Alfa Romeo Stelvio lever opp til legendarisk logo

DUBAI (Broom/TV 2): Skal du forstå hva firkløveret som pryder Alfa Romeo Stelvio Quadrifoglio virkelig innebærer, må du bli med på en liten tidsreise. Helt tilbake til 1923.

Bilsporten er i sin spede barndom. Men aldri har de som sitter bak rattet hatt mer mot enn da. Sikkerhet er ikke et tema. Den som har en bra bil, og satser alt, har en god sjanse til å vinne.

Italienske Ugo Sivocci er ikke bare talentfull. Han mangler frykt – og han kjører en Alfa Romeo.

Han vet at marginene er små. Et lite feilskjær innebærer som regel enten at løpet er tapt – eller, at liv går tapt.

Da er det kanskje ikke så rart at han tyr til litt overtro. Bilen hans males med en grønn firkløver på en diamantformet hvit bakgrunn på panseret. Firkløver bringer som kjent lykke.

1923 skal han ta sin største og viktigste seier. Det skjer når han vinner legendariske Targa Florio rally.

Halvert

Dessverre er ikke firkløveren nok til å holde liv i Sivocci så mye lenger. I en tragisk ulykke under et løp på Monza dør den lovende sjåføren, samme år.

Quadrifoglio-logoen er godt synlig plassert på blant annet forskjermene. Og den har en spesiell historie.

Sivocci er den første sjåføren til Alfa Romeo som vinner et stort billøp. Han skulle langt ifra bli den siste.

Den lykkebringende firkløveren ble heller ikke glemt. Men til minne om Sivocci, ble den hvite diamanten halvert. Derfor er det nå en firkløver plassert på en hvit trekant, med spissen ned, som markerer de råeste bilene til Alfa Romeo.

Og vi har en følelsen av at godeste Sivocci ville satt pris på Stelvio Quarifoglio. Joda, det er en SUV, men det er mer enn det også. Den er oppkalt etter det velkjente fjellpasset i Alpene. En av Europas mest underholdene veier å kjøre på.

Så da er det jo bare helt naturlig at vi skal prøvekjøre den i nettopp … DUBAI!?

Høres det helt feil ut? Tro meg, det kunne ikke vært mer riktig!

Les også: Nå er dette verdens raskeste SUV

(Saken fortsetter under)

Hvis du noen gang får muligheten til å kjøre bil på Jebel Jais, som snor seg oppover Jebel Hafeet Mountain, så skal du prise deg lykkelig!

1.913 høydemeter

OK. Dette skal i all hovedsak handle om bilen. Jeg lover. Men det må være lov å koste på seg noen ord om en uforglemmelig vei, også. Jebel Jais. Merk deg navnet. For hvis du noen gang får sjansen, så skal du ta med deg en morsom bil og oppsøke den.

Midt i den arabiske ørkenen, ved Jebel Hafeet Mountain, bukter den seg oppover fjellsiden som en gigantisk slange.

Slike svinger er perfekte for en bil som Alfa Romeo Stelvio Quadrifoglio.

Toppen er på 1.913 meter – og heldigvis tar det en god stund å komme seg helt opp. For her er det reisen som er målet!

Alfa Romeo har dessuten sørget for at veien er mer eller mindre lukket. Så trafikken er minimal. I tillegg har de visket noen ord i øret på lovens lange arm, som på sin side virker å være veldig opptatt alle andre steder enn akkurat her.

Scenen er satt: Nå er det bare å ønske stjernen velkommen: Stelvio Q4.

Les også: Alfa Romeo er bilmerket som vokser mest i Norge akkurat nå

Velfortjent

Den grønne firkløveren er naturligvis på plass – blant annet på forskjermene. Men hjertet i denne bilen finner du mellom forskjermene. En 2,9-liters V6-er med biturbo som spytter ut 510 hk – som for første gang er koblet opp mot firehjulsdrift.

0-100 km/t er gjort på et øyeblikk. 3,8 sekunder er alt som skal til.

I tillegg har bilen satt rekord rundt den svært krevende og lange Nürburgring-banen i Tyskland. Tiden: 7.51,7.

