
Villig til å dø for bilen

Bilismen kom med så mange fordeler at vi aksepterer at mennesker blir drept i trafikken. Også i årene framover vil vi puste inn giftig eksos, men både luft og sikkerhet vil bli stadig bedre, tror TØI-sjef Gunnar Lindberg.
Hver nordmann eier i gjennomsnitt en halv personbil. Hva sier det om Norge sammenlignet med andre land?
– Det stemmer at vi eier omtrent 500 biler per 1.000 personer, men det er ikke ekstremt mye i et europeisk perspektiv. Det er faktisk slik at vi i Norge er nær det europeiske gjennomsnittet på 498. Vi eier noe flere biler per person enn Estland (496), men færre enn Slovenia (523) og Polen (526). Veldig høy biltetthet finner vi Luxemburg (672) og Liechtenstein (767). I Tyskland, som er en stor produsent av biler, er det 550 biler per 1.000 innbyggere og i bilens hjemland, USA, «bare» 403 biler per 1.000 personer.
Hvorfor er ikke rike Norge øverst på biltoppen?
– Vi er et av de rikeste landene i verden med en inntekt per person i nærheten av Luxembourgs og langt over det europeiske gjennomsnittet. Begrensningene i kjøp av personbiler ble fjernet i 1960, men nå har vi har i stedet blant verdens høyeste skatter på nye biler.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Joar Hoel Larsen: – Trumps utfall mot mediene inngår i kampen mot eliten i Washington
155.000 nye biler ble registrert i Norge i fjor. Bare i 1985 og 1986 var tallet høyere. Vil privatbilen forbli like populær i årene framover?
– I grunnen sier dette tallet at vi er beredt til å betale mye for eie en bil og ha tilgang til de tjenester som bare privatbilen gir oss. Men med selvkjørende biler eller små busser, kan vi skape et transportsystem som er bedre enn dagens bil. De autonome bilene gir mulighet til å reise fra A til B uten bytte og uten at vi kjører selv og må parkere. Hvis disse bilene blir delt, trengs kanskje bare 10-12 prosent av dagens biler.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFire av ti nye biler i fjor var ladbare hybrider eller rene elbiler. Når blir lungefiendtlige fossilbiler en sjeldenhet på norske veier?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Levetiden for en personbil i Norge er i gjennomsnitt 18-19 år, og vi har blant de eldste bilparkene i Europa. Derfor tar det lang tid å fornye hele bilparken. Hvis det bare selges nullutslippsbiler i 2025, kommer vi til å ha 36 prosent nullutslippsbiler da, 62 prosent i 2030, og kanskje bort imot 90 prosent i 2040. Så selv med en ambisiøs politikk for utskiftning må vi vente til 2030 eller 2040 før en fossilbil blir en sjeldenhet.
Les også: Leo Ajkic: – Jeg har selv vært vaskehjelp og tømt søppel
Kunne vi ha hatt ufarlig byluft i dag, eller kjemper selv politikere forgjeves mot millioner av fossilbiler?
– Det er egentlig ikke politikerne, men bilindustrien som har skylden, men kanskje har politikerne vært naive når de har trodd at teknologien skulle løse problemene uten kontroll. Hadde bilprodusentene fulgt opp stadig strengere EURO-krav som regulerer utslipp fra biltrafikken, ville problemet med luftforurensning vært mye mindre, men de har vært flinke til å finne smutthull. TØI har målt utslipp fra en rekke biler i samarbeid med VTT i Finland. De viser at alle dieselbiler har utslipp i virkelig trafikk som er høyere enn oppgitt. Det samme ser ut til å gjelde for enkelte nye bensinbiler.
Artikkelen fortsetter under annonsenBør tirsdagens dieselforbud i Oslo gjentas?
Artikkelen fortsetter under annonsen– En kraftig økning av bomtaksten og flere bomringer innenfor dagens bomring vil være mer effektivt og gi større kutt til en lavere kostnad. Det største helseproblemet er ikke akuttforurensningen, men at grenseverdien for årsmiddel NO2 overskrides i mange byer.
185 personer dør for tidlig av luftforurensing i Oslo hvert år, ifølge Folkehelseinstituttet. Er det prisen vi må betale for å bo i en storby?
– Jeg tror ikke det. Vi har en høy teknologisk utvikling og det finnes muligheter til å skape en by uten mye forurensning. Men bilismen kom med så mange fordeler at vi har vært villige til å ta de negative konsekvensene. Å endre dette er ikke lett, men utviklingen går i riktig retning.
Les også: Torild Skard (80) forandret Norge
Saken er først publisert på Dagsavisen.no