Tidenes vakreste gateracer

Etter å ha vunnet de to første Formel 1 verdensmesterskapene i 1950 og 1951, trakk Alfa Romeo seg offisielt fra racing for å konsentrere seg om en helt ny linje produksjonsbiler. Økonomien i selskapet hadde aldri vært god og stabil, og nå hadde de ambisjon om å bli en større aktør for et bredere lag av bilkundene.

Da var det stort behov for fornyelse av de mange førkrigsdesignene som fantes, først og fremst med introduksjonen av 1900-modellen. Men på slutten av 1950-tallet begynte det igjen virkelig å rykke i racingfoten i Alfas utviklingsavdeling.

Alfas vei tilbake til racing

Med basis i den 1,6-liters firesylindret motoren fra personbilene, materialiserte prosjektet seg etter hvert i samarbeid med karosseribyggeren Zagato. Alfa Romeo TZ kom som en sensasjon i 1963 og merket var igjen å regne med når det skulle konkurreres.

Alfa Romeo tar frem Tipo 33 Stradale når de skal hylle historien som ved lanseringen av dagens 4C for noen år siden. Foto: Ivar Engerud

Racingsatsingen ble organisert under navnet Autodelta ledet av ingeniøren Carlo Chiti. Chiti hadde jobbet hos Alfa Romeo fra 1952, men flyttet til Ferrari da Alfa trakk seg ut av racing. Han hadde også vært med på revolten hos Ferrari som resulterte i dannelsen av det kortvarige eventyret ATS, men i 1963 bar det tilbake til Alfa Romeo.

Der fikk han jobbe med den nye Giulia 1600 GTA, som skulle dominere Touring-klassen fra midten av 1960-tallet. Men de hadde også skumlere planer. Ikke mot Formel 1 i første omgang, men i sportsvognklassens øverste divisjon.

Les også: Ford satser på sykkeldeling!

Rå sportsvognracer

Alfa Romeo ville tilbake på toppen, og Chiti konstruerte en helt ny konkurransevogn, Tipo 33 med en midtplassert 2-liters V8. Det første utviklingsarbeidet ble gjort på Alfa eksperimentavdeling, før prosjektet ble overført Autodelta i 1965 for videreutvikling og klargjøring. Det var Autodelta som hadde utviklet den nye V8-motoren som ble koblet til en Colotti 6-trinns girkasse.

Chassiset besto av to langsgående, solide aluminiumsrør og et på tvers bak, dobbel triangelarmfjæring, samt ventilerte Girling skivebremser foran og bak. Da den nye raceren debuterte i 1967 het den kort og godt 33, et navn som senere har blitt til 33/2 for å identifisere den som 2-litersvarianten i forhold til senere og større utgaver.

Helt fra den 270 hestekrefters V8-eren debuterte med seier var det klart at Alfa Romeo igjen var å regne med i sportsvognracing. Men de færreste hadde nok regnet med at Autodelta skulle avduke en gateversjon samme høst.

Les også: Kraftig vekst i luksusbilsalget

Scagliones mesterverk

33 Stradale var nærmest identisk med racingversjonen, bortsett fra at chassis og akselavstand var noe lenger, og at motoren ikke var like hardt satt opp. Inn fra siden hadde Autodelta-ledelsen hentet den gamle mester og nå freelancedesigneren Franco Scaglione.

Scaglione hadde en karriere og et liv som en berg- og dalbane – med uhyre dype daler. Noe som også kostet ham jobben i Bertone etter syv år fra 1952 til 1959. Etter Bertone-tiden gikk han freelance og designet mesterverk som Lamborghinis første prototyp 350GTV og ATS 2500GT før han hjalp Frank Reisner med hans Intermeccanica-prosjekt på midten av 1960-tallet. Men det var ikke mye penger og kontinuitet i noen av disse entusiastprosjektene.

Men dette Autodelta-oppdraget brakte ham (i hvert fall for all ettertid) en kred som de færreste bildesignere kan forvente å få. Linjene Scaglione la over det avanserte chassiset er beskrevet som en av de vakreste bildesignene – til alle tider.

Debuten skjedde passende nok på et en sportsbilutstilling på Monza i september 1967, mens den offisielle lanseringen skjedde litt senere samme høst.

Les også: Så mange vil sikre seg Mercedes' el-SUV

(Saken fortsetter under)

Det ble kun produsert 18 eksemplarer av mesterverket Alfa Romeo Tipo 33 Stradale. Engelskmannen Clive Joy eier dette perfekte eksemplaret. Foto: Ivar Engerud

Superbil

Takket være Scagliones naturlige sans for aerodynamikk var 33 Stradale god for godt over 250 km/t – uten problemer. Bortsett fra at den var meget kranglete å få i gir, ble den beskrevet som stabil og lettkjørt i meget høye hastigheter.

En kan bare tenke seg den fartsfølelsen det må være inne i den lave, kupeen med de store glassflatene som også strekker seg med dørene langt inn over taket. Den rager kun 99 centimeter over bakken, og du har ingen problemer med å stå å studere interiøret ovenfra.

Alfa Romeo-produksjonen da 33 Stradale ble lansert var på omkring 100.000 biler, og det var planlagt å bygge omkring 50 stykker hos Autodelta. Men de hadde hendene fulle med utvikling, bygging og serving av racingversjonen, så det ble bare med 18 eksemplarer før gateversjonen ble lagt ned etter to års produksjon i 1969.

Langt fra alle har overlevd, så det er bare å nyte de sjeldne øyeblikkene hvor du har mulighet til å møte en i virkeligheten. Det står ett i Alfa Romeos eget museum i Arese utenfor Milano sammen med diverse racingutgaver av Tipo 33, og denne høsten feires 50-årsjubileet med en spesialutstilling der.

Les også:

Nå blir det rekordår – igjen

André la inn skambud på gammel luksus-SUV – og fikk den

Derfor har det aldri vært bedre å kjøpe småbil

Bilen din blir påkjørt og skadet – du må betale

Nå kommer drømmebilen for veldig mange familier

Én ting kan spare SUV-eiere for veldig mye penger

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen/Motor