Så heftig er Volvos familiebil-favoritt

Volvo har virkelig fått teften på ladbare hybrider. Det startet med stor-SUVen XC90 – og etterpå har vi fått S90, V90 og XC60.

V90 har en litt spesiell plass i nordmenns hjerter. Dette er stasjonsvogna, eller Herregårdsvogn som Volvo kaller det. Og i mange tiår har har nettopp Volvo stasjonsvogn vært mer eller mindre synonymt med familiebil.

Det er også noe Volvo kan, som startet tilbake i 1953 (Volvo Duett). Siden den tid har man solgt mer enn seks millioner eksemplarer på verdensbasis.

Les også: Volvo V90 Cross Country: Det beste fra to verdener

1.900 solgte

Med fokus på familiebil har prioriteringslista alltid vært veldig grei for Volvo: Sikkerhet var fokusområde nummer èn. Plass og praktiske egenskaper var på delt andreplass.

Volvo V90 ser langt mer aggressiv ut enn tidligere generasjoner Herregårdsvogner. Det passer motoriseringen i T8-utgaven godt.

Så når ble det da logisk at en Volvo stasjonsvogn skulle se ut som den kunne spise Audi og BMW til frokost, og i tillegg vise til en drivlinje som yter over 400 hk!? Jo, det skjedde i 2017. Da kom V90 T8 på markedet.

I Norge har kundene flokket til – og 1.900 eksemplarer av V90/S90 (sistnevnte er sedan-utgaven) er solgt i Norge så langt i år. Marjoriteten av disse er ladbare hybrider,T8.

Sikkerhet er fortsatt svært viktig, men nå skal Volvo appellere til følelsene også. Spørsmålet er om de klarer det.

Les også: Er dette verdens villeste luksusbil?

Hvordan er den å kjøre?

Først og fremst komfortabel. Og det gjelder fra du setter deg ned i de enestående setene og til du kommer deg ut på enten motorvei (aller helst motorvei!) eller landevei. Det er ikke gjort noe forsøk på å etterape BMW. Det trygge og komfortable står i førersetet, så får du heller glemme de helt store adrenalin-kickene.

Selv om det er stor motor, er det komfort som har høyest prioritet i V90.

T8 har firehjulsdrift, som naturligvis er ekstra praktisk i et land som har mye dårlig vei, en god bunke fjelloverganger og dessuten en ganske uforutsigbar vinter. Det bidrar også til å plante de voldsomme kreftene i bakken. Det trengs!

Det er også gledelig å slå fast at Volvo ikke har jukset med støyisoleringen. Våre bilproduserende naboer har bestemt seg for å menge seg med tyske statusbiler – da må det være stille når du er ute på tur. Og det er det!

Testbilen har 20" felger, og det er innimellom litt hardt når underlaget blir dårlig. Men stort sett går det veldig fint.

Les også: Her var det helt slutt for Volvo V70

(Saken fortsetter under)

Bagasjerommet er ikke lite – med sine 560 liter – men langt unna å være størst i klassen.

Hvordan er plassen?

Da vi var på avdukingen av V90 i Sverige, forventet vi å se tidenes største bagasjerom. Men V90 er ikke størst i klassen. Ikke i nærheten, faktisk. Det er ganske høyt gulv, og bare plass til ladekabelen når du løfter gulvet (så husk å ta ut ladekabelen før du pakker bilen full og drar på langtur, hvis du har tenkt å lade underveis).

Når det er sagt, du klarer deg trolig helt greit. Bagasjerommet svelger tross alt 560 liter. Og det er svært lett å utnytte, med rette vegger og lav lastehøyde.

Du kan løfte gulvet men det er ikke nevneverdig lagringsplass der – bortsett fra til ladekabelen.

I baksetet har dessuten Volvo vært virkelig rause. Ikke bare blir man tilgodesett med svært gode seter, men det er også god plass. Betydelig bedre beinplass enn det var i for eksempel forgjengeren V70.

Foran er det selvsagt også romslig. Men koppholderne er bare sånn passe, og rommet i midtkonsollen er ikke all verden.

Les også: Se hva Volvo gjør med motorene sine nå

(Saken fortsetter under)

Baksetet er et ypperlig sted å sitte. Her er det høy komfort – og mye plass til beina.

Finest utenpå eller inni?

Jeg skulle ønske testbilen var knallblå og hadde R-design. Da synes jeg virkelig den faller på plass og er på sitt tøffeste.

Men for all del, det er noe stille distingvert over den sølvgrå utgaven vi tester også. 20" felger gir et hint om at det tross alt er lagt litt vekt på å være jålete.

