Skulle gi Bobla kamp – gjett hvordan det gikk...

Renault Dauphin ble flittig brukt i bilsport, her rallysportutgaven 1093.
Renault Dauphin ble flittig brukt i bilsport, her rallysportutgaven 1093.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men i starten var den en storselger i Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gangen handler det om Renault Dauphine, et fransk forsøk på å utfordre «Bobla» sin sterke posisjon på markedet!

Mitt sterkeste personlige minne om denne lille franske bilen, er nok den gangen jeg lånte sjefens eksemplar ut på en jobb høsten 1964 – og ikke klarte å få den i revers da jeg skulle kjøre tilbake.

Samme hvor mye jeg tuklet med den tynne lille girspaken – bakover fikk jeg ikke den forb… franske bilen til å gå! Og tro meg, jeg ga meg ikke akkurat etter det første forsøket. Eller det andre eller det tredje, for den sakens skyld.

(Saken fortsetter under bildet)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Stort ratt og enkel instrumentering, men alt det viktigste var der.
Stort ratt og enkel instrumentering, men alt det viktigste var der.

Sterk språkbruk

Enden på visa ble at jeg måtte snu den på det vi greit kan kalle den harde måten: Dytte forover, vri på rattet, dytte bakover, vri på rattet osv. til den var snudd.

Heldigvis var bilen lett, i alle fall etter dagens målestokk, men episoden bidro uansett ikke til å etablere noen tro på franske biler hos undertegnede.

Og det skal innrømmes: Språkbruken ved anledningen var det bra at det ikke var tilhørere til…

Mer enn 9.000 Dauphine i Norge

Renault Dauphine var en liten bil, i samme klasse som Volkswagens mega-suksess Bobla. Det var da også denne markedslederen som Renault Dauphine tok mål av seg til å utfordre, men der ble den fort for lett.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel var Dauphine en periode veldig populær her i landet. Fra bilimporten ble frigitt i 1960 og ut 1962 var den en av landets aller mest solgte bilmodeller, og alt i alt ble det solgt noe over 9.000 Renault Dauphine i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er de beste blant bil-klassikerne

(Saken fortsetter under bildet)

Slik ble Renault Dauphine presentert i avisannonse tidlig på 1960-tallet. Og prisen var kr. 14.475,-.
Slik ble Renault Dauphine presentert i avisannonse tidlig på 1960-tallet. Og prisen var kr. 14.475,-.

Prøvekjørt på Korsika

Utviklingen av Dauphine startet allerede i 1949, og utgangspunktet var at Renault-ledelsen så at franske forbrukere snart ville ha en bil som samsvarte med velstandsutviklingen i landet. En markedsundersøkelse i 1951 la noen rammer for den nye bilen: Den skulle ha toppfart 110 km/t, ha plass til fire passasjerer, og kunne klare seg med under 0,7 liter bensin pr. mil.

Bilen var grundig testet under ulike forhold i mange år da Renault inviterte pressen til prøvekjøring av nyheten på Korsika 4. februar 1956. Journalistene kunne kjøre hvor de ville på øya – etter å ha forpliktet seg gjennom skriftlig avtale til å respektere sperrefristen 1. mars 1956.

Skulle hett Corvette!

Da bilen ble vist for første gang i Paris 6. mars 1956, var mer enn 20.000 interesserte til stede, to dager før den offisielle lanseringen under bilutstillingen i Génève.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Renault Dauphine fikk mye ros for designet, og var en moderne småbil for sin tid. Dette er en 1961-modell.
Renault Dauphine fikk mye ros for designet, og var en moderne småbil for sin tid. Dette er en 1961-modell.

Under utviklingsperioden hette bilen bare 5CV, men det endelige navnet ble altså Dauphine (Kronprinsesse).

Men egentlig skulle bilen faktisk fått navnet Corvette. Det ble droppet for å unngå konflikt med GM etter at Chevrolet Corvette var blitt lansert like før.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fant bilsamling til 100 mill. på bestefars bondegård

0-100 på 32 sekunder

Bilen, som gikk i produksjon i 1956, var en direkte etterfølger av suksessmodellen Renault 4CV. I likhet med denne, hadde også Dauphine selvbærende karosseri med motoren bak og drift på bakhjulene. Den var imidlertid både tyngre og større – bl.a. 30 cm lengre – enn forgjengeren.

