Ikke heeelt som da den rullet ut fabrikkporten i Sverige. Her har det skjedd ting! Foto: Privat
Jo – Volvoen til Pål skal faktisk se slik ut
Ikke bare de strøkne eksemplarene som blir tatt vare på.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Eieren:
Navn: Pål Sjøblom
Alder: Snart 25
Bosted: Larvik
Litt om meg selv: Er litt over middels interessert i bil, utdannet bilmekaniker og jobber på en ungdomsskole, fram til jeg begynner skole til høsten selv, innenfor barn og ungdom.
Bilen:
Merke, modell: Volvo 245, 1987-modell
Liker best med bilen: At den er politisk ukorrekt og skiller seg ut i mengden av Passater og Teslaer.
Liker minst med bilen: At tidens tann har satt sitt preg på understellet, samt at jeg aldri har fått prøvd den med motoren som står i nå.
Beste opplevelse med bilen: Noen av de beste opplevelsene jeg har hatt med den er vel for eksempel turer til Strømstad på skjærtorsdag, Sov i den på Gatebil-festivaler, en del leking på vinterføre, og et par lange hopp.
Framtidsplaner for bilen: Det er å få den til å gå med motoren som står i nå, og forhåpentligvis få skilter på den igjen, hvis ikke blir det å ribbe den til banebil.
Drømmebil: Det må nok være en 1959 Cadillac Eldorado Convertible, og den skal selvfølgelig være mørk rosa!
Annet: Leker også litt i skogen med dagligbilen min, en 1998-modell Ford (Dora The) Explorer, som skal opp på 33"x14,5"x15" dekk snart!
Volvo 240 er for lengst blitt en levende legende på norske veier. Den har også blitt en attraktiv klassiker. Strøkne biler er på full fart opp i pris, samtidig som det fortsatt er mulig å finne greie bruksbiler for bare noen tusenlapper.
Da 240 tok over for 140-serien tilbake i 1974, var den langt fra noen revolusjon, sammenlignet med forgjengeren.
Volvo skyndet seg langsomt framover, men den strategien viste seg å være vellykket. Modellen ble nemlig særdeles seiglivet, og ga svenskene høyt salg i mange år.
Litt statusbil
Som nybil var 240 kostbar her hjemme. Der «folk flest» kjørte Opel, Ford og etter hvert også noe japansk, ble 240 generelt kjøpt av de som hadde over gjennomsnittet god råd. Den var rett og slett litt statusbil, samtidig som du ikke risikerte å bli oppfattet som noen snobb i 70-talls Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen240 gikk hele veien fra å være populær familiebil, til ungdomsbil – og nå i mange tilfeller en hobby- og kosebil.
Men det er ikke bare de strøkne eksemplarene som blir tatt vare på. Det er Volvoen til Pål Sjøblom fra Larvik et godt eksempel på. 1987-modellen startet som bruksbil, og Pål har gjort MYE med den.
Les også: Volvo XC90 kan være et skummelt bilkjøp
Her har det skjedd ting!
– Den har blitt teknisk fikset opp, «ørten» ganger, da den har blitt kalt inn til teknisk kontroll ofte (forstå det den som kan…). Utover det har den fått hvitblink foran og bak, Volvo original rulleardin i bakruta, bøtteseter, senkesett, takstativet etter bestefar, en hel drøss med klistremerker, kosebulker, rustent panser og skinntrekk i baksetet, forteller Pål.
Han har også flyttet batteriet bak i bilen, på grunn av manglende plass til intercooleren Det har også skjedd ting med motoren:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg har satt i en overhalt B230FK fra en 1998 940 TIC, med dyser og turbo fra en V70R, samt toppmontert turbogrenrør, nyoverhalt girkasse, nytt ledningsnett i motorrom, og diverse annet småtteri, forteller eieren.
Les også:
Tar denne langt ute – da kan det bli dyrt
Dette er tøff bilnyhet fra uventet hold
Dette er Volvoen som kunne vært en Jaguar
Sjekk denne råtassen av en Volvo-klassiker
Saken er opprinnelig publisert på Broom.no
