Nå er det ikke mange som husker dette bilmerket

Wartburg President med det nye karosseriet som kom i 1966. Dette er en 1968-modell - alt er originalt unntatt lakken.
Wartburg President med det nye karosseriet som kom i 1966. Dette er en 1968-modell - alt er originalt unntatt lakken. Foto: Frank Williksen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men en gang var Wartburg populært også i Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gangen handler det om gjensyn med en av de aller første nye bilene han testet, i 1966: Wartburg President.

Som ung journalist med motor som spesialfelt i en lokalavis i Arendal, ble Wartburg President en av de aller første bilene jeg testet i 1966. Det jeg husker best fra den prøvekjøringen, er 2-taktsmotoren med sur røyk og den typiske putrelyden, et heller enkelt interiør – og en pendelaksel bak som kunne gi ganske stygge overraskelser dersom man kom vel fort inn i en sving!

13 tommers hjul

Takket være den ihuga Wartburg-entusiasten Jon Tønnesen, verksmester hos Skotvedt i Bærum, fikk jeg nylig sjansen til å sette meg bak det store (og blyanttynne) Wartburgrattet igjen. Det ble et gjensyn som virkelig satte 50 års bilutvikling i et nesten brutalt perspektiv.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bilen Jon Tønnesen møtte meg med, var riktig nok ikke en 1966-modell, men en 1968 Wartburg President – eller 353, som bilen faktisk het på alle andre markeder enn det norske.

Wartburg President var en firedørs sedan, med et bagasjerom som virkelig rommet litt. Foto: Frank Williksen
Wartburg President var en firedørs sedan, med et bagasjerom som virkelig rommet litt. Foto: Frank Williksen

Men modellen ble lansert i 1966, og de to årenes modning kan jeg ikke si at jeg merket stort til på 1968-utgaven.

Wartburg var heller ikke kjent for å bringe kvantesprang med sine modellskifter. Det handlet mest om små endringer og justeringer over mye av det samme understellet med en kraftig ramme og 13 tommers hjul.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Førerplass fra DDR på 1960-tallet betydde stort sett det du behøvde - og ikke noe mer. Legg merke til rattet og den tynne stilken på høyre side som betjener giret. Foto: Frank Williksen
Førerplass fra DDR på 1960-tallet betydde stort sett det du behøvde - og ikke noe mer. Legg merke til rattet og den tynne stilken på høyre side som betjener giret. Foto: Frank Williksen

Sto ubrukt i mange år

Bortsett fra ny lakk for noen år siden er bilen original. På kilometertelleren står det 53.000, så mye brukt er bilen ikke.

– Jeg har hatt bilen i 15 år, og kjøpte den av en tidligere redaktør av avisen Friheten. Han hadde kjørt Wartburg i alle år, og hadde kommet over denne som et ekstra fint eksemplar hos den tidligere eieren på Dokka. Senere hadde bilen stått ubrukt i mange år før jeg fikk kjøpt den, forteller Jon Tønnesen til Broom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Dette er de beste blant bil-klassikerne

Som sagt: Det du trenger, og ikke noe mer. Foto: Frank Williksen
Som sagt: Det du trenger, og ikke noe mer. Foto: Frank Williksen

Wartburg-familie

Selv bruker han bare klenodiet i riktig fint vær og til veterantreff, men Wartburg er et bilmerke han lenge har vært ekstra fortrolig med:

Justerbare hovedlykter - men du måtte ut av bilen for å justere dem. Foto: Frank Williksen
Justerbare hovedlykter - men du måtte ut av bilen for å justere dem. Foto: Frank Williksen

– Ja, den første bilen min var nettopp en Wartburg President, som jeg brukte som hverdagsbil fra jeg kjøpte den i 1986. Senere har dette bilmerket alltid hatt en spesiell plass hos meg.

– Hvorfor akkurat Wartburg?

– Merket har vært velkjent i familien over lang tid. Da jeg vokste opp hadde far Wartburg, i likhet med en tante og min morfar. Senere var også svigerfar Wartburg-eier, så det er nok dekning for å si at jeg har vært noe familiært belastet, ler Jon Tønnesen.

To til – som er lite kjørt

Selv har han to eksemplarer til av merket – en Wartburg 311 av 1960-modell som han har hatt i 30 år, og en 1966-modell President som er en av de aller første eksemplarene med det nye karosseriet - begge er helt originale, og har bare gått henholdsvis 110.000 og 72.000 kilometer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Litt finpussing er det igjen, men dette handler mest om detaljer.

