Tunnel i Sognefjorden tåler eksplosjon

RØRBRU: Nedsenkede, flytende tunneler på nye E39 vil tåle kraftige eksplosjoner.

Forsøk i sjokkrøret på NTNU viser at betong er mer solid enn tidligere antatt. Det øker muligheten for å bygge flytende tunneler, for eksempel over Sognefjorden.

Saken fortsetter under videoen.

– De aller første forsøkene gjennomførte vi med fem centimeter tykke, uarmerte betongplater. De ble utsatt for en trykkbølge på sju bar. Vi valgte dette trykket fordi det var oppgitt i Vegvesenets veiledere. Til vår overraskelse skjedde svært lite, forteller postdoktor Martin Kristoffersen ved Institutt for konstruksjonsteknikk.

Han er en av de mange som forsker fram grunnlaget for vedtak om fergefri E39 fra Kristiansand til Trondheim. Kristoffersen mener sannsynligheten øker for at vi snart får se verdens første nedsenkede flytende tunnel, også kalt rørbru.

Les også: Sjokkrør sikrer regjeringskvartalet

Særdeles god margin

NTNU-forskeren har ett år igjen av det treårige prosjektet han er engasjert i. Oppdraget er å finne ut hva som skjer når en rørbru blir utsatt for en indre eksplosjon.

Funnene så langt blir snart presentert i et fagfellevurdert fagtidsskrift. De er basert på et stort antall forsøk med varierende trykkbølger i sjokkrøret.

Saken fortsetter under videoen.

Den foreløpige konklusjonen er at en rørbru vil tåle de fleste sannsynlige eksplosjonsscenarier med god margin, inkludert tankbilulykker som den vi nettopp har opplevd i Oslofjordtunnelen.

Det er vel å merke stor forskjell mellom den fem centimeter tykke plata i det første forsøket og de endelige dimensjonene.

Tunnelveggen som utredes vil være mellom 80 og 100 centimeter, det vil si 15 til 20 ganger så tykk, og armert. Selv bilbomben Anders Behring Breivik utløste i regjeringskvartalet ville hatt problemer. Den hadde en sprengkraft som tilsvarer 700 kilo TNT.

Les også: Stålkontroll mot terror

Repeterbare belastninger

Siden NTNUs sjokkrør til seks millioner kroner kom på plass i 2014, har stål, aluminium og glass blitt utsatt for kraftige trykkbølger. Nå har det samme skjedd med betong.

– Hvorfor?

– Det har vært en vinn-vinn-situasjon. På den ene sida har vi fått testet røret på et nytt materiale. På den andre sida er røret helt unikt når det gjelder å få gjennomført repeterbare belastninger under kontrollerte forhold. Det har vist seg særdeles nyttig for å framskaffe kunnskap om hvordan betongen takler påkjenningene, forteller Martin Kristoffersen.

Røret tåler ganske mye. I trykkammeret i den ene enden kan det bygges opp et trykk på 170 bar. Det tilsvarer trykket på 1,7 kilometers havdyp. I praksis foregår de fleste forsøkene med langt lavere trykk.

Kristoffersen har faktisk rekorden så langt, med 80 bar. Da trykkbølgen nådde forsøksplata i den andre enden av det 20 meter lange røret, var nivået fremdeles 30 bar. Det var mer enn den fem centimeter tykke betongplata tålte.

(Artikkelen er først publisert i Gemini)