Aldri har flere vært redd for å kjøpe «feil» bil

2018 er snart over – og vi benytter anledningen til å oppsummere og mimre litt.

Nå skal du få lese hva de ulike medlemmene i Broom-redaksjonen husker aller best fra året som har gått.

I dag er det redaktør Knut Skogstad sin tur:

Jeg elsker å kjøre bil. Jeg husker fortsatt den viktigste tanken min da jeg fylte 9 år (det begynner å bli en stund siden...). Det var at nå var jeg halvveis til førerkortet!

Jeg satt og fulgte med på alt faren min gjorde når vi var ute på kjøretur. Fast bestemt på at dette skulle jeg klare perfekt, når det en gang i framtiden endelig skulle bli tid for øvelseskjøring.

Gikk det slik? Nei, naturligvis ikke! Da jeg endelig fikk mast meg til første "prøvetime" på parkeringsplassen utenfor ungdomsskolen i Steinkjer, endte det med at jeg kvalte motoren, bommet på girskiftene og svingte altfor lite på det blytunge Mazda-rattet (her var det ikke noen servostyring, nei). Selvtilliten fikk seg en seriøs knekk, men jeg var ikke i tvil: Dette SKULLE jeg finne ut av og få til.

Koble ut hodet

Nå har jobben min i mange år blant annet vært å kjøre og teste bil. Og fascinasjonen har ikke blitt mindre med årene. Høsten 2018, var det klart for en skikkelig langtur for meg: Fra Amsterdam til Norge, i en liten Peugeot 206. Bilen i seg selv bød på veldig lite underholdning, likevel koste jeg meg stort på tur.

Bilturer som dette er også unike anledninger til å koble ut hodet, tenke på andre ting enn man vanligvis gjør. Så da satt jeg blant annet og tenkte på hva som egentlig har skjedd i Broomåret 2018 for min del. Her er en kjapp oppsummering av det:

(Saken fortsetter under)

På vei hjem fra Amsterdam til Norge, tysk Autobahn blir aldri feil!

Elbiler og dieselbiler:

Er det noe jeg har fått utrolig mange spørsmål om i år, så er det elbiler kontra dieselbiler. Det er også noe vi har brukt veldig mye tid på å diskutere i Broom-redaksjonen.

Det har aldri vært vanskeligere å kjøpe nybil enn i dag. Vi er midt i et stort skifte, der elbilene etter stor sannsynlighet tar over. Spørsmålet er nok bare hvor fort det skjer.

I 2018 har problemstillingene blant annet vært følgende:

– Er jeg dum hvis jeg kjøper dieselbil nå?

– Hva gjør jeg når det er to års ventetid på elbilen jeg vil ha?

– Ingen av elbilene jeg har råd til har nødvendig rekkevidde, hva gjør jeg da?

– Det er egentlig dieselbil jeg vil ha. Men blir jeg kvitt den til en anstendig pris om fire-fem år?

Les også: Tesla eller Kia? Ja, nå blir det faktisk en problemstilling

Politikerne bestemmer ikke

...og slik kunne jeg fortsatt. Markedet er uoversiktlig, og det er i ubalanse. Det er ikke så rart. Vi i Norge er i en egen verden. Ingen har kommet så langt med elbiler som oss. Politikerne våre har brukt en masse (av våre) penger på å gjøre elbilene så billige og gunstige at det for mange er vanskelig å kjøpe noe annet enn elbil – i alle fall når lommeboka får være med og bestemme. Og det gjør den jo gjerne.

Dette har gjort at etterspørselen er mye høyere enn tilbudet. Det produseres for få elbiler, og det finnes altfor få modeller til å kunne tilby elbil som passer bruksområdet til alle norske bileiere. Men norske politikere kan nå en gang ikke bestemme hva verdens bilprodusenter skal lage. Heldigvis, spør du meg...

Apropos det: NAF leverte årets skivebom da de gikk ut og anklaget norske bilimportører for å ikke jobbe hardt nok for å skaffe elbiler. I den store organisasjonen som NAF er, må det være noen som ikke følger spesielt godt med i timen.

(Saken fortsetter under)

Hyundai Kona er en av elbilene som har rullet i land i Norge i år. Ventetid hvis du bestiller nå: To år.

Frihet og valgmuligheter

Hva er så rådet mitt alle de gangene jeg får ett av spørsmålene over?

