Er denne bra eller dårlig for byen vår?

Bildeling, det har vi holdt på med en stund i denne byen.

Selskaper som Bilkollektivet og Hertz carpool lar deg betale en fast avgift, og så hente en bil når du trenger det.

For noen år siden kom konkurrenten Nabobil, som lar vanlige folk leie ut bilen til andre i nabolaget.

Men nå er det en ny unge i byen, NSB har lansert NSB Bybil, og plassert 250 elbiler rundt omkring innenfor Ring 3.

De kan leies for fem kroner minuttet, og settes fra seg når man er framme.

Men er det et perfekt tilbud til de som ikke vil ha bil? Eller er det rett og slett bare en konkurrent til trikken?

Les også: Nå kan du leie el-lastesykkel i Oslo

Fører til flere kjørte kilometer

– Det er et helt enkelt resonnement, forklarer Vibeke Nenseth i Transportøkonomisk Institutt. Regnestykket er nemlig så enkelt som det her:

– Hvis disse bybilene tar av dem som i dag sykler, går eller tar kollektivt, så er det negativt. For alle politiske mål, og for byen. Men hvis det betyr at folk kvitter seg med privatbilen, eller lar være å skaffe seg en, så er det bra.

– Ok, men hva tror du kommer til å skje, da?

– Det man vet internasjonalt er at flytende bildelingsordninger fører til flere kjørte kilometer enn de stasjonsbaserte.

Flytende, eller «free floating» bildeling, er altså sånt som NSB Bybil driver med.

Noe lignende har vært prøvd andre steder. I København, for eksempel. Men også i Sydens Tromsø: Paris.

Nenseth forteller at Paris sin store, offentlig finansierte bybiltjeneste, Auto-lib, har holdt på i seks-sju år, men ble lagt ned i sommer. Der hadde de 3000 elbiler. Men pariserne fikk det ikke til å lønne seg.

– Det er ikke så lett å få det til. Det er synd når sånne strålende ordninger for folk og byen ikke er solide nok, sier hun.

Skaper mer trafikk

– Forskningen er tydelig på at stasjonsbasert bildeling er det eneste som er en erstatning for privatbilen.

Det forteller Haakon Hals. Han er markedssjef i Bilkollektivet, og altså en bildelings-konkurrent. Så gi han en klype salt. Men likevel.

– De fleste av våre medlemmer eier ikke bil. De bruker gange, sykkel, kollektiv, stort sett når de skal rundt i byen. Og så bruker de Bilkollektivet hvis de skal til hytta eller skal gjøre storhandel på Ikea, forteller Hals.

– Modellen til NSB Bybil erstatter i større grad taxi, gange, sykkel og kollektivtransport. Det skaper mer trafikk, mener han.

Bilkollektivet har i dag 17 elbiler av totalt litt over 300. Resten bruker fossilt drivstoff i en eller annen grad. I mars venter selskapet på 90 nye biler, de fleste av dem er hybrid, og selskapet planlegger å øke andelen elbiler framover.

Men Hals er ikke bare negativ til sin nye konkurrent:

– Alle selskapene, enten det er free floating eller stasjonsbasert er jo med på å kna den samme deigen. Og viser folk at det finnes alternativer til å eie sin egen bil.

Lers også: MDG innrømmer: Live Nelvik foreslo elsykkel-subsidier først

Regner ikke Bybil som bildeling

Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg Foto: NTB scanpix

Bymiljøetaten i Oslo kommune vil ikke uttale seg direkte om hva de mener om den nye bildelingsordningen fra NSB. Men etaten har for tida ute en høring om bildeling i Oslo. Og i «Høringsnotat om forskrift om parkeringstillatelser» legger ikke Bymiljøetaten fingrene mellom om hva de synes om den typen bildeling.

For det første mener etaten at et bildelingsselskap bare er et selskap som «skal i hovedsak drive stasjonsbasert». Det gjør altså ikke NSBs Bybil.

Dessuten skriver etaten følgende om det de kaller «enveis bildeling»: «Det er en fare for at det kan oppfordre til økt bilbruk i sentrale strøk» og «en slik bruk av bildeling kunne være i konkurranse med transportformene vi ønsker å fremme».

I høringen anbefaler Bymiljøetaten å lage egne parkeringsplasser for bildelingsselskapene. En prøveordning skal i gang i løpet av året. Men altså helt uten NSB Bybil.

Politikerskepsis

Også den politiske makta i Oslo rådhus er skeptisk.

– Jeg synes det er bra at man prøver ut nye ting, og ting som gjør at man dropper at folk eier bilen selv, det er bra. Men jeg er skeptisk til forretningsmodellen deres, sier Andreas Halse, Arbeiderpartiets mann i samferdselskomiteen i Oslo bystyre.

– Jeg synes det er helt fint at de prøver, men jeg synes ikke det er et tiltak som Oslo kommune bør ta bølgen for, sier han.

– Hvis dette tilbudet bidrar til at flere kvitter seg med bilen er det veldig bra. Men dersom det gjør at folk heller kjører bil fremfor å reise kollektivt, sykle eller gå, er det ikke en utvikling som vi ønsker oss i Oslo, sier Lan Marie Berg (MDG), som er byråd for Miljø og samferdsel.

Les også: Mortensrud: – Vi ønsker mer politi til fots

– Ingen har fasiten

Jepp, det blir mye kjeft allerede første måneden på NSB Bybil. Jeg ringer daglig leder Espen Dyb Løvold for å få en forsvarstale:

– Åssen er det, blir det egentlig flere eller færre biler på grunn av dere?

Espen Dyb Løvold er dagløig leder i NSB Bybil. Og optimist. Foto: NSB / Dagsavisen

– Vi mener det blir færre biler på sikt, fordi vi dekker et lite, men viktig behov knyttet til korte bilturer. Den tredje januar er vi enige om at det ble 250 flere biler i Oslo. Men målet er at det skal bli færre på sikt, sier han.

Løvold forteller at deres moderselskap i København har tall på at 1150 folk har kvittet seg med bilen sin på grunn av dem. Der har bildelingsselskapet Greenmobility 400 biler, så nettoeffekten blir 750 færre biler.

– I Oslo er det ganske stabilt, det er ca. 250.000 registrerte personbiler her, og det har det vært i mange år. Så ett eller annet mangler for å gjøre det attraktivt å kvitte seg med bilen, argumenterer han.

– Men når skal vi bruke NSB Bybil, da?

– Den odde turen du tar av og til. Når du har kjøpt en gitar på Finn og må kjøre til Tåsen for å hente den. Når du skal handle fire bærenett på Ikea.

– Hvis folk bruker bybil i stedet for kollektivtrafikk når de skal hente i barnehagen, så har vi feila. Da har vi ikke oppnådd det vi prøver på, sier han.

Men helt skråsikker på Bybilens grønne effekt, det tør han ikke å være.

– Ingen har fasiten. Det viktigste nå er at man prøver. Så ser vi. Blir det sånn at flere selger bilen, eller at flere dropper T-banen? Jeg synes de som sier de ikke veit men har lyst til å teste, har den mest fornuftige innstillinga.

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)