Med samme motor ble den ikke akkurat noen rakett på veien, heller ikke etter at effekten ble øket til «hele» 32 hk med 66 Nm dreiemoment.

Dauphine var rett og slett kjent for å være en «treg» bil, og det var jo ingen hedersbetegnelse på tidlig 1960-tall, heller.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Motoren var en liten firesylindret rekkemotor på 845 cc, og fabrikken oppga selv en akselerasjon 0-100 km/t på hele 32 sekunder. Toppfart på 112 km/t var jo heller ikke egnet til å skremme noen…

Det hjalp riktig nok litt for de mer sportslig interesserte da Renault lanserte den litt mer påkostede Dauphine Gordini med 4-trinns girkasse og 38 hk motor i 1957.

(Saken fortsetter under bildet)

Slik så et ut inne i fire-seteren.
Slik så et ut inne i fire-seteren.

Billig i drift

Dauphine var ganske tidlig ute med automatisk choke, slik at sjåføren slapp å justere blandingsforholdet mellom luft og bensin ved kald motor for å få start lettere. I motsetning til Bobla var hekkmotoren i Renault Dauphine vannavkjølt, noe som ga mer effektivt varmeapparat.

Bilen var kjent for å være snill med bensindråpene. Fabrikken oppga selv et gjennomsnittsforbruk på småpene 0,57 liter på mila i lett terreng og jevnt 70 km/t, og mente i tillegg at bensintanken på 32 liter burde holde til en rekkevidde på rundt 48 mil.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Morsomme veteranbiler

Mer enn 2,1 millioner produsert

Bilen var 3,95 lang og 1,52 m bred. Høyden var 1,44 meter, og akselavstanden 2,27 m. Plassen i baksetet var mildt sagt begrenset, selv om fire dører ga enklere inn- og utstigning enn på en to-dørs bil. Bagasjeplassen under panseret foran var heller ikke mye å skrive hjem om, og det kostet også mye plass å ha reservehjulet stukket inn under bagasjerommet foran.

Typisk for tiden var bilen lett. Egenvekten var bare 695 kg, i alle fall 200 – 300 kg lettere enn en moderne bil i samme klasse i dag.

Renault startet produksjon av Dauphine-modellen i Frankrike i 1956, og da den gikk ut av produksjon drøyt 10 år senere, var det produsert i alt 2.150.738 biler. Med dette var bilen den første franske bilmodell som passerte 2 millioner solgte biler, så for Renault var modellen uten tvil en suksess.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rallysportmodell med 49 hk

Blant disse var det også mange spesialversjoner, som for eksempel Ondine, den mer sportslige Gordini og rallysportutgaven Dauphine 1093.

Den sistnevnte kom i 1961, og var utviklet av Renaults motorsportavdeling med basis i en standard Dauphine sedan. Bilen kunne bare leveres med hvit lakk med doble blå dekorstriper, og det ble solgt 1.650 eksemplarer av denne i 1962. Året etter fikk 1093 for øvrig skivebremser på alle hjul, og til rallyutrustningen hørte ellers blant annet fire kraftige Cibié ekstralykter.

Motoren var en rekkefirer på 845 cc, med 49 hk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nevnes bør også den lekre lille todørs kupèen Caravelle og cabriolet-versjonen Floride, som begge var basert på Dauphine.

Utfordre Bobla klarte den aldri

I totalantallet inngikk varierende antall Renault Dauphine produsert i en lang rekke land, blant annet i Sør-Afrika, Australia, Mexico, Belgia, Italia, Brasil, Spania, USA og Japan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange av de som fortsatt har minner om Renault Dauphine, vil nok mest huske bilen for svak motor og heller tvilsomme kjøreegenskaper. Driftssikkerheten var dessuten så som så, og ikke minst i store markeder som England og USA fikk bilen gjennomgå for mange mekaniske problemer – og generelt dårlig rustbeskyttelse.

Noen verdig utfordrer til VW-Bobla ble den derfor aldri, uansett hvor mye man fristet med fransk komfort!

Dette er verdens dyreste Folkevogn!

Saken ble først publisert på Broom.no