Les også: Vi har aldri kjøpt flere gamle biler

Utvendige speil anno dazumals ruvet lite, og var av ytterst enkel (og billig!) konstruksjon. Foto: Frank Williksen
Utvendige speil anno dazumals ruvet lite, og var av ytterst enkel (og billig!) konstruksjon. Foto: Frank Williksen

Wartburg-treff hvert år

I Wartburg-kretser er Jon Tønnesen et navn som nevnes med respekt. Jeg møtte ham bare få dager etter at han hadde feiret 50-årsdag, både for seg selv og for bilen. I denne feiringen deltok ikke mindre enn elleve medlemmer av merkeklubben Wartburg-Fahrer Eisenach, og deres presang til Tønnesen var æresmedlemskap i klubben.

Så har han da også vært på hvert eneste årlige Wartburg-treff i Eisenach siden 2007. Her samles gjerne rundt 550 biler og eiere for å dyrke felles interesse og ha det hyggelig. 95 prosent er tyske, og så er det noen få fra Norge og en håndfull andre land.

Veide bare 900 kilo

Jon Tønnesen er Wartburg-entusiast på sin hals. Litt familiært belastet, og på Wartburg-treff i Eisenach hver eneste sommer! Foto: Frank Williksen
Jon Tønnesen er Wartburg-entusiast på sin hals. Litt familiært belastet, og på Wartburg-treff i Eisenach hver eneste sommer! Foto: Frank Williksen

Wartburg President 1966/1968 var 4,32 meter lang og 1,64 meter bred. Bilen var registrert for fem, og hadde et bagasjerom på solide 525 liter. En av dagens modeller med tilsvarende lengde sliter med å ha særlig mer enn 350 liter volum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Under panseret satt en lite ruvende 3-sylindret 2-taktsmotor på 1.000 cc. Effekten var 45 hk, en merkbar økning fra forgjengerens 37 hk. Dette høres jo veldig beskjedent, men så er det viktig å være oppmerksom på at bilens egenvekt bare var 900 kilo.

Girkassen var 4-trinns fullsynkronisert med rattspak.

0,9 liter på mila

2-taktsmotoren krever bensin med oljeinnblanding, ifølge instruksjonsboka litt over 3 prosent. Tanken rommer 45 liter.

– Med dagens olje- og bensinkvalitet har jeg lagt meg på 3 prosent akkurat, men jeg må frem med litermål og blande selv. 2-taktspumper er det lenge siden man så på norske bensinstasjoner, sier Jon Tønnesen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvordan er forbruket?

– Jeg har ikke målt nøyaktig på denne modellen, men den bilen jeg kjørte fra 1986 og noen år fremover, brukte gjerne ca. 0,9 liter på mila. forteller han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Veteranbiler er perfekt om vinteren

Fabrikk i det tidligere DDR

I likhet med mange andre biler på den tiden, hadde Wartburg President verken bremse- eller styreservo, så her måtte man jobbe for kosten! Servoassistanse var for øvrig ikke kommet i fabrikkens siste Wartburg heller, da denne rullet av båndet i april 1991.

Bilmerket Wartburg har en historie som strekker seg helt tilbake til 1898, da en bil med dette navnet ble produsert av Automobilwerk Eisenach. Navnet kommer fra borgen Wartburg, som ligger på en ås ved byen Eisenach i det tidligere DDR, der fabrikken ligger.

Navnet Wartburg forsvant i 1904, og var borte helt til 1930-tallet, da det igjen dukket opp på en lisensprodusert utgave av Austin Seven.

Fabrikkens logo pryder panseret. Foto: Frank Williksen
Fabrikkens logo pryder panseret. Foto: Frank Williksen

Overtatt av Opel i 1991

VEB Automobilwerk Eisenach hentet igjen frem Wartburg-navnet på sin nye modell 311 i 1956, med 3-sylindret 2-taktsmotor på 900 cc, forhjulsdrift og nytt karosseri.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne bilen ble produsert i mange varianter, også stasjonsvogn, pick-up og 2-seters roadster, og ble tidlig på 1960-tallet eksportert over hele verden. Etter hvert kom større motor og helt nytt karosseri med modellen 353. Denne modellen var i produksjon helt til fabrikken ble nedlagt og overtatt av Opel i 1991 etter gjenforeningen av de to tyske statene.

Les også: Et ekte bilprosjekt trenger ikke koste mye

Artikkelen ble først publisert på Broom.no.