Plutselig kom bremselysene på – så smalt det!

Granadaen så ikke så ille ut forfra - det var verre med bakparten. Totalvrak, enkelt og greit.
Granadaen så ikke så ille ut forfra - det var verre med bakparten. Totalvrak, enkelt og greit.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Testbilen endte sine dager på Autobahn.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gangen handler det om en gammel favoritt, en Ford Granada fra 1978, og dennes siste reise!

Den var en publikumsfavoritt på sin tid, den store og rommelige familiebilen Granada fra Ford. På slutten av 1970-tallet var det heller ikke slik at «alle» skulle ha stasjonsvogn. Av Granada valgte de fleste fortsatt sedan, eller limousine, som Ford selv kalte modellen. En viktig modell var den uansett for Ford, både her hjemme på berget og i Europa generelt.

Takk og pris for forbedringene!

På 1978-modellen skrøt Ford av bilens nye sikkerhetskarosseri, et poeng som skulle bli ekstra viktig for meg da jeg tok bilen på langtest til München-området i Tyskland.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Til forbedringen sikkerhetsmessig hørte front og hekk som kunne absorbere vesentlig kraftigere støt enn tidligere, og ekstra forsterkning av selve kupéen med stålbjelker. Takk og pris for dette!

Fire-eiket polstret ratt kunne Ford melde om for sin 1978-modell Granada.
Fire-eiket polstret ratt kunne Ford melde om for sin 1978-modell Granada.

Mercedesen stoppet ikke!

Det var på hjemtur, underveis nordover mot Kiel, det skjedde.

Etter at trafikken ganske lenge hadde gått i marsjfart rundt 150 – 160 km/t, bremset det opp like sør for Göttingen – i en lang utforkjøring begynte bremselysene å tennes. Det var tydelig at her ville det bli stopp. Det ble det, biler stoppet pent og pyntelig i begge filer, med et par meter eller tre til bilen foran seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bilen som kom bak meg, en 1960-talls BMW coupé stoppet også, i passe avstand til bagasjerommet mitt.

Det gjorde derimot ikke en Mercedes 250 som kom i friske klyv bak BMW’en.

Dette er de beste blant bil-klassikerne

Innvendig justerbart speil var en nyhet den gangen.
Innvendig justerbart speil var en nyhet den gangen.

Nesa i rattringen

Jeg så at det kom til å gå galt, dro til brekket, stemte foten mot bremsepedalen, støttet meg mot rattet, la hodet mot hodestøtten og stirret opp i speilet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så smalt det! Og du milde skaper, som det smalt. Det siste jeg husker at jeg så, var noe som mest lignet en vegg av glass og metall i speilet. Og svart ble det. Jeg aner ikke hvor lenge jeg var borte, men det handlet sikkert bare om sekunder.

I speilet så jeg at sjåføren i BMW’en bak meg lå med hodet over rattet, og med smadret frontrute, så her var det behov for hjelp.

Jeg slet med å få opp døra, og klarte det til slutt ved å sparke den opp. Da jeg kom bort til bilen, begynte mannen å våkne. Han hadde bare topunkts belte, og hadde banket nesa i rattringen. Frontruta var det sannsynligvis en løs gjenstand som hadde knust.

42 år gammel Ford ventes solgt - for 42 millioner!

Slik så Ford Granada 1978 ut i uknust stand.
Slik så Ford Granada 1978 ut i uknust stand.

Lynraske Autobahn-polizei

Den uheldige sjåføren var en ung amerikansk soldat på vei hjem til Berlin fra permisjon i Frankfurt. Ham slapp jeg av på flyplassen i Hannover sent på kvelden, da jeg kjørte videre hjemover i ny-leid Mercedes 280 S (det var eneste alternativ hos bilutleiefirmaet i Göttingen i en sen kveldstime).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Noe som imponerte meg voldsomt, var hvor kjapt Autobahn-polizei var på plass, ryddet, snakket med folk og dirigerte trafikken, mens vi sto der i forholdsvis sterk bensindamp – det var flere bensintanker som var slått lekk. I alle fall luktet det nok til at det ikke fristet å takke ja til tilbud om «en røyk» fra langsomt passerende skuelystne!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Granada var blant de morsommere bilene å kjøre - ikke minst på litt utfordrende underlag.
Granada var blant de morsommere bilene å kjøre - ikke minst på litt utfordrende underlag.

Åpnet bagasjerommet med jekk!

Og den skyldige sjåføren? Jo, en dame i 50-årene på vei til sin fars begravelse. Hun hadde ikke bremset i det hele tatt før hun skjøv BMW’en inn i bilen min – og oss videre inn i bakluka på Fiat’en foran meg

Bagasjerommet på Granadaen var stort, hele 710 liter, men nå var det krympet voldsomt. Det var skjøvet helt inn mot navet på bakhjulene, og åpningen var som en passelig brevsprekk.

Høgger’n som tok med bilen og meg til vraktomta i Hedemünden like ved, var så elskverdig å jekke opp åpningen såpass at jeg fikk ut bagasjen (det som var uskadd av den).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Granadaen overlevde ikke

Hvor de fire vinflaskene som lå stramt pakket i en bærepose på gulvet i baksetet hadde tatt veien, aner jeg fortsatt ikke. Men borte var de. Den nye kaffetrakteren hadde imidlertid overlevd.

Overlevde gjorde definitivt ikke Ford Motor Norges kliss nye Granada 2,0 L. Bilen var knust i hekken og slått fullstendig skjev, og ble kondemnert på stedet. Å overbringe den nyheten til importøren var som du kanskje skjønner ikke noe av det hyggeligste jeg har gjort i min journalistkarriere.

Per Johan kjøpte bilen på impuls - nå kan den bli din

Saken ble først publisert på Broom.no