Kan dette bli gode bil-investeringer?

Det kan være tricky å velge morgendagens verdivinnere i dag. Vi har funnet noen kandidater vi har litt tro på.
Det kan være tricky å velge morgendagens verdivinnere i dag. Vi har funnet noen kandidater vi har litt tro på.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Overkommelige i pris nå, kanskje stiger de på sikt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å spekulere i verdiutvikling på biler har etter hvert blitt en ganske utbredt «sport» – i hvertfall for noen. Andre har tatt det enda lenger, og satset sparepengene på biler som de en gang håper at skal returnere langt større gevinst enn en vanlig høyrentekonto.

Slik sparing kan virke som et ganske usikkert prosjekt. Men så har ikke innskuddsrentene de siste årene vært så mye å skryte av heller – sier de som er i befatning med slikt.

Fra et ganske flatt utgangspunkt, der verdiutviklingen virket ganske generell, virker det som at forskjellene blir stadig større fra bilmodell til bilmodell. Noen kurver går brattere oppover enn andre. Det skyldes at markedskreftene fungerer for biler som for alt annet:

Det ingen vil ha, blir etterhvert så sjeldent at alle plutselig vil ha det likevel. Og det alle forventer at skal «ta av», har allerede altfor mange skaffet seg til at det skal komme et ekstra kjøpe-rush.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange bil-investorer har gjort leksene sine. Men vi tipper at de fleste som har gjort glitrende bil-investeringer rett og slett har vært heldige, løftet fra bunnen av et marked der så godt som alt har hatt en hyggelig tendens de siste årene.

Les også: Få biler har økt mer og raskere i pris enn luftkjølt Porsche 911

Hva skal man så finne på noe lurt for årene fremover? Stikkordene er kanskje fint design, forholdsvis lav produksjon, men litt glemt status foreløpig, slik at det kan skaffes til grei pris i dag – før allmuen kommer på dem igjen om ti, 15 eller 20 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Å eie en "ur-Viper" med løse sidevinduer og uten airbag og air condition kan være litt mer "hassle" enn å eie en nyere. Blant annet derfor tror vi litt på at dette blir en fremtidig klassiker.
Å eie en "ur-Viper" med løse sidevinduer og uten airbag og air condition kan være litt mer "hassle" enn å eie en nyere. Blant annet derfor tror vi litt på at dette blir en fremtidig klassiker.

Dodge Viper 1992 - 1996

Viper var på mange måter en gjentagelse av historien om Chevrolet Corvette da den kom: Vist som et konsept, besluttet produsert på grunnlag av entusiasmen rundt konseptbilen, og utviklet til produksjonsbil på meget kort tid. Men den lignet også i den forstand at en del av løsningene var kompromissløse, som mangelen på utvendige dørhåndtak, dørlåser og sveivevinduer i dørene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Her fantes bare det mest nødvendige – og knapt nok det.
Her fantes bare det mest nødvendige – og knapt nok det.

Som Corvette ble også Viper mer konvensjonell og lettere å leve med etter hvert som årene gikk. Den fikk også (enda) mer krefter og finere avstemte kjøreegenskaper, samtidig som den hele tiden var produsert i beskjedent antall.

Det gjør at alle per definisjon er sjeldne, men de nyere bilene er mest ettertraktet på grunn av at de både er bedre biler, og har mest punch. Det gjør at de tidligste og mest upraktiske, som i dag kan kjøpes for (tross alt) overkommelige penger, kan bli ettertraktet fremover. Vi tipper de vil øke ganske markant i pris allerede om et par år, når de runder 30, og kan importeres så godt som gratis til flere land her i Europa.

Les også: Viper-produksjonen tok aldri av. Nå er det helt slutt

(Saken fortsetter under)

Få coupeer har egentlig en lekrere fasong enn nettopp disse bilene. Foreløpig kan de kjøpes for sympatiske summer.
Få coupeer har egentlig en lekrere fasong enn nettopp disse bilene. Foreløpig kan de kjøpes for sympatiske summer.

