Meny

Menn 45+ lever farligst i trafikken

Godt voksne menn er overrepresentert i ulykkesstatistikken. Gamle vaner fra 80-tallet trekkes fram som én av grunnene. Foto: NTB scanpix Foto: Scanpix
Voksne menn fra 45 år og oppover er spesielt overrepresentert på ulykkesstatistikken.

106 mennesker omkom i trafikken i 2017, mot 135 i 2016. Det er særlig stor nedgang i omkomne blant unge trafikanter, skriver Trygg Trafikk i en pressemelding.

Med en nedgang på 29 omkomne fra året før, utmerker 2017 seg som året med lavest antall trafikkofre siden 1947.

Les også: Rapport: 25 prosent av dødsulykkene i trafikken relatert til rus

Ungdom flinkest

Ved utgangen av året hadde 13 unge mellom 16 og 24 omkommet i trafikken. Det er nesten en halvering fra 2016 da 24 unge i samme alder mistet livet og 128 ble hardt skadet.

Johansen understreker at det er positiv å se at det er færre unge på ulykkesstatistikken.

– Unge bilførere har tidligere vært forbundet med risikoatferd i trafikken. Det er mye som tyder på at dette er i endring og at færre unge kjører for fort, i rus og uten belte. Unge tar rett og slett smartere valg i trafikken enn før. I tillegg har trafikkopplæringen blitt betydelig bedre de siste ti årene og er i dag trolig den beste i verden, sier Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk.

Les også: – Den mørkkledde guttegjengen lo og sa: «Vi leker selvmord»

Flest omkomne i alderen 40+

Det er særlig ulykkestallene blant voksne i alderen 40+ som bekymrer Trygg Trafikk. Voksne menn fra 45 år og oppover er spesielt overrepresentert på statistikken.

– Voksne menn kjører ofte både langt og mye og dette preger nok statistikken. En del av dem har sannsynligvis også tatt med seg trafikkatferden fra 80-tallet inn i voksen alder. De kjører gjerne litt for fort og tar større sjanser i trafikken, sier Johansen.

For høy fart etter forholdene, kjøring i ruspåvirket tilstand, manglende bruk av bilbelte og uoppmerksomhet er de vanligste medvirkende årsakene til de alvorligste trafikkulykkene.

– At trafikkåret 2017 viser en kraftig nedgang i det totale antallet omkomne er positivt, men vi er langt fra i mål. Selv om bilene stadig blir sikrere og veiene bedre, møter vi nye utfordringer. Vi får flere trafikanter med høy ulykkesrisiko. Det vil bli flere myke trafikanter, flere eldre på veiene både som sjåfører og fotgjengere og flere trafikanter fra andre trafikkulturer, sier Johansen.

Ny Nasjonal transportplan for 2018-2029 viderefører visjonen om null drepte i trafikken, og har som etappemål at det maksimalt skal være 350 omkomne og hardt skadde i trafikken i 2029.

Les også: Her markeres Trafikkofrenes dag

Mørketall

Av de omkomne i 2017 var 11 fotgjengere og 9 syklister. Den offisielle statistikken over drepte og hardt skadde utgjør imidlertid bare en del av bildet.

Myndighetene har selv beregnet at to av tre personskadeulykker ikke blir registrert som vegtrafikkulykker.

Underrapporteringen er særlig stor når det gjelder eneulykker med syklister. Her viser kartlegging at kun én av 13 sykkelulykker blir rapportert. Eneulykker med fotgjengere, det vil si fallulykker, defineres ikke som veitrafikkulykker.

– Myndighetene varslet høsten 2016 en utredning av behovet for nye retningslinjer for registrering av veitrafikkulykker. Det er viktig at dette arbeidet skyter fart, slik at vi kan få bedre oversikt over det reelle skadeomfanget, ikke minst blant myke trafikanter, sier Johansen.

Les også: 53 nye bomstasjoner

Flest i Hordaland

Flest dødsuykker i 2017 har det vært i Hordaland (12), Akershus (11), Rogaland (9), Oppland (8) og Nordland (8), mens Aust-Agder (1) og Finnmark (2) har hatt færrest. Av disse var 76 menn og 30 kvinner.

Om lag ble 620 hardt skadet, noe som er litt i overkant av målkurven mot etappemålet for 2030.

– Fortsatt blir flere hundre mennesker drept eller skadd for livet i vegtrafikken. Videre nedgang kommer ikke av seg sjøl. Vi skal gjøre vårt for at det skal bli færre som skal oppleve å miste noen eller bli alvorlig skadd i trafikken, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Vegdirektøren er opptatt av å få flere til å holde fartsgrensen og kjøre etter forholdene.

– Om vi lykkes med å få farten ned vil mange av disse dødsulykken vært forhindret. Det betyr liv, mange liv. Her må hver og en av oss som ferdes på veiene ta sin del av ansvaret, sier Gustavsen.

Best i verden

I flere år har Norge vært et av verdens beste trafikksikkerhetsland med færrest drepte i trafikken per innbygger og lavest dødsrisiko.

– Vi har satt oss høye mål. Skal vi nå disse må vi jobbe enda mer målretta, systematisk og helhetlig. Samtidig er vi helt avhengig av å tilegne oss og ta i bruk ny kunnskap underveis, sier vegdirektøren.

(Artikkelen ble først publisert i Roganytt/Dagsavisen)

Motor
Populært