Prosjektet for spontan samkjøring ble blant annet promotert med Narvestad og Robert Stoltenberg. Se video over.
Statens vegvesens prosjekt for «spontan samkjøring» ble lagt dødt:Tidligere prosjektleder mener samkjøring kunne gjort rushtid til historie
Arild Eggen jobbet i Statens vegvesen i 47 år. Han mener det siste prosjektet han jobbet med, kunne blitt det mest verdifulle. Nå er 76-åringen forbannet over at det ikke ble videreført.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Spontan samkjøring» var navnet på prosjektet i regi av Statens vegvesen som pågikk fra 2007 til 2016. Det skulle få fremmede til å sitte på med hverandre, for bedre å utnytte tomme seter i bilene på veien. Samkjøring skulle både gi økonomisk og miljømessig gevinst, ved å minske trafikk og kø på veiene.
– Selv på Drammensveien i Oslo er det god flyt når det er vinterferie, for da er det ti prosent mindre trafikk enn normalt. Ti prosent mindre trafikk er alt som skal til for å bli kvitt alle rushtidsproblemene i Norges største byer. Hvis du og jeg og alle andre samkjører to ganger i måneden, kan rushtidskø være historie, sier Arild Eggen.
Han var prosjektleder for spontan samkjøring-prosjektet fram til han pensjonerte seg i 2015. Han mener dette prosjektet alene har langt større mulige gevinster enn alt annet han har jobbet med gjennom 47 år i vegvesenet, både for trafikantene og det offentlige
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAktuelt: SV kaller ny regjeringsplattform «et slag i trynet til alle som lar bilen stå»
Dette var prosjektet «Spontan samkjøring»:
Prosjektet «Spontan samkjøring» startet våren 2007 i regi av Statens vegvesen (SVV), som en offentlig samspillplattform (OSP).
Det ble avsluttet høsten 2016 etter flere års testing i Bergen. Ved prosjektets slutt var det samlet brukt 45,5 millioner kroner på prosjektet.
Prosjektgruppen bestod av medlemmer fra prosjekteieren Statens Vegvesen, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, Triona AS og ITS Norge. Det var også støttet av Innovasjon Norge og Transnova.
Prosjektgruppen utviklet mobil-appen «HentMEG» og «Avego» hvor brukere kunne kobles opp på et nettverk, og finne andre bilister å samkjøre med. Såpass få lastet ned appen at brukere rapporterte problemer med å finne noen å samkjøre med.
Da prosjektet ble startet opp i 2007 fantes det få digitale løsninger på markedet. Ved prosjektets slutt i 2016 hadde utviklingen kommet adskillig lenger, og Vegdirektoratets vurdering var at det private markedet egnet seg bedre til å drive samkjøring videre.
Forbannet
Arild Eggen (76) jobbet 47 år i Statens vegvesen. Han mener prosjektet med samkjøring hadde potensiale til å bli det viktigste. Foto: Privat
I 2015 var det 1,15 personer per bil i rushtrafikken i Bergen, ifølge vegvesenet. Det er ventet en trafikkvekst på rundt 40 prosent i byen de neste 20 årene. Vekst som ifølge gjeldende politikk skal tas med sykkel, gange og kollektivtransport. Samtidig er det er grovt regnet 600.000 ledige bilseter på veien i rushtiden i Bergen.
Det var noe av den ledige setekapasiteten vegvesenets prosjekt ønsket å utnytte. På spørsmål om Eggen er skuffet over at prosjektet ble lagt på is, svarer han:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg er forbannet på at det går an å stoppe noe sånt. At det er lov å stoppe noe sånt. Samkjøring koster ikke samfunnet noe ekstra. Tvert imot vinner alle på det. Bilene er allerede der. Det er bare å fylle dem opp, sier Statens vegvesen-veteranen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener det utrolig lite som skal til for å få samkjøring til å fungere, og at det vil være løsningen på nåtidens og fremtidens transportutfordringer både i byer og distriktene.
Les også: 1.650 stillinger foreslås flyttet ut av Statens vegvesen
Gevinster og fordeler ved samkjøring:
Dette var gevinstene prosjektgruppen så for seg, dersom samkjøringsprosjektet ble vellykket.
- Formidable besparelser både i offentlige og private økonomi.
- Alle i rushet uten kø blir vinnere.
- Mindre behov for nybygging og biler.
- Mindre energibruk og forurensing.
- Mindre tidsforbruk og ulemper.
- Mindre usikkerhet og færre full stopp.
- Mindre behov for trafikkareal.
- Innsparing i offentlige budsjetter kan benyttes til reduksjon av forfallet og oppgradering av nødvendig infrastruktur.
Brukere savnet incentiver
Spontan samkjøring ble testet ut i Bergen over en lengre periode. Appen «HentMEG» og «Avego» kom på markedet, og brukerne kunne via dem melde seg som sjåfør eller passasjer, plotte inn hvor de skulle, for deretter å samkjøre med andre brukere.
Testprosjektet ble imidlertid langt fra noen suksess. På det meste ble det gjennomført 45 samkjøringsturer i løpet av én dag i Bergen, ifølge Bergens Tidene.
