Rolls-Royce Phantom – et «magisk teppe»

Blir den en bestselger? Nei. Er det en viktig bil for Norge? Nei. Har vi lyst å teste bilen? JA.

Selv for en blasert biljournalist er det stas når man blir invitert på prøvekjøring av en Rolls-Royce, attpåtil toppmodellen Phantom. At det hele skulle skje i Tyskland, i traktene rundt München ble sett på som et pluss. Vi hadde tross alt lest spesifikasjonene på bilen; slagvolum 6,75 liter, 563 hk, V12, toppfart 250 km/t, 0-100 km/t på 5,3 sekunder og et dreiemoment en lastebil verdig; 900 Nm.

Vi tok på oss findressen og satte oss på første fly til München, hvor vi naturligvis ble hentet av en hyggelig sjåfør, som skulle kjøre oss til sentrum, hvor begivenhetene skulle starte. I baksetet på lillebror Ghost følte vi oss som en konge. Nå hadde vi definitivt sammenligningsgrunnlag før vi selv skulle sette oss inn i både bak- og førersete i Phantom.

Se video: Se Rolls-Royce Phantom på kjøretur i storslåtte omgivelser i Sveits.

Les også: De veddet mot en mann med griseflaks og gullhår i ræva

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: Rolls-Royce

Rolls-Royce sjef for eksteriørdesign, Felix Kilbertus,kunne bokstavelig talt trekke linjene helt tilbake til 1925, da første generasjon Phantom ble lansert. I de snart 100 årene som har gått har Phantom vært en populær bil blant statsoverhoder (sikkert inkludert noen diktatorer), filmstjerner og milliardærer.

Vi er nå på generasjon åtte, etter at forrige generasjon hadde en livssyklus på hele 14 år, som egentlig er ganske uhørt lenge i bilverdenen.

Les også: - Boligprisfallet passer oss egentlig helt perfekt

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: Rolls-Royce

Hvordan er så Phantom, som passasjer og fører? Jo, Rolls-Royce bruker selv begrepet «magisk teppe», som er svært dekkende for kjøreopplevelsen. Vi sier av og til at den bil «svelger ujevnhetene». I en Phantom fortæres disse som godterier. Så mykt, så behagelig. Phantom er et sted for nytelse.

Lydnivået er av en annen verden. Så tyst! For en støydempet bil! Alt er bunnsolid. Bilen veier faktisk bare 2,6 tonn, takket være utstrakt bruk av lettere materialer. Det er tydelig at Rolls-Royce ikke har spart på noe for å gjøre Phantom til en meditativ opplevelse. Vel er Ghost stille og myk, men Phantom er i en egen liga.

Som en del av opplevelsen fikk vi en del mil i baksetet på Phantom. Det er tross alt der svært mange av kundene kommer til å sitte. Her har du boltreplass som savner sidestøtte. Og er størrelse og plass viktig for deg, kan du naturligvis få Phantom i «lang» utgave, som om ikke standardutgaven på 5,76 meter var nok.

Dette er definitivt første klasse.

Les også: Dansker kjøper Thomas Giertsens suksess-selskap

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: Rolls-Royce

Innstillingsmuligheter og antallet komfortfunksjoner virker uendelig. Vi testet ikke alle knappene i bilen, da hadde vi ikke vært ferdige ennå, men kan slå fast om du ikke har det behagelig i en Phantom, er du ikke i kategorien «menneske».

Men det er nå en gang slik at vi ikke har dratt til Tyskland for å utelukkende vært baksetetester, selv om det ville vært en fantastisk deilig dag på jobben. Førerstolen frister.

Les også: 25 år gamle Gustav har tapt to milliarder på få timer

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: Rolls-Royce

Der blir du møtt av et enormt, tynt ratt, som krever litt tilvenning i starten. For det krever litt innsats å ratte dette vidunderet.

Dashbordet fortjener noen avsnitt. Poenget er at Phantom er utstyrt med Rolls-Royce første «gallery», hvor kun fantasien setter begrensninger for hva som er mulig.

Rolls-Royce har blant annet inngått et samarbeid med porselenprodusenten Nymphenburg, like utenfor München, som har røtter tilbake til 1747. Porzellan Manufaktur Nymphenburg håndlager engelske porselenroser som plasseres innenfor det lange glasset i dashbordet. Dette er noe som spesielt appellerer til kunder i for eksempel Kina. Utfordringen er å få plass til alle instrumentene mellom rosene.

