Honda Civic Type R: En utrolig morsom lekebil

Video: Honda Civic R viser muskler på Nürburgring i Tyskland.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kan nesten bli for mye av det gode.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kan det bli for mye av det gode? Hestekrefter altså. Vanligvis ville vi avfeid den tanken som tull, men i Honda Civic Type Rs tilfelle er vi tilbøyelige til å si at grensen nok er nådd. 320 hk som skal plantes ned i bakken via forhjulene er nesten i overkant.

Vi ga aldri bånn gass i løpet av uken vi kjørte Civic-en. Vi turte rett og slett ikke, av hensyn til liv, førerkort og eventuelle dyre forsikringsoppgjør. Du skal nemlig vite hva du gjør når du tråkker til i en Type R. «Torque steer» kan gjøre bilen uberegnelig og uforutsigbar, ikke minst hvis underlaget ikke er helt tørt. Det var litt av problemet vi slet med i løpet av perioden vi lånte bilen, våte høstveier.

Vi skulle gjerne kjørt bilen på en tørr bane, for vi vet at rundetidene den har prestert på Nürburgring er imponerende.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lydbildet er sivilisert. Forvent ingen smell fra eksosanlegget som i en Golf R. Et visst snerr får du, men ingen blir skremt.

Når det er sagt, det er mulig å ha det svært gøy i en Type R. Finn noen svingete småveier og fei avgårde. Honda-motorene liker turtall. Civic-en er ikke noe unntak. Du må bare overse girindikatoren som konstant lyser.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kan det blir for mye av det gode? Spoilere og design altså. Type R er nemlig noe av det mest utspjåka du kan befinne deg i, rene UP-magneten. «Alle» ser at dette ikke er noen normal bil. Tørkestativet bak er noe av det heftigste som finnes. Tøft eller harry. Alt ettersom. Sjekk de tre enderørene!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Her er det ingen diskresjon eller minimalisme. Dette er ulv i ulveklær.

Les også: Se, en lekker bil som ikke koster skjorta!

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Artikkelen fortsetter under annonsen

Civic Type R er en av få biler som får små (og store) gutter til å både peke, snu seg OG smile. Det tror vi henger sammen med at Type R både ER og ser ut som en lekebil.

Bak rattet har man det bra! Vi fant oss godt til rette i de røde sportssetene. Du sitter relativt lavt og kan glede deg over en lettsjaltet manuell girkasse. Du kan sette opp bilen etter dagsform. I komfort-oppsett er bilen omtrent som en hvilken som helst annen bil, I sport og race (+R) blir bilen mer på hugget. Naturligvis ligger sport inne som «default», slik det skal være i en sportsbil.

I teorien skal 0-100 km/t ta bare 5,7 sekunder, mens toppfarten er på 272 km/t.

Les også: Skodas nye modell heter Scala

(Artikkelen fortsetter under bildet)

De praktiske egenskapene er ikke hovedpoenget når du kjøper en Type R. I beste fall gløtter du inn i baksetet og i bagasjerommet, men bilen er faktisk ganske så romslig, med et bagasjerom på over 400 liter og helt ok plass i baksetet. Og vissheten om at bilen har en komfort-innstilling gjør at du kan frakte hvem som helt uten å måtte advare mot en stiv og ubehagelig ferd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi ser først og fremst to hovedkonkurrenter til Type R; VW Golf R og Ford Focus RS, med henholdsvis 350 og 310 hk. Takket være 4x4 er disse modellene over sekunder raskere til 100 km/t. Men det er Type R som trekker til seg tilskuere av disse.

Les også: Mercedes-AMG G63 - rå, naturstridig galskap

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det selges ikke mange Type R i Norge, men importøren røper at de allerede har solgt flere av den helt nye versjonen enn de gjorde av forrige generasjon samlet sett. Vi snakker likevel ikke om mer enn 10-12 biler. Det er den fullspekkede GT-varianten som selges i Norge. Om bilen koster 589.000 eller 619.000 spiller ikke den helt store rollen.

Honda Civic Type R er den ultimate lekebilen. Harry eller kul! Alt ettersom.

Honda Civic Type R. Foto: Øystein Byberg / Hegnar.no

Saken er opprinnelig publisert på Hegnar.no