Slik så fremtiden ut – i 1978

Bilene blir stadig mer avanserte. Det har vi sagt i mange år – og det kommer vi sannsynligvis til å fortsette å si i mange år framover.

Mye handler om elektronikk, der 1970-tallet var en veldig spennende periode.

Utover på 70-tallet begynte vi nemlig for alvor å interessere oss for elektronikk i bil. Her lå fremtiden, var det stor enighet om.

Jeg delte også dette synet, og ved et besøk hos Cadillac i USA høsten 1978 fikk jeg noen gløtt bak gardinet på hva som var i vente den nærmeste tiden.

Genistrek

Hottest hos Cadillac-folkene akkurat da, var den nye kjørecomputeren, som inntil da bare hadde vært tilgjengelig som ekstrautstyr til prestisjemodellen Seville.

Dette var den gang USAs dyreste personbil, og den nye kjørecomputeren fordyret den med ytterligere 920 USD. Dette var en høy pris den gang, men likevel mindre enn hva en amerikansk kunde måtte ut med for å få soltak på sin Seville.

Så var da også kjørecomputeren, slik jeg beskrev det i Nye Alle Menn nr. 3B/1979, "virkelig en liten genistrek. Den betjenes via 12 små knapper på et beskjedent lite panel, og avleses digitalt(!) i et eget "vindu" høyere oppe på dashbordet.

Slik skal det bli mye enklere å finne parkeringsplass

MYE informasjon

Og kjørecomputeren ga virkelig svar på det meste:

– Gjennomsnittlig forbruk for hele den kjørte distansen.

– Forbruk i øyeblikket. Gjennomsnittsfart for turen, inkludert eventuelle pauser, kortere og lengre stopp.

Cadillac Seville 1979 - høystatusbil nr. 1 i USA den gang. Foto: Broom

– Anvendt tid i alt siden start. For den første kjøretimen oppgir den tiden i minutter og sekunder, deretter går den over til timer og minutter.

– Den fortalte deg også hvor du var i forhold til den antatte distanse du tidligere matet inn i computeren. Ble distansen lengre enn du trodde, ville differansen komme til syne på skjermen som negative tall - for eksempel -4.

– Med utgangspunkt i gjenstående distanse og gjennomsnittsfart fikk du beskjed om beregnet ankomsttid.

Her var det bare å taste i vei!

Her er den – Audis nye elbil

Har fremtiden for seg

- Du kunne hele tiden sjekke motorens omdreiningstall.

- Likeså fikk du opplysninger om arbeidstemperatur og batteritilstand. Ur var også inkludert i "pakken", som naturligvis også omfattet digitalt speedometer og bensinmåler.

- Du fikk oppgitt hvor langt du hadde igjen til bestemmelsesstedet.

- Du fikk vite hvor langt du kunne kjøre før du måtte fylle tanken, utregnet etter gjennomsnittsforbruket så langt."

Topp 10: Disse merkene er best på selvkjøring

Elektronisk tenning og digitalur

– At dette er noe som har fremtiden for seg, er det neppe tvil om, skrev jeg. Og fulgte opp med en trygg spådom: "Kanskje skal vi heller ikke så mange år inn i fremtiden før de fleste bilfabrikkene tilbyr lignende eller tilsvarende utstyr på sine biler".

Det tok da heller ikke lange tiden før enkle kjørecomputere var standard utstyr selv i små og rimelige biler.

1970-tallet var tiåret da elektronikken for alvor begynte å erobre bilen. Her hjemme så vi det foreløpig mest på såpass prosaiske ting som avansert lydutstyr, elektronisk tenning og digitalur.

Nå skal bilen varsle om hull i veien

Fjernlysautomatikk på 1950-tallet

Men samtidig ble det i flere land eksperimentert med computer-anbefaling av kjøreruter for å redusere kødannelser og komme raskere frem til målet.

Elektronikk i bil var vi opptatt av også i 1970-årene.

I Japan var bl.a. Toyota engasjert i slike forsøk i Tokyo-området, der fremkommelighet som kjent er et tema med mange og store variasjoner!

I USA begynte for alvor cruisekontroll å gå sin seiersgang, og slike systemer var også å få som ekstrautstyr på en rekke europeiske bilmodeller. Hos Cadillac var lysautomatikk for lengst på plass: En sensor tente lyktene "på et fornuftig tidspunkt", mens en annen tok seg av automatisk skifte mellom nær- og fjernlys. Det siste hadde Cadillac på plass allerede på 1950-tallet.

Elektronisk styrt aircondition-anlegg var så klart også blitt helt vanlig mot slutten av 1970-tallet.

Så alt er ikke nytt under solen, i dag heller...

Råbillig bil – det har en god grunn

(Artikkelen er først publisert på Broom)