Mercedes C114

Gamle Mercedeser fra etter krigen og helt inn på 1970-tallet har det med å bli kostbare med tiden. Det har skjedd med cabrioletene, coupeene og sedanene, og i noenlunde forutsigbar orden: De eldste har økt først, og de minst produserte versjonene først.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mercedes 114 (med sekssylindret motor) og 115 var dyre, men fant likevel mange hengivne kjøpere da de var nye.
Mercedes 114 (med sekssylindret motor) og 115 var dyre, men fant likevel mange hengivne kjøpere da de var nye.

Noen av de som det henger litt igjen med foreløpig, er 107-generasjonen av SL og SLC, samt 114/115-serien, altså den «vanlige» taxi-Mercedesen som kom i 1968 og gikk til 1976. For 107-seriens del tror vi det henger sammen med at de gikk i så mange år og ble produsert i så høyt antall totalt sett, at det i overskuelig fremtid vil finnes biler nok til de som vil ha. Dessuten ble mange av dem solgt på USAs vestkyst, til milde eiere i mildt klima.

114/115-serien, som åpenbart ble bygget i enda mange flere eksemplarer, har ikke historien behandlet med silkehansker på samme måte. Det er likevel mer enn nok sedaner å velge i for de som ønsker seg en, og det har vært forholdsvis mange coupeer å ta av, også.

Mercedes sine coupé-modeller har det imidlertid med å bli ettertraktet med tiden, og siden det fremdeles faktisk vrakes slike biler når rust eller andre plager gjør dem utfordrende å restaurere, tror vi bunnen i praksis er nådd rent verdimessig. De er kostbare å kjøpe deler til og restaurere, men finner du en bil som er hel og grei, uten nødvendigvis å være i utstillingsstand, bør du kunne gå fremtiden trygt i møte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Coupé-rekken til Mercedes i «kø» for å bli klassikere – og mer verdt

(Saken fortsetter under)

Sjeldent fine linjer preget Honda S 2000.
Sjeldent fine linjer preget Honda S 2000.

Honda S 2000

Hondas stilrene roadster skapte litt oppstyr da den kom rundt årtusenskiftet, men det ble raskt stille rundt den. I Norge kostet den såvidt mye at få ble solgt nye, men trolig har det ramlet inn en og annen i årene etterpå. Ifølge et nettsøk er det nemlig minst 82 slike biler i Norge i dag, hvilket er langt flere enn man skulle tro ut fra hvor ofte man ser dem i trafikken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Et herlig hovedinstrument med tidenes bredeste turteller – og redline på 9.000 RPM – preget interiøret i S2000.
Et herlig hovedinstrument med tidenes bredeste turteller – og redline på 9.000 RPM – preget interiøret i S2000.

Så tror vi også at S2000 er en modell som ble litt misforstått da den kom. Små, enkle og prisgunstige roadstere var den gangen bokstavelig talt i vinden etter at avgiftsomleggingen noen år før hadde fjernet «luksusskatten» på cabrioleter, og mange trodde nok dette var en Honda-konkurrent til biler som MX-5 og Barchetta. Når den på den annen side kostet mer enn mange SLK- og Z4-versjoner, mistet mange interessen før de engang forsto helt hva det var snakk om.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For med 2-liters VTEC-motor med 240 hester uten så mye som en antydning til turbo, og et turtallsområde som det bokstavelig talt hvinte av, var dette mye mer fullblods sportsbil enn billig roadster. Designet holder også godt, selv snart 20 år etter at den ble introdusert. Og når dette fremdeles ikke er biler som alle hverken husker eller i det hele tatt vet om, ligger det an til at man med litt hell både kan gjøre et godt kjøp og ha et visst håp om verdistigning på sikt.

