Patrick har store planer for oldefars gamle bil

Denne bilen var en liten designrevolusjon fra Mazda da den kom i 1982. Den solgte bra som nybil, nå begynner det å bli langt mellom eksemplarene. Foto: Privat
Denne bilen var en liten designrevolusjon fra Mazda da den kom i 1982. Den solgte bra som nybil, nå begynner det å bli langt mellom eksemplarene. Foto: Privat
Artikkelen fortsetter under annonsen

En gang var den et vanlig syn på norske veier.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da de japanske bilene kom til Norge mot slutten av 1960-tallet, handlet det om å gi kundene enkle og ukompliserte biler – til hyggelig pris.

Japanerne fikk også raskt et godt kvalitetsrykte. Det de manglet av utstyr og må ha-faktor, tok de igjen på svært godt driftssikkerhet.

Dermed appellerte de kjapt til de som «bare» skulle ha en bil, og som ikke stilte så store krav til mye mer.

Noen unntak var det naturligvis, men i starten handlet de japanske bilene i stor grad om fornuft.

«Inspirert» av Volvo

Men så begynte dette å endre seg. De japanske bilprodusentene begynte å omstille seg, etter hvert som eksporten til Europa og USA ble mer og mer viktig.

Bilen vi skal få møte her er et typisk eksempel på det. Da denne generasjonen Mazda 929 kom i 1982, vakte den virkelig oppsikt i markedet. Ikke minst gjaldt det designet. Den kom både som sedan og en linjelekker coupe. Sistnevnte har forlengst blitt en klassiker, nå kommer sedanen så smått etter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Designmessig ble Mazda beskyldt for å ha latt seg «inspirere» sterkt av Volvo, det var nok slett ikke tilfeldig. Interiørmessig var det også nye tider. Plutselig kunne en Mazda hevde seg i konkurransen mot de beste europeerne i den mer folkelige bilklassen. Her hjemme ble bilen fort en stor suksess, med gode salgstall.

Les også: Derfor kan billig bruktbil være risikosport

(Saken fortsetter under)

De firkantede linjene var svært tidsriktige på tidlig 80-tall. Foto: Privat
De firkantede linjene var svært tidsriktige på tidlig 80-tall. Foto: Privat

Overraskende lite plass

Mazda kom også med mye utstyr som tradisjonelt var forbeholdt de mer kostbare bilene i markedet. Det slo an!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Så fikk det heller våge seg at 929 under skallet var en ganske enkel konstruksjon. På denne tiden var det vanlig med bakhjulstrekk på biler i denne klassen. For 929s del ga det seg utslag i kjøreegenskaper på vinterføre som kunne være litt krevende.

Mazda-ingeniørene hadde ikke gjort noen imponerende jobb med plassutnyttelsen, til å være en såpass stor bil, var det overraskende lite plass inne i bilen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

929 var en typisk bruksbil, mange ble ikke spesielt godt tatt vare på etter hvert som de begynte å trekke på årene. Det gjør i praksis at det ikke er så mange eksemplarer igjen på veiene. Men heldigvis er det noen eiere som synes at 929 er en bil det er verdt å ta vare på. En av dem er Patrick fra Trysil, han eier bilen på disse bildene og har store planer for den:

Eieren

Navn: Patrick Bakken

Alder: 22

Bosted: Trysil

(Saken fortsetter under)

Bilen er i generelt god stand, men Patrick har planer om en skikkelig overhaling. Foto: Privat
Bilen er i generelt god stand, men Patrick har planer om en skikkelig overhaling. Foto: Privat

Bilen

Merke, modell: Mazda 929 HB 1986

Hvor lenge har du eid den? Fem år

Hva har du gjort med den? Bare tatt godt vare på den, enn så lenge

Liker best med bilen: Alt egentlig, komfort og aldri noe problemer med den

Liker minst med bilen: Begynner dessverre å komme litt rust og at det begynner å bli vanskelig å få tak i deler til den

Beste opplevelse med bilen: Har ikke noe spesifikt, men det å sette seg i den bilen er en opplevelse for seg selv, synes jeg:)

Artikkelen fortsetter under annonsen

Framtidsplaner for bilen: Skal pusses opp fra topp til tå, tenker kanskje å oppgradere motor, eventuelt sette inn noe litt heftigere med originalt utseende. Men det trenger man en del cash til, så skjer nok ikke med det første:)

Drømmebil: En helt strøken VW T1, 1950

Annet: Tok over bilen fra oldefar, han hadde eid den siden den hadde gått cirka 92.000 km. Før det var det broren til oldefar som eide den. Så jeg kjenner hele historikken på bilen, noe jeg liker veldig godt. Nå har bilen rullet 316.000 km, jeg tok over da den hadde gått 295.000. Har aldri hatt noe som helst problemer med bilen.

Slik så coupeversjonen ut, den har forlengst blitt en klassiker.
Slik så coupeversjonen ut, den har forlengst blitt en klassiker.

Les også:

Her er de hemmelige testbilene på vei til Norge

Opel kan bli solgt i løpet av noen dager

Saken er opprinnelig publisert på Broom.no