Les også: Les vår test av Alfa Romeo Stelvio med mer folkelig motor her

Race-modus

Det er ikke så mye av motoren du ser. I gamle dager ville det vært mye mer krom og mye mindre plast under panseret. Men skitt au – det gjør ikke så mye, når kraftpakken leverer varene så det holder ute på veien.

Selv med biturbo, oppfører V6-en seg nesten som en god gammeldags sugemotor. Momentet er rimelig flatt, og den elsker å få litt skyv. Mest krefter får du mellom 2.500 og 6.500 omdreininger. Men den tar deg med til drøyt 7.000, også, om du vil.

Etter halvannen time på vanlig vei, med litt prøving av ulike kjøreprogrammer, står den nå i race.

Det innebærer også at antispinn-systemet er betydelig løsere i snippen, styringen tyngre og skarpere, gassresponsen skarpere, fjæringen stivere og girskiftene lynraske.

Nå vil jeg se hva både veien – og bilen – har å by!

Les også: En stor bilsuksess har blitt helt ny

Drifter i Dubai

Venstresvingen foran meg er nesten en U-sving. Det er to tomme felt i min kjøreretning – og et blikk oppover avslører at det er herlig tomt i motgående retning også. Here we go!

To napp i girhendelen på venstre side av rattet, rolig fart i det vi styrer inn – og så gassen helt til bunns. Mer skal ikke til. Da kommer hekken seilende ut, så røyken står. Det kjennes ut som den er bakhjulsdrevet! Vi DRIFTER oppover en fjellvei midt i ørkenen.

Etter hvert synes bilens systemer at det får være bra, og lar forhjulene slå inn. Og vips, så er vi i en helt hinsides akselerasjon oppover mot neste sving. Og neste. Og neste.

Alfa har ikke ofret offroad-kjøringen en tanke. Her er det morofaktor som er suksessformelen. Derfor har bilen i utgangspunktet ren bakjulsdrift helt fram til den merker at det ikke er grep nok. Da kommer også forhjulene inn. Men de får aldri med mer enn 50 prosent av kreftene.

Les også: Siv Jensen: Tror ikke det er slutt på bensin- og dieselmotoren riktig ennå

(Saken fortsetter under)

Når 510 hk sendes i alle hovedsak til bakdekkene, blir det fort litt sleng med rompa. Herlig!

Sidelengs-lykke

Når du vet hvor leken denne bilen er, og dessuten ikke trenger å tenke på dekkbudsjettene, er det klin umulig å ikke ligge sidelengs i nesten hver sving.

Det er ikke effektivt – og ville ikke gitt seier på en bane. Enhver racerfører ville sagt at nå må du skjerpe deg og kjøre skikkelig. Men de kan ta seg en bolle – for jeg kan ikke huske sist jeg koste meg mer bak rattet i en bil. Og det sier litt, for det er bare noen uker siden jeg kjørte BMW M5 på Estoril raceway i Portugal.

Men tro meg, vil du kjøre fort og effektivt, så fikser den det også. Hard brems før svingen, og rolig gjennom – før du slipper løs alt på vei ut av svingen. Stelvio ligger som klistret til veien. Om du hadde tatt bind for øynene, er jeg ganske sikker på at mange aldri ville gjettet at dette var en høyreist bil i det hele tatt. Så god er den!

Man setter ikke banerekord på Nürburgring uten å fikse svinger – og det meste annet både natur og menneske måtte prøve å slenge i veien for deg.

Les også: Dette har de aldri gjort før

(Saken fortsetter under)

Stelvio fortjener litt sterke farger. De røde og blå modellene skiller seg ut.

Ydmykende

Mot slutten av dagen, blander det seg også inn litt normal trafikk. En av bilene som dukker opp er en Nissan 350 Z. Den japanske sportsbilen virker imidlertid ikke særlig leken. Den sniker seg oppover i et sakte tempo. Det er på tide å kjøre forbi. To felt og ingen andre biler på veien, gjør det lett å finne et passende tidspunkt.