Det er å løfte blikket litt og tenke ut fra egne ønsker og behov. Nei, dieselbilene kommer ikke til å bli forbudt i Norge i løpet av noen få år. Det er heller ikke sant at nye dieselbiler er miljøverstinger, for det er de slett ikke. For mange er en dieselbil fortsatt det helt riktige, i alle fall i noen år til. I mange bilklasser finnes det ikke elektriske alternativer ennå. De kommer, men det vil ta tid.

Som bilkjøper ønsker ikke jeg å måtte veldig mellom noen få modeller, bare fordi de er elektriske – og sjalte ut alle andre. Det gir meg ikke den friheten og de valgmulighetene jeg vil ha når jeg skal kjøpe noe så viktig som bil.

Les også: Mercedes: Ikke aktuelt å legge ned elbilen

Ikke smart å betale overpris

Å kjøpe en helt "vanlig" familiebil med dieselmotor nå, tror jeg ikke er så lurt. Men det er kanskje heller ikke så lurt å kjøpe en helt "vanlig" elbil, bare fordi den er elektrisk.

Store SUV-er vil fortsatt være attraktive med dieselmotor, det samme gjelder noen flerbruksbiler. Det meste annet vil nok bli oppfattet som stadig mer ukurant i bruktmarkedet. Dermed vil også prisene falle.

Men å betale overpris for å snike i køen på en helt ordinær elbil nå, vil jeg ikke uten videre anbefale. Når dette markedet er i balanse om noen år, er det flere elbiler som nok plutselig vil framstå som langt mindre attraktive enn i dag.

(Saken fortsetter under)

På vei til testkjøring av Jaguar I-Pace langt nord i Sverige. Her mangler det ikke på eksotiske innslag på turen.

Den første Tesla-utfordreren

Apropos elbil: I år har jeg fulgt den første virkelige utfordreren til Tesla tett. Det startet tidlig i 2018, på et islagt vann, langt nord i Sverige. Der fikk jeg sammen med noen få utvalgte journalister et unikt innblikk i utviklingen av Jaguar I-Pace. Der oppe har Jaguar og søstermerket Land Rover rigget seg til med et stort testanlegg, virkelig in the middle of nowhere.

Hver vinter rykker ingeniørene og testkjørerne inn. Prototyper og biler fraktes nordover. Alt skjer innenfor et lukket området, med bommer, kameraovervåkning og sikkerhetsvakter. Her kjøres det tusenvis av runder på isen, mens alt som skjer med bilene logges og data bearbeides. Det er en nitid jobb, preget av utallige repetisjoner. Men det er ikke vanskelig å skjønne at de som holder på her oppe har det gøy.

– Det er fantastisk å få være så tett på utviklingen av en bilmodell. Vi finner ut ting her som må forbedres, finpusses og noen ganger endres. En bil er aldri helt klar før den skal lanseres. Det er jobben vår å sørge for at vi ikke har glemt noen detaljer, fortalte en av ingeniørene da vi hadde lunsjpause, i en tømmerhytte ved den store testbanen.

Les også: Klikk her for å lese mer om I-Pace og kjøringen nord i Sverige

(Saken fortsetter under)

Her står de linet opp, et drøyt halvår før premieren. Jaguar kjørte testene på sin I-Pace helt fram til lansering.

Får prøve meg på isen

Ved siden av testanlegget har forresten Jaguar Land Rover også sitt Ice Academy. Her kan velstående kunder komme og få svært eksklusive kjørekurs ute på isen. Det koster noen titusener, men det gir også en opplevelse som er temmelig unik.

Vi får en liten smakebit. Jeg havner bak rattet i en Jaguar F-Type V8 med 575 hestekrefter. Instruktøren André loser meg gjennom løypa, og etter hvert synes jeg det går ganske så bra. Slik oppsummerte jeg den opplevelsen:

Ikke smart for selvtilliten min

Når tiden min snart er over og jeg egentlig er ganske fornøyd med min egen kjøring, spør jeg om han kan ta en siste runde. Vise meg hvordan han kjører når det skal gå raskest mulig.

André er ikke vond å be. Vi bytter plass, og jeg skjønner fort at dette IKKE er smart for selvtilliten min. For dette er virkelig en annen verden. Jaguaren danser gjennom svingene, det går veldig fort og det går fryktelig effektivt. Første gangen jeg opplevde det samme er for mange år siden. Da satt jeg på med Tommy Rustad i Autofils barndom, og oppdaget at det å være god til kjøre bil er noe helt annet enn å TRO at man er god til å kjøre bil.

