Gjør veiene våre mye tryggere

Glatte veier er en del av det å kjøre bil i Norge på vinterstid.

Samtidig gjøres det en stor innsats for å sørge for at veiene er så fremkommelige og trygge som mulig.

Det er Statens vegvesen som har ansvaret for vintervedlikeholdet på riks- og fylkesveier i Norge, mens brøytingen, strøingen og saltingen gjøres av ulike entreprenører på oppdrag fra Vegvesenet.

Det skriver Statens vegvesen på sitt eget nettested, Vegnett.

– Når vi driver med vintervedlikehold, nytter det ikke å ha et omtrentlig forhold til hvor glatt en vei er. For at det skal være mulig for driftsentreprenørene og Statens vegvesen å følge opp dette på en skikkelig og faglig måte, må alle ha den samme forståelsen og målemetoden for hvor glatt det er på veien, sier Solveig Hansen som har lang erfaring som byggeleder for drift og vedlikehold i Statens vegvesen.

Samme målemetode

Avtalene mellom Statens vegvesen og entreprenørene styres av driftskontrakter. I disse setter Vegvesenet blant annet krav til hvilken friksjon det skal være på veiene kontrakten gjelder for.

Deretter er det entreprenørens jobb å holde friksjonen over godkjent nivå slik at veiene ikke blir for glatte.

Alle må ha den samme forståelsen og målemetoden for hvor glatt det er på veien.

Dette er den største tabben vi gjør på vinterføre

Solveig Hansen er byggeleder for drift og vedlikehold i Statens vegvesen. Foto: Tomas Rolland, Statens vegvesen.

Bruker friksjonsmålere

– Entreprenørene måler friksjonen for å ta riktige beslutninger om hvilke tiltak de skal sette i gang, mens vi bruker det for å sikre at entreprenørene følger opp kontrakten. Det handler til slutt om det samme – å sørge for at trafikantene får de forholdene på veien som vi har lovet dem. Vi skal levere et godt veigrep slik at alle kommer seg trygt frem, forklarer Hansen, til Vegnett.

Friksjonen måles med spesielle friksjonsmålere, enten montert som en bremsemåler i kjøretøyet eller i form av målehengere som slepes etter bilene. Dette er noe både entreprenørene og Statens vegvesen bruker i sin daglig oppfølging av vintervegene.

Bilene skal fortelle andre om glatte veier

Finnes én måler i landet

Under like forhold skal det ikke være forskjell på om du måler friksjonen for eksempel på Dombås i Oppland, eller på Snubba i Nordland.

For å sikre at både entreprenøren og Statens vegvesen måler dette likt, kalibreres friksjonsmålerne én gang i året. Det finnes én måler i landet som alle andre friksjonsmålere kalibreres opp mot.

Hver region har en regional måler som kalibreres opp mot den nasjonale måleren, og disse regionale målerne brukes deretter ut i distriktene for å kalibrere målerne til driftsentreprenørene og til byggeledere og kontrollingeniører i Statens vegvesen.

Her er triksene hvis du først har havnet i grøfta

Dette er en etterhengende måler som både Statens vegvesen og entreprenørene ute i distriktet bruker. Foto: Tomas Rolland, Statens vegvesen.

«Godt norsk vinterføre»

Friksjon på vei måles i en verdi mellom 0 og 1.

Tørr bar veg – 0,9-1

Våt bar veg – 0,4-0,9

Tørr is, snø – 0,2-0,3

Våt is – 0,05-0,15

Mange typiske veier i Norge har et minstekrav til 0,25 i friksjon, noe mange vil betegne som «godt norsk vinterføre».

For å sikre tilstrekkelig friksjon kan entreprenøren brøyte, høvle, salte og strø med ulike midler, slik at friksjonsverdien ikke går under dette.

Glatte veier: Noen ganger gjelder ikke fartsgrensene

Se video: Slik fungerer det i praksis

Les også:
Glatte veier: Dette er den største tabben på vinterføre Bilene skal fortelle andre om glatte veier

Denne saken ble først publisert i Broom.no