Ønsker du et klassisk dashbord, får du det. Bare si hva du vil ha, og du får det.

Les også: Kontrollkomiteen vurderer sak mot Søviknes

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: Hegnar.no

Det leder oss over på en overraskelse i Phantom. Her kjøres det klassiske instrumenter. Her er det ikke noen «virtual cockpit» eller andre nymotens greier. I stedet får du et stort speedometer, men ingen turteller. I stedet får du et instrument som viser hvor mange prosent av kraftressursene du bruker.

Heldigvis får du også et glimrende head-up-display som innebærer at du ikke bruker instrumentpanelet så mye.

Vi slet litt med å få «riktig» temperatur i fra klimaanlegget. Her kan man nemlig ikke velge en bestemt temperatur, men må skru deg frem til riktig nivå ved hjelp av noen hjul. Det er i det minste uvant.

Les også: Ville adoptere bort tre ukjente barn - og avskjære dem kjempearv

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: Rolls-Royce

Mens bilprodusenter nå om dagen helst kaster ut så mange knapper som mulig, ser det ut til at «maksimalisme» er greia hos Rolls-Royce. Du oppdager stadig nye knapper, gjerne med så liten skrift at eldre kjøpere vil slite med å finne frem. Det er kanskje et signal til dem om at de må ansette en sjåfør?

Bak rattet føler man seg litt som kongen på haugen, i likhet med fyren i baksetet. Man sitter forholdsvis høyt, omtrent som i en stor SUV. Panseret er enormt. Men du venner det forbausende lett til størrelsen på bilen, selv i bytrafikk. Svingradiusen er ikke enorm, takket være bakhjulsstyring. Bilen er heller ikke SÅ mye bredere enn en normal bil.

Les også: Fiskestank på rød børs

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: Rolls-Royce

Det er når du skal parkere du må planlegge litt. Du smetter ikke inn i en luke med en bil på nærmere seks meter. Vi ville også kviet oss for å kjøre bilen inn i trange parkeringshus. Men nok en gang er kanskje løsningen en sjåfør, som kan sirkulere mens den bemidlede eieren gjøre sine viktige ærender.

Ute på motorveien er Phantom fantastisk. BMW er ikke eier av Rolls-Royce for ingenting. På autobahn fant vi ut at en marsjfart på 180-200 km/t var ideell. Da har du fortsatt masse kraft å gå på. Støynivået er minimalt uansett hastighet.

I høyere fart, opp mot den elektroniske begrensningen på 250 km/t blir det litt mer jobbing med rattet for å holde bilen mest mulig stabil. Den høye bilen blir var for vind i slike høye hastigheter.

Les også: Faller i fisk - minister beroliger

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: Rolls-Royce

Som Rolls-Royce ville ha sagt det med understatement i gamle dager; bilen har «tilstrekkelig» med krefter. Uansett hvor du ferdes blir du i det minste ingen sinke, og ser man en Phantom i speilet på autobahn, vil nok de fleste flytte på seg uansett.

Bremsene står i stil med resten av bilen. Her er det ingen rykk og napp, men effektiv nedbremsing. Den eneste utfordringen er at du gjerne blir fartsblind i en slik bil. Det går mye fortere enn du tror, og da krever det sitt å stoppe den tunge bilen.

Les også: NRK ber om lisensøkning på 75 kroner

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: Rolls-Royce

Det kommer neppe til å bli solgt mange, om noen, Phantom i Norge. Men neste år kan plutselig Rolls-Royce bli mer aktuell her på berget. Da kommer nemlig den svære SUV-en Cullinan.

Rolls-Royce-direktør Peter P. Schoppmann bekrefter overfor Hegnar.no at de jobber med mulige samarbeidpartnere i Norge. Skandinavia er faktisk et satsningsområde for Rolls-Royce. Det finnes allerede en forhandler i Stockholm, mens danskene har fått et servicepunkt i Vejle på Jylland.

Ifølge Schoppmann kommer Cullinan på markedet i første halvår 2019.

Vår konklusjon er at Rolls-Royce Phantom er det ypperste du kan kjøpe/kjøre og «fraktes» rundt i. Heldigvis er det fortsatt plass til biler med motorer på snaue syv liter med et CO2-utslipp på 318 gram per kilometer. Da er det bare å glede seg til neste kapittel i Rolls-Royce-historien, SUV-en Cullinan.

Denne saken ble først publisert på Hegnar.no.