Les også: Dumpet Hondaen billig for å unslippe mannen han tystet på

(Saken fortsetter under)

XR4i var Sierra-familiens lille urokråke, uten at den var like vilter som sine XR-søsken. Men med bakspoiler i to høyder kunne den overbevise de fleste om det motsatte.
XR4i var Sierra-familiens lille urokråke, uten at den var like vilter som sine XR-søsken. Men med bakspoiler i to høyder kunne den overbevise de fleste om det motsatte.

Ford Sierra XR4i

Sierra regnes vanligvis som en kjempesuksess. Og den var det, her i landet. Ellers ute i Europa var ikke markedsgrepet like voldsomt som her i nord, og der syntes nok Sierra-familiens sportslige alibi litt bedre i trafikken enn de gjorde her hjemme. For i dragsuget av de mer vanlige Sierraene, ble det også solgt en pen slump av disse bilene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

XR4i var for Sierra det som XR2- og XR3-variantene var for henholdsvis Fiesta og Escort. Men sportslig image, stilig lakkering og hekkspoiler i flere etasjer til tross, så var ikke bilen noen kruttpakke – i hvertfall ikke like følbart som de mindre bilene i XR-familien.

Interiøret ga ingen farlig høyt blodtrykk, men man satt fint i Sierra, det skal den ha.
Interiøret ga ingen farlig høyt blodtrykk, men man satt fint i Sierra, det skal den ha.

Kanskje er det derfor at de tross alt ganske mange slike bilene som ble solgt i den korte perioden de fantes – 1983 til 1985 – forsvant. Etter mange år i total glemsel dukker det nå opp en i ny og né, men fremdeles ikke til voldsomme priser.

Voldsomme vil nok aldri prisene bli, heller. Men er du heldig og plukker opp en til ikke så mange ti-tusen kroner og tar godt vare på den, skulle det forundre oss stort om du ikke får en grei verdistigning på sikt. For dette var noe så sjeldent som en forholdsvis overkommelig bil til å vise seg frem i den gangen, og når de ikke er mer i vinden i dag, skyldes det nok at mange fremdeles har glemt dem, som en vakker dag vil komme på dem igjen. Og i mellomtiden har mange av de drøyt 25.000 som ble bygget blitt til armeringsjern.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: XR4i hadde også en amerikansk «fetter» – med turbomotor!

(Saken fortsetter under)

240Z ble produsert i ganske stort antall, og det er grunnen til at det fremdeles er noenlunde rustfrie og greie biler å finne i USA, som var bilens hovedmarked.
240Z ble produsert i ganske stort antall, og det er grunnen til at det fremdeles er noenlunde rustfrie og greie biler å finne i USA, som var bilens hovedmarked.

Datsun 240Z

Vi slutter som vi begynte, med en bil som langt på vei er blitt et lite ikon. Men til forskjell fra de tidlige ur-Viperne, som for tiden holder til i glemselens dal, er det mange som husker Datsuns Z-serie. Det har bare vært nok av dem å ta av – i hvertfall så langt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Det blir ikke mye mer sportsbil- og 1970-tallsfølelse enn bak rattet i en slik bil.
Det blir ikke mye mer sportsbil- og 1970-tallsfølelse enn bak rattet i en slik bil.

For lenge gikk prisene på disse faktisk heller ned enn opp, og med tanke på hvor mange som fantes i grei stand i USA, som var bilens hovedmarked, så var ikke det rart. Hele 164.000 eksemplarer skal ha blitt bygget av den opprinnelige 240Z-modell mellom 1969 og 1974.

Nå begynner det imidlertid å bli mer utplukket, samtidig som flere og flere har oppdaget hvor fine disse bilene var, også av folk som ikke var født den gangen.

Slikt gjør noe med prisene, og her tipper vi det snart vil snu – om det ikke allerede har gjort det. Men søker du utenfor de største og mest entusiastorienterte annonsemarkedene i USA, for eksempel lokalt via Craigslist, har du fremdeles mulighet for å finne de gjeveste, tidlige Z-bilene i ok stand til greie priser.

Les også: Datsun-navnet var borte i 30 år. Her er noen gamle høydepunkter

Saken er opprinnelig publisert på Broom.no