SINTEF og NAF fikk tilbakemelding fra brukere på utfordringene ved samkjøring, gjengitt i Bergens Tidene. Blant annet rapporterte brukerne at samkjøring fungerte dårlig når de hadde ærender etter jobb, de opplevde ubehageligheter med fremmede, teknologien var tungvint å bruke, det var for få andre brukere og for få fordeler og incentiver. Noen rapporterte også at de satte stor pris på alenetid i bilen, og ikke ville kjøre med andre av den grunn.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Dele bil med andre? Nei takk!
Artikkelen fortsetter under annonsen
2014: Tidligere leder i samferdselsutvalget i Hordaland fylkeskommune, Gustav Bahus, testet ut appen HentMEG, og samkjørte med prosjektleder Arild Eggen. Foto: Spontan samkjøring
– Mangler politisk vilje
Arild Eggen mener de fleste problemene brukerne tar opp har løsninger, hadde bare det offentlige valgt å videreføre prosjektet.
– Sikkerhetsaspektet var i stor grad løst. Det var viktig. Videre er det to grunner til at prosjektet ikke lyktes. Det ene var at vi ikke fikk ut god nok informasjon til mange nok mennesker. Prosjektet fikk ikke nok omtale i mediene. Det andre er at vi ikke fikk prøvd ut og automatisert belønningssystemer, som gratis/billig parkering og gratis/billig passering i bomringen, slik vi ønsket, sier han.
Eggen er ikke i tvil om at flere hadde begynt med samkjøring om fordelene var gode og satt i et velfungerende system. Prosjektet ble stoppet for tidlig, mener han. Det skulle ikke ha blitt stanset uten at incentivordninger ble testet ut skikkelig.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men da må det være politisk vilje til videre satsing fra sentralt hold. Fylkespolitikerne i Hordaland var fremsynte i starten og bidro til finansieringen de to første årene. Det samme var vegdirektøren. Hadde samferdselsministeren gått ut og sagt: Samkjøring skal vi satse på og få til, hadde det skjedd. Men i dag ønsker man personbilen vekk fra veiene samtidig som man satser på kollektivtransport.
Les også: Europeisk næringsliv omfavner bildeling
Vegvesenet: – Ikke vår oppgave
Da prosjektet ble avsluttet i 2016, la Statens vegvesen en fyldig rapport til grunn, ifølge pressesjef Kjell Bjørn Vinje.
– Testprosjektet i Bergen skulle være en tidsbegrenset pilot for å gi vegvesenet og myndighetene kunnskap om samkjøring. Da prosjektet ble avviklet i 2016 hadde det gitt oss viktig kunnskap som vi tar med oss videre i arbeidet med mobilitet, sier Vinje til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Da prosjektet ble startet i 2007 fantes det få digitale løsninger for samkjøring, og konseptet smarttelefon var nytt. Ved prosjektets slutt hadde den teknologiske utviklingen kommer adskillig lenger.
– I 2016 hadde markedet utviklet seg og modnet, det fantet mange leverandører og apper for å organisere denne type samhandling. Det er ikke meningen at vegvesenet eller staten skal drifte denne type tjenester som private kan tilby, forteller pressesjefen.
Vegvesenets rolle er å skaffe data og være en aktiv tilrettelegger for private aktører, ifølge Vinje.
– Det er vi, først og fremst gjennom åpne datasett, hvor informasjon om trafikken og veinettet ligger åpent tilgjengelig for de som drifter samkjøringstjenester.
Les også: Flertall for å bruke bompenger på kollektivtrafikk i Bergen
45,5 millioner på samkjøring
Gjennom 9 år ble det brukt 45,5 millioner kroner på prosjektet for spontan samkjøring. Etter at prosjektet ble avsluttet, havnet det på andreplass i Nettavisens «Sløseripris» for 2016, som kårer prosjektene med dårligst offentlig pengebruk. I flere aviser ble prosjektet kritisert for å kaste bort offentlige midler.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er tullete, sier Arild Eggen.
Han poengterer at kollektivtransport koster vanvittig mye penger både i investeringer og daglig drift. Samkjøring satt i system vil kunne tatt en stor del av den kaka inn i framtiden. I så måte er 45 millioner kroner bare småpenger, mener Eggen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi bruker vel et sted mellom 50 og 100 millioner kroner på kollektivtransport i Norge hver eneste dag. Den utgiften bare øker. Det er ekstra seter i biler nok for ønskelig persontransport i alle uoverskuelig fremtid. I praksis kan og vil antallet personbiler reduseres i framtiden selv om vi holder på at den enkelte av oss skal få reise når vi ønsker det. Samkjøring vil forbedre mobiliteten i distriktene også, ikke bare byene, sier den pensjonerte byråkraten.
Han er fornøyd med at prosjektgruppa kom så langt med arbeidet som de gjorde.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi snakker om å ha et bærekraftig samfunn der «all vekst i transport skal tas med sykkel, gange og kollektiv». Hvorfor ikke legge til «samt utnytte setene i personbilen bedre»? En slik tilføyelse fra samferdselsministeren ville være verdt milliarder, sier Eggen til slutt.
Les også: – Regjeringen bryter klimamålene for 2020, 2030 og 2050