V90 følger ellers oppskriften fra XC90 – og likheten er lett å se, blant annet den bratte grillen og Tors Hammer-lysene. Men det er flere detaljer å hvile blikket på i V90. Frontfangeren er sporty – selv uten R-design.

Bakerst lener C-stolpene lener seg kraftig framover. Det er et tydelig tegn på at tiden der Volvo kun handlet om fornuft er forbi. Nå skal det se skikkelig bra ut, også. Og noen ganger på bekostning av plass. Det tror vi de fleste kundene lever godt med.

Interiøret er kanskje der man virkelig får følelsen av at Volvo har tatt steget opp. Nå trenger man ikke lenger å skule misunnelig bort på BMWen eller Audien på parkeringsplassen. Her er det kvalitetsfølelse i bøtter og spann.

Touchskjerm kan aldri bli like brukervennlig som menyhjul og hurtigmeny-knapper. Noe mer knoting blir det alltid, når du skal kjøre og sikte på "knapper" samtidig. Men Volvo har i alle fall en touchskjerm som ser veldig bra ut, og lystrer godt på berøring.

Les også: Vi dro på langtur med nye Volvo V90

(Saken fortsetter under)

Høy midtkonsoll, lekre og komfortable seter, stilig stående skjerm på dashbordet og digitale instrumenter. Joda, Volvo har fått dreisen på interiør også.

Går den bra?

Om den gjør?! Her har vi virkelig med en familierakett å gjøre. Den ladbare hybriden kan altså vise til en såkalt systemeffekt på spinnville 407 hk. 0-100 km/t tar deg bare 5 sekunder blank. Det er brennfort – faktisk på et slikt nivå at en rekke sportsbiler risikerer å bli ydmyket av Kari og Ola Nordmann på familietur.

Hadde det vært en mer effektiv girkasse, kunne man trolig fått det enda kjappere unnagjort. Akkurat her har fortsatt Volvo et lite stykke igjen til de aller beste.

Her har nettopp bensinmotoren våknet til live – etter drøyt 37 km på ren strøm.

Det er heller ingen fantastisk lyd av denne bilen. Men så må vi også huske at det er snakk om en 2-liters 4-sylindret bensinmotor i kombinasjon med elmotoren. Og Volvo har valgt å ikke klusse med lydbildet. Ærlig sak, det. Men vi savner muligheten for litt mer fyldig brooming.

Vi sjekker naturligvis hvor god den elektriske rekkevidden er. Og blir positivt overrasket. Den klarer rundt 35-38 km de gangene vi lader helt opp – uten at vi kjører spesielt forsiktig (utover å sette den i øko-modus). Men husk at om du kjører mye på motorvei og med mye bagasje blir det en annen historie. Og selvsagt, når vinteren kommer, med kulde og slaps. Det er dårlige nyheter for elektrifiserte biler.

Skal du kjøre 70-80 km kan du fint komme under halvliteren på mila uten å lade. Men noe særlig lenger, så begynner tallene å stige.

Kjørecomputeren viste et langtids snittforbruk på rundt 0,8-0,9 l/mil. Men alt avhenger selvsagt av kjøremønster og hvor flink en er til å lade. Har du mindre enn 30 km til jobb – og kan lade der – kan du i stor grad kjøre helt uten å bruke drivstoff.

Oppgitt snittforbruk på 0,21 l/mil er derfor mer eller mindre helt uvesentlig i praksis.

Les også: Volvo V90: Dette skulle være bestselgeren – slik gikk det ikke

Konklusjon:

Med tanke på suksessoppskrifter, og da særlig for det norske markedet, har Volvo virkelig blandet ingrediensene perfekt med V90 T8. Den er faktisk like billig i Norge som i Sverige! Den slags er ikke hverdagslig.

Dessuten ser den knallbra ut (jeg slår likevel på nytt et slag for den ekstra lekre R-design-pakken!) – og du får alt du trenger i en familiebil. I tillegg til et hinsides fraspark!

Det er fortsatt mye penger å bruke på en bil. Men startprisen er likevel 80.000 kroner under for eksempel sammenlignbare konkurrenter som Audi A6 biturbo diesel (320 hk) og 60.000 billigere enn BMW 540i xDrive (340 hk).

BMW har en ladbar hybrid, de også. Men enn så lenge er ikke 530e tilgjengelig som stasjonsvogn – og ikke med firehjulsdrift. Så akkurat nå har Volvo et lite monopol her

Skal du ha premiumbil med ladbar drivlinje, firehjulsdrift og stort bagasjerom, er Volvo V90 eneste alternativ.

Les også: S90: Volvoen som kunne vært en Jaguar

Testen er opprinnelig publisert på Broom.no