Talent, hard jobbing og utrolig mange timer med øving og terping. Da kan du (kanskje) komme dit.

Les også: Her kan du bli med på isen, langt nord i Sverige

(Saken fortsetter under)

Jaguar slår på stortromma når de lanserer ny elbil. Her var det eget, chartret fly til Faro og Portugal.

Elbil som flytter grensene

I Sverige var I-Pace sterkt kamuflert. Senere møtte jeg den igjen. Nå helt uten kamuflasje. Det var tid for den første testen. Og bilen skuffet på ingen måte. Tilfeldighetene ville det slik at den første testkjøringen av I-Pace var lagt til Algarve-kysten, hvor jeg har vært på ferie i mange år. Jeg har kjørt disse veiene i små leiebiler i flere somre. Det var en viss kontrast til å gjøre det samme i en I-Pace!

Her har Jaguar laget en elbil som flytter noen grenser. Der særlig kjøreegenskaper, komfort og det elegante interiøret står ut. Men samtidig er den ikke noen perfekt Norges-bil. Til det er den reelle rekkevidden litt for lav, for mange er også bagasjerommet i snaueste laget. Men husk igjen: Ingen utvikler elbiler spesielt for det bittelille og sære norske markedet. Det ville sannsynligvis vært kommersielt selvmord.

Les også: Dette er elbil på første klasse

(Saken fortsetter under)

Jaguar I-Pace på landemerket Praia Senhora da Rocha på Algarvekysten. Akkurat her har jeg vært hver sommer i mange år.

Kjøpe den bilen vi har lyst på

Når norske biljournalister spør om tilhengerfeste og mulighet for skiboks, får representantene for de store bilmerkene fort litt glassaktige blikk. "Hva er det egentlig de maser om" tror jeg de tenker. Før de svarer noe sånt som "jo, det skal vi naturligvis ta med oss videre og vi jobber med saken og er det noen flere spørsmål?".

Men for å runde av dette med elbiler. Vi har bare sett starten så langt. De neste to-tre årene kommer det en rekke nye biler på markedet. Alle kommer ikke til å være perfekte for norske kjøpere, men i 2022 vil det finnes elbiler som passer for svært mange av oss. Da kan vi også kjøpe den bilen vi har lyst på – ikke bare fordi den er elektrisk.

(Saken fortsetter under)

Nye Range Rover Evoque debuterer i London. Utenfor er det rød løper, kjendiser og en god bunke fotografer.

Rød løper, kjendiser og politikere

I år har jeg vært så heldig å få være med på premiere og avduking av noen helt nye bilmodeller. For en bilfreak er det noe helt spesielt. Journalister fra hele verden er fløyet inn, utviklingssjefer og toppledelse er på plass. Stemningen er preget av at dette ikke «bare» er en ny bilmodell, det handler om mye mer enn det.

Og så - med pauker og basuner, lysshow og effekter, dukker bilen endelig opp. Enten den blir heist ned fra taket, plutselig spretter opp fra gulvet, eller kanskje rett og slett blir kjørt inn. Og verden får en helt ny bilmodell.

Den siste jeg fikk med meg av disse premierene var Range Rover Evoque i London før jul. Komplett med rød løper utenfor, kjendiser og politikere, champagne og canapeer. Vi snakker happening, med høy glamourfaktor. Men også en erkjennelse av at denne nye bilen er uhyre viktig for selskapet. For stolthet, salgstall og arbeidsplasser. Bommer de, vil det få konsekvenser, for mange.

Det er noen ganger lett å glemme for både biljournalister og bilkjøpere. Men også denne bransjen handler om mennesker. Fra de som går på jobb hver dag på samlebåndet, til toppsjefen som har egen privatsjåfør og gjerne tjener over 100 millioner kroner i året. Men som også lever med voldsomt press om å prestere og ta de riktige avgjørelsene, helst hver gang.

Les også: Her kan du se video fra da Evoque ble lansert i London

(Saken fortsetter under)

Her ruller den inn på scenen, andre generasjon Range Rover Evoque.

Feiret julen i fengsel

En av dem gikk det riktig galt med i år. Carlos Ghosn har i en årrekke vært en av bilbransjens mektigste som sjef for Renault, Nissan og etter hvert Mitsubishi. Han har hatt en årslønn på mellom 150 og 200 millioner kroner.

