert siden 1999

Det blir stadig tryggere å ferdes på norske veier. Både antall ulykker og dødsulykker har gått kraftig ned de siste årene. Illustrasjonsfoto
Det blir stadig tryggere å ferdes på norske veier. Både antall ulykker og dødsulykker har gått kraftig ned de siste årene. Illustrasjonsfoto
Artikkelen fortsetter under annonsen

Offisiell statistikk viser at antallet møteulykker på norske veier med drepte eller hardt skadde er halvert siden 1999.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2017 var antall trafikkdrepte i Norge 106 personer. Så lave ulykkestall, må vi helt tilbake til slutten av 1940-årenet for å finne, og den gangen var både antall biler og trafikkmengde en brøkdel av situasjonen i dag.

Antallet omkomne på norske veier i 2018 ble 108, altså veldig nært 2017-tallet. Den gode trenden ser dermed ut til å vedvare, og det som først og fremst har bidratt til en god utvikling, er at det har blitt langt færre av de farligste møteulykkene. Frontkollisjoner er ikke lenger noe som er dagligdags her i landet.

Halvert på 19 år

Statistisk Sentralbyrås oversikt på veitrafikkulykker med personskade viser følgende utvikling for møteulykkene:

  • 1999: 1.032
  • 2010: 973
  • 2017: 539

Dette betyr at antallet av de farligste møteulykkene er så godt som halvert i løpet av bare 19 år!

I løpet av den samme perioden er antall trafikkdrepte redusert fra 304 i 1999 til altså 106 i 2017. Totalt antall skadde nådde en topp i 2002 med 12.395 personer, mens det tilsvarende tallet i år ser ut til å ende mellom 4.500 og 5.000.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Superscanner blir viktig for å oppklare ulykker

Kraftig reduksjon av antall møteulykker

Skadeforsikringsselskapenes tall via Finans Norge bekrefter også utviklingen, ikke minst når det gjelder møteulykker med bare materielle skader:

  • 1999: 17.402 tilfeller
  • 2009: 15.879 tilfeller
  • 2017: 11.075 tilfeller
  • 2018 (pr. 30. september): 7.608

Med samme takt blir totalt antall for året rundt 10.000. Dette vil trolig utløse et samlet erstatningsbeløp ned mot samme nivå som i 1999, da det ble utbetalt i alt knappe 306 mill. kroner for denne skadetypen. Med tilnærmet samme nominelle beløp for 2018, speiler også dette en klar forbedring.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: 27 døde fordi de ikke brukte bilbeltet

Flere firefelts-veier

– Her er det mange positive tall og tendenser, kommunikasjonssjef Arne Voll i Gjensidige?

– Det er mange årsaker til den positive utviklingen av ulykkesstatistikken, sier kommunikasjonssjef Arne Voll i Gjensidige
– Det er mange årsaker til den positive utviklingen av ulykkesstatistikken, sier kommunikasjonssjef Arne Voll i Gjensidige

– Ja, og nettopp de reduserte møteulykkene er et iøynefallende eksempel på dette. Utbygging av veier med høy trafikkfrekvens fra to til fire kjørefelt fjerner jo denne risikofaktoren. Vi så for eksempel en markant effekt av dette i forbindelse med utbyggingen av motorvei fra Drammen og sydover i sin tid (E18).

Artikkelen fortsetter under annonsen

På denne strekningen oppsto det mange stygge møteulykker før utbyggingen, ikke minst i nordre Vestfold.

Videre er det også mange andre veier enn de med fire felt som er sikret bedre - det er anlagt midtdelere, og det er lagt opp til forbikjøringsstrekninger med krabbefelt og lignende.

Teknologiutviklingen hjelper godt

– Flere veier og strekninger har også fått frest veien på kantene og i midten, noe som gjør at bilen begynner å riste om en kommer ut av kjørefeltet. Årsaken kan være at man sovner bak rattet, eller rett og slett er uoppmerksom.

Slik jeg har oppfattet det er dette «rimelige» grep som kan ha hindret mange ulykker. Generelt bedre veistandard gjør dessuten at færre kommer over i motgående felt på grunn av at de mister kontrollen over bilen, sier Arne Voll til Broom.

Spesielt i løpet av det siste tiåret har den teknologiske utviklingen av bilene gått med stormskritt. Sikkerhetsmessig har dette blitt mest synliggjort av forskjellige førerassistansesystemer som har til formål å hindre at ulykker skjer, og også redusere skadeomfanget når ulykken ikke kan unngås.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bedre kjøreegenskaper

– Til disse systemene hører for eksempel kollisjonsvarsling, fotgjengeridentifisering og automatisk nødbrems og en rekke andre systemer.

– Det ruller etter hvert ganske mange biler på norske veier med sikkerhetsfunksjoner som adaptive cruisecontrol, kjørefeltholder, blindsonevarsler og mye annen førerstøtteteknologi.

– Dette bidrar selvfølgelig godt, både når det gjelder påkjørsler bakfra og møteulykker. Dessuten er kjøreegenskapene på moderne biler generelt sett bedre, og dette medfører at færre f.eks. kommer over i motgående felt, legger han til.

Arne Voll påpeker også den positive effekten vi nå ser av bedre kjøreopplæring:

De fysiske lovene gjelder fortsatt

– Trafikal opplæring blir stadig bedre. Man setter inn tiltak allerede på skolenivå, og ikke minst øvelseskjøringsvolumet er økt vesentlig. Dette har god effekt. Dessuten har – så vidt jeg kjenner til – også informasjonskampanjer og mediafokus hatt dokumenterbar verdi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kan vi forvente at den positive utviklingen vil fortsette?

– I tråd med fortsatt satsing fra myndighetenes satsing, fortsatt teknologisk utvikling og alle andre positive faktorer, krysser vi fingrene for at denne trenden vil fortsette.

– I dag er det som nevnt mye teknologi i nye biler som vil bidra til færre skader. Samtidig vet vi at det er lett å tenke at alt dette utstyret gjør at man kan få en falsk trygghet og dermed øker farten, også på glatte/dårlige underlag. De fysiske lovene gjelder fortsatt, uansett teknologiske nyvinninger, slutter Arne Voll.

Ekspert: Slik kunne vi unngått mange tragiske ulykker

Saken er opprinnelig publisert på Broom.no