I det jeg glir rolig opp på siden, hører jeg at det gires ned og gis gass i bilen ved siden av. Akkurat, det er sånn det skal være! Jeg girer ned og hører V6-motoren svare umiddelbart. Han aner ikke hvilke krefter som bor i SUVen ved siden av seg. Det er rått parti. Ja, omtrent som å skulle se en 100-meter sprint mellom Usain Bolt og … vel, undertegnede. Ydmykende.

Brølende setter den illrøde Alfaen sportsbilen ettertrykkelig på plass. I dag er Stelvio kongen.

Les også: Slik blir Alfa-tøffingen enda barskere

Flisespikkeri

Styrefølelsen er knivskarp, og forteller deg akkurat det du trenger om hva som skjer med- og under hjulene dine. Du får dessuten god hjelp av at vekten er fordelt nøyaktig 50/50 på for- og bakaksel. Noe av forklaringen er at motoren er trukket så langt bak som mulig.

Det bidrar til at den ikke kjennes «tung» i fronten, og lar seg i stedet lett kontrollere i en skrens når du ønsker å leke litt.

Bremsene biter også. 100-0 km/t er gjort på 36 meter! Det er nesten ikke til å fatte.

Skal jeg kritisere noe, må det være at jeg gjerne vil justere førersetet enda lavere enn det som er mulig. Men da er vi på flisespikkeri-nivå.

Les også: Ble den avslørt ved en tabbe, eller..?

(Saken fortsetter under)

Det er ikke så mye av motoren du ser. I gamle dager ville det vært mye mer krom og mye mindre plast under panseret. Men skitt au – det gjør ikke så mye, når kraftpakken leverer varene så det holder ute på veien.

Kritisk journalistikk

Og bare for å ha sagt det. Jeg har lett med lys og lykter etter typiske Alfa-svakheter. Er det et deksel som ikke sitter ordentlig? Ulyder i understell eller interiøret? Lister som ikke passer – merkelige løsninger som ingen andre ville tenkt på?

Men til ingen nytte! Alfa Romeo vet hvor mye som står på spill med denne bilen. De har ikke råd til å feile, og dermed styrer de elegant unna eventuelle snarveier.

Likevel må det sies at interiøret ikke er på høyden med de beste. Infotainmentsystemet styres med menyhjul og knapper, i stedet for touchskjerm. Det er bra!

Like bra er det ikke at kartvisningen er ganske knotete og at du ikke får verken head up display eller muligheten til å ha digitale instrumenter, der du kan ha visning av kartet i synsfeltet.

Les også: Nå får du denne Alfa Romeoen for småpenger

God plass

To ting du ser mye av i Dubai og området rundt: Fareskilt for kameler og flagget til De forente arabiske emirater.

Under vanlig kjøring merker du at Q4 er stivere enn en standardutgaven av Stelvio. Noen kompromisser må du leve med. Så komforten når aldri nivået til for eksempel Mercedes GLC.

Støynivået er lavt, og i komfort-modus, sluker den de fleste ujevnheter uten harde støt eller smell. Men den endelige fasiten på hvorden takler norske veier, må vi vente med til den er i Norge.

I baksetet er det for øvrig god plass – også i høyden. Her kan voksne fint sitte på langtur. Her nytter du dessuten godt at av forsetene ikke kan senkes helt ned, for det gjør at det blir plass til føttene under setene.

Les også: Fem bruktbiler du kan tjene penger på

Verdig firkløver-logoen

Bagasjerommet er stort nok for de fleste familier – og lett å utnytte. Dessuten er det et hendig nett som holder bagasjen på plass – for eksempel når du kjører litt over middels barnslig oppover en fjellskrent utenfor Dubai …

Det skal sies at den naturlig nok ikke er fullt så smidig rundt svingene som sedanen Giulia. Men enn så lenge er Stelvio etter vår mening et mer fristende kjøp, da den har en bedre totalpakke i hverdagen. Her får du jo både stort bagasjerom, romslig baksete og firehjulsdrift.

Salige Sivocci, du aner ikke hva du satte i gang. Men du skal vite at firkløveret ditt levere videre – og sjelden har det vært mer passende enn på formskjermene på en Stelvio Quadrifoglio.

Les også: Nå tester vi verdens raskeste SUV

Saken er opprinnelig publisert på Broom.no