I år fikk han en jul han neppe hadde planlagt. Før jul ble han nemlig arrestert i Tokyo, anklaget for å holdt tilbake inntekter og misbrukt selskapets midler. Siden har han sittet i fengsel.

Ghosn er ikke dømt for noe ennå. Men anklagene mot ham er alvorlige.

Les også: Her kan du lese mer om det som har skjedd med Carlos Ghosn

Blir et premiummerke

Et annet bilmerke det har vært interessant å følge i år igjen, er Volvo. Jeg var på lansering av helt nye V60 i Spania. En bil som kommer til å være svært viktig for Volvo de kommende årene.

Etter at de fikk kinesisk eier for noen år siden, har det meste pekt rett til værs for Volvo. De nye modellene deres er virkelig nye. V60 kontra siste V70 er rått parti. Volvo har løftet seg mange hakk, og klart det som var den store målsetningen: Å bli et premiummerke på linje med de tre tyske.

Hvorfor det er så viktig? Jo, fordi det betyr at de kan hente ut mye større marginer for hver solgte bil, enn det de mer folkelige merkene kan. Det gir igjen mer penger til å utvikle nye modeller og løfta lista ytterligere.

(Saken fortsetter under)

Volvo V60 hadde verdenslansering i Spania. Tåke og regn, men bilen imponerte.

Lettere å se ting utenfra

En annen interessant observasjon fra V60-lanseringen: Volvo hadde leid et eksklusivt hotell utenfor Barcelona. I parken utenfor sto det flere eldre Volvo-modeller. Tilsynelatende litt tilfeldig parkert her-og-der. Men dette er naturligvis ikke tilfeldig. Volvo tar vare på røttene sine og vet at de er et konkurransefortrinn. Ved å vise hva de har fått til før, bygger de også bro til alle de nye modellene, som skal ta Volvo inn i fremtiden.

Volvo har aldri framstått som mer «svensk» enn i dag. Kineserne er smarte. De har hentet mange utlendinger inn til ledende stillinger i Gøteborg. Mange av dem er tyskere. De kan bilbransjen, jobber metodisk og er virkelig konkurransemennesker. Samtidig kommer de «utenfra», da er det nok også lettere å se hva som skiller Volvo fra alle andre som bygger biler. Hva som er unikt svensk og skandinavisk – og hvordan man kan få dette inn i detaljer, hele biler – og ikke minst markedsføringen.

Noen ganger er det nok en fordel å ikke være født og oppvokst i Sverige for å se det klart og tydelig.

Les også: Her kan du lese mer om nye Volvo V60

(Saken fortsetter under)

Ikke akkurat det man venter å finne i hagen utenfor et luksushotell i Spania. Men slik ser det ut når Volvo har lansering her.

Mistet førerkortet

Som nevnt i starten: En del av jobben min er å teste nye biler. De har det blitt mange av i 2018, ikke minst etter at redaksjonssjefen vår Vegard temmelig ufrivillig ble fotgjenger i sommer. Jeg var på ferie da det tikket inn en SMS fra Vegard. Budskapet var kort og ganske spakt. Han hadde kjørt for fort og mistet førerkortet. Først tenkte jeg dette var en eller annen practical joke, men det ligner ikke Vegard å sette i gang slike ting i ferien min. Jeg skjønte at det måtte være alvor og at det ikke var særlig morsomt for Vegard.

Så da var det bare å svare at dette ordner vi.

Ingen hadde blitt skadet, han var alene på en motorvei, på kveldstid. Men dessverre for Vegard (og alle oss andre): Fartsgrensene gjelder da også.

Vi i Broom har verdens beste redaksjonssjef. Da skulle det bare mangle at vi ikke stiller opp litt ekstra når det trengs. Som i år.

Les også: Det dummeste jeg har gjort: Les mer om Broom-Vegards 2018 her

Helgetur med bil

Men bilturer er ikke bare jobb. Når kona og jeg får sjansen til å reise avgårde på «kjærestetur» bare oss to, ender vi som regel med å fly et sted, leie bil – og så kjøre avgårde. Vi er begge anglofile, derfor blir det ofte Storbritannia.

Finnes det bedre ferie enn å sette seg i en bil og bare kjøre avgårde? Noen ganger tar vi overnattingene på sparket, bare stopper et sted hvor det ser hyggelig ut. Andre ganger planlegger vi litt og bestiller på forhånd.

