Meny

Derfor skjer dette mye sjeldnere enn før

I beste fall blir skadene bare materielle, i verste fall går det også ut over fører eller passasjerer. Men heldigvis viser statistikken at antall påkjørsler bakfra synker kraftig.
Kraftig nedgang i antall påkjørsler bakfra.

Påkjørsel bakfra er en av de vanligste typene trafikkuhell vi har her i landet. Mange sliter med helseplager etter å ha vært innblandet i et slikt uhell. Nakkesleng er blant komplikasjonene som kan komme av dette.

Årsaken til denne typen uhell er veldig ofte at man har for liten avstand til bilen foran seg. Dermed har man heller ikke mulighet til å stoppe i tide, hvis denne bremser for en uventet hindring.

Det er ikke uten grunn at det å kjøre på noen bakfra koster dyrt: Blir du tatt med for kort avstand til bilen foran, er resultatet et forelegg på 6.800 kroner og 3 prikker i førerkortet. Er du så uheldig at du ennå har førerkort på prøve – mindre enn to år etter at førerprøven ble avlagt – blir antallet prikker doblet til 6.

Heldigvis er vi i ferd med å bli litt flinkere, viser Statistisk Sentralbyrås statistikk over veitrafikkulykker med personskade.

Advarer mot skummel trend bak rattet

Nesten halvering siden 1999

Denne viser følgende positive utvikling for påkjørsler bakfra med personskade:

1999: 1.139 tilfeller

2010: 1.059

2017: 620

Dette er nær en halvering av antall slike ulykker med personskade i løpet av bare 18 år. Statistikk fra Finans Norge og norske skadeforsikringsselskaper bekrefter den samme tendensen også for slike uhell med bare materielle skader (personbiler):

1999: 50.887 tilfeller

2009: 45.449

2017: 33.221

2018 (pr. 30.september): 20.401, som antyder et tall for hele året på ca. 28.000 tilfeller.

Skadene kan bli store ved påkjørsel bakfra, også om det skjer i byen. Foto: NTB scanpix.

Bedre veier – bedre biler

Påkjørsler bakfra med kun materiell skade kostet i 1999 norske skadeforsikringsselskaper godt over 595 mill. kroner, mens det tilsvarende tallet for 2017 var 731,7 mill. kroner – og hittil i 2018 drøyt 470 mill. kroner, som peker mot ca. 627 mill. kroner for hele 2018.

– Årsaksbildet for denne utviklingen er nok ganske sammensatt. Bedre veier og bedre trafikkavvikling har nok en viss effekt når det gjelder påkjørsler bakfra. Trafikken kan flyte jevnere, og antall plutselige hastighetsreduksjoner blir redusert, sier kommunikasjonssjef Arne Voll i Gjensidige i en kommentar til Broom.

Han er også klar på at den teknologiske utviklingen av moderne biler har bidratt:

– Det ruller etter hvert ganske mange biler på norske veier med sikkerhetsfunksjoner som adaptiv cruisecontroll, kjørefeltholder, blindsonevarsler og annen førerstøtteteknologi, sier Voll.

Ingen bilmerker økte mer i Norge i fjor

Opplæringen er også blitt bedre

– Dette bidrar selvfølgelig godt, både hva angår påkjørsler bakfra og møteulykker. I tillegg er kjøreegenskapene på moderne biler generelt sett bedre, og dette medfører blant annet at færre kommer over i motgående felt, sier han videre.

Kollisjonsvarsling og automatisk nødbrems blir regnet som noe av det aller viktigste her. Kollisjonsvarsling er et system som ved lys og/eller lyd advarer om en mulig kollisjon. Autobrems aktiverer bremsene automatisk, for eksempel hvis føreren er uoppmerksom.

Også kvaliteten på trafikkopplæringen er et viktig moment, ifølge Arne Voll:

– Ja, trafikal opplæring blir stadig bedre. Man setter inn tiltak allerede på skolenivå, og ikke minst er øvelseskjøringsvolumet økt vesentlig. Dette har effekt.

– Dessuten har – så vidt jeg kjenner til – informasjonskampanjer og mediafokus hatt dokumenterbar verdi for en positiv utvikling, legger han til.

Pass opp for falsk trygghet

– Hvilke forventninger har du til utviklingen videre?

– I tråd med fortsatt satsing fra myndighetenes satsing, fortsatt teknologisk utvikling osv. krysser vi fingrene for at denne trenden vil fortsette.

– I dag er det som nevnt allerede mye teknologi i nye biler som vil bidra til færre skader. Samtidig er det viktig å være bevisst på at alt dette utstyret ikke gjør at man får en falsk trygghet - og dermed øker farten, også på glatte/dårlige underlag. Det er viktig at vi ikke glemmer at de fysiske lovene fortsatt gjelder, slutter Arne Voll.

Dette er de verste ulykkesveiene i Norge

Les også:
Null stjerner i krasjtest – nå forsvinner gammel storselger
Disse bilene fikk toppscore i krasjtest

Denne saken ble først publisert i Broom.no

Motor
Populært