– 1,4 millioner pund for en Ferrari Vignale er billig

BIGGIN HILL, ENGLAND: I 1948 introduserte Ferrari sin første luksuriøse GT-modell kalt 166 Inter, tiltenkt bruk på offentlig vei, basert på racerbilen 166 Sport. Mot slutten av 1950 kom oppfølgeren 212 Inter, som ble produsert frem til 1953. Etter hvert som selskapet vokste seg større ble landeveismodellene hovedinntektskilden til videre satsing på racing. Under panseret sitter det en modifisert Colombo V12-motor som er boret opp (!) til 2,5 liter. Det holdt den gang. Dette er ingen sportsbil, ei heller er det en forkledd racerbil. 212 Inter handler om komfort og luksus, skriver Finansavisen/Motor.

212 var tilgjengelig på to måter. Som løpsklare modeller med chassisnumre i partall, eller som landeveisbiler med chassisnumre i oddetall. Den gang var det vanlig å velge mellom en bråte karosserimakere, den avbildede bilen er nr. 23 av 26 eksemplarer av 212 Inter som Carozzeria Alfredo Vignale i Torino bygde. Den har chassisnummeret 0285 EU. Bilen sto ferdig tidlig i 1953, og ble solgt til Pennsylvanias senator Theodore Newell Wood via forhandleren Luigi Chinetti i New York. Wood var ihuga sportsbilentusiast og frontet bakkeløp og racingstevner.

Les også: Største bilsalget i Norge på 31 år

Sterk prisvekst

DAGENS DOBBEL: Hvorfor ha én støtfanger bak når man kan ha to stykker? Vignale kvidde seg ikke for å lesse på med kromforgylte detaljer. Resultatet er en bil som har flust med særpreg.

Prisforlangende er 1,4 millioner pund. I dag er selgeren den britiske veteranbilforhandleren Samuel Laurence (35) som har solgt veteranbiler i 15 år. Han vokste opp med en far som samlet på amerikanske biler, fortrinnsvis Cadillac av høyere rang. Ferrari-ekspert og kollega Ivar Engerud steiler når han hører prisen, og påpeker at samme bil ble solgt for 1,1 millioner dollar på RM-auksjonen i Texas i fjor. Heldigvis prøver ikke Laurence å pynte på sannheten.

– Ja, det stemmer at dette er den samme bilen. En bilsamler jeg kjenner godt var på auksjonen. Prisantydningen var 1,8 til 2 millioner dollar. Kompisen min stakk hånden i været, og ble overrasket da ingen andre bød på bilen, forteller Samuel Laurence til Finansavisen Motor.

Laurence ga vedkommende en fin fortjeneste, og håper å tjene en slant selv. Skjønt en vekst fra drøye ni millioner kroner til dagens forlangede på 14-15 millioner kroner, uten avgifter, er stiv. Ferrarien er ikke lagt ut for salg. Enkelte kunder liker å «finne» biler på egenhånd, og følgelig blir rundt 25 av bilene i salgslokalene til Samuel Laurence i Chelsfield, der det vanligvis står 60 biler utstilt, aldri lagt ut for salg. Briten vurderer nå å ta med bilen tilbake over dammen for å lodde stemningen på Pebble Beach. Nye superbiler overlater han heller til andre å styre med.

– Jeg har aldri skjønt de som bruker 2 millioner pund på å kjøpe en Ferrari La Ferrari eller en Bugatti Veyron. Med tanke på at det er bygd hundrevis av slike, synes jeg at 1,4 millioner pund for en Vignale som det bare er bygd 26 eksemplarer av er billig, poengterer Samuel Laurence.

Rett skal være rett. Hadde Ferrari bygd en spesialutgave med bare 26 eksemplarer i dag ville nok prisen startet på over 2 millioner pund. På bruktmarkedet kunne prisene steget ytterligere.

Les også: Nick Mason sammenlignes med Warren Buffet

Utsøkte detaljer

Senatorens Vignale er ikke i perfekt forfatning, men den er i stor grad original. Lakken er Rosso-rød og det er et beigefarget skinninteriør. I front er det ingen luftinntak eller annen krimskrams under frontlyktene, noe som skal være unikt for dette eksemplaret. Vignale likte å eksperimentere med stylingen, og akterut finner vi både antydning til amerikanervennlige halefinner og en «more is more»-tankegang. Bilen har ikke bare én støtfanger bak, men to. Linjene er forut for sin tid. Aston Martin fikk en lignende hekkprofil først i 1958 med DB4.

Under bagasjerommet finner vi en spesialbygd radio med initialene T.N.W. skåret ut av metallet på høyttaleren, og det er en ekstra bassforsterker bak førersetet. Armlenet mellom forsetene er en løs skinnpute som fjernes når seteryggene skal vippes frem. Under panseret byr V12-motorens 2.563 kubikkcentimeter på 170 HK. Det er tre Weber-forgassere av typen 36 DCF3, femtrinns manuell girkasse og hydrauliske trommelbremser. Vi merker oss stiv bakaksling med bladfjærer og Houdaille-støtdempere. I flere år tilhørte bilen Blackhawk Museum i California, men bilen har også gått i Florida, New York og Illinois. Fra 1989-1993 tilhørte bilen den svenske eiendomsmagnaten og samleren Hans Thulin i Stockholm.

Les også: Toppløst AMG-beist klarer 317 km/t

– Unngår arveskatt

Laurence har sin egen teori på hvorfor det øvre segmentet av veteranbiler har opplevd en eventyrlig prisvekst de senere årene. I Storbritannia spesielt er det et smutthull i loven.

– Folk selger dyre hus de eier for å kjøpe biler, fordi biler er unntatt arveskatten. Her i Storbritannia er jo arveskatten på 40 prosent. Eier du et hus til 1 million pund er det ikke rart om du selger huset for å kjøpe en bil i stedet. Da garanterer du at arvingene dine får mer igjen.

– Er det så enkelt?

– Ja, det er delvis det. Kunst er heller ikke belastet med arveavgiften, men biler er mer anvendelige. Du kan forsikre bilene og hvis de tar fyr, kan du få dem bygd opp igjen. Det kan du ikke gjøre med et maleri. Selvfølgelig er dette høyrisikosport hvis du ikke vet hva du driver med, men velger du biler med omhu kan du nærmest ikke tape penger, sier Laurence.

Saken ble først publisert i Finansavisen lørdag 22. juli.