I høst gikk turen til Skottland og Highlands. Noen (ikke jeg!) vil kanskje mene det ble i overkant mye kjøring, men den nordre delen av Skottland er virkelig verdt å oppleve. Vi fløy til Aberdeen, leide bil der og satte kursen nordover. Et av høydepunktene var overnatting på et lite slott. Anbefales sterkt, hvis du er på de trakter!

(Saken fortsetter under)

Dornoch Castle Hotel i den lille landsbyen Dornoch, nord i Skottland. Ikke noe dumt sted å bo!

Hjemmekontor i Spania

Da jeg satt og kjørte en liten Peugeot opp fra Nederland til Norge i høst, tenkte jeg også litt på hvor glad jeg er i jobben min. Å stå opp hver dag, lage meg en kaffekopp i full fart – og ta plass foran skjermene og starte en ny dag på Broom.

I år har det også vært mange arbeidsdager borte fra både kontoret og hjemmekontoret. Jeg har jobbet fra Sverige, Danmark, Spania, Tyskland, Nederland, Portugal, England og Skottland. Spania i høst var kanskje det mest spesielle, på grunn av timingen.

Når svigerforeldre inviterer på besøk, takker man jo ikke nei. Men etter en stund oppdaget jeg at jeg ville være i Spania akkurat når første pressedag på bilutstillingen i Paris gikk av stabelen. Med team på plass der og to journalister jobbende fra Norge, virket det ikke helt optimalt å sitte i Spania.

Men jeg pakket ned maskiner, skjermer, tastatur og ledninger, og krysset fingre for at det ikke ville dukke opp noen uventede problemer.

– Wow, har du hatt med deg alt dette, sa Magnus (9) da han sto opp og oppdaget pappas reisekontor på stuebordet. Det tror jeg forresten er eneste arbeidsdagen jeg har brutt av med en kjapp dukkert i bassenget, i stedet for lunsjpause. Og ja: Alt fungerte som det skulle.

(Saken fortsetter under)

Hjemmekontoret har blitt til et reisekontor. Her har jeg rigget meg til, mens juniors Panda sjekker at jeg faktisk jobber.

To ytterpunkter: Dacia og Mercedes

Det er naturligvis en god bunke utfordringer og også noen bekymringer rundt det å drive en liten mediebedrift i Norge i 2018. Konkurransen er beinhard, ikke minst merker vi de store gigantene Google og Facebook i annonsemarkedet. Men som jeg pleier å si til meg selv og de andre i Broom: Det får vi ikke gjort noe med! Vi må heller gjøre det vi kan, stå på hver dag med å lage bilstoff og tenke ut smarte ideer. Løfte oss selv og aldri bli for fornøyde med det vi leverer.

De to store bil-ytterlighetene for meg i år har vært Dacia Duster og Mercedes E-klasse All-Terrain. Den første er laget med ett mål: Å være så billig som mulig. Den andre viser fram alt hva Mercedes kan putte inn i en familiebil. Jeg har veldig sans for begge konseptene.

Les også: Dette er Norges billigste SUV

Nytt prosjekt på gang

Mellom disse har det vært en stor bunke biler. Noen har gjort inntrykk på meg. Noen har jeg tenkt at jeg virkelig skulle ønske jeg kunne eid privat. Mens andre har skuffet litt – og andre igjen har vært litt vanskelige å skrive om. Ofte fordi de rendyrker og ikke støter fra seg noen. Men da skaper de heller ikke store følelser. Virkelig dårlige nybiler finnes det ikke lenger i vår del av verden. Det har gjort jobben som biljournalist litt mer krevende.

Nå gleder jeg meg til 2019. Til nye biler, nye opplevelser, veldig mange ting vi skal skrive om her på Broom. Vi har også et stort nytt prosjekt på gang, det skal få prege siden vår ganske mye utover i 2019. Mer om det senere.

Neste år blir det sannsynligvis enda vanskeligere å vite hvilken bil man bør kjøpe. Men jeg tipper rådet mitt vil være det samme 12 måneder fra nå: Kjøp den bilen du har lyst på og bruk for. Da får det aldri blitt helt feil!

En av de siste bilene jeg rakk å teste i 2018: Ford S-Max. Med dieselmotor.

Les også: Bestselgeren får du med dieselmotor. Og kun det

Saken er opprinnelig publisert på Broom.no