Dette var verdens raskeste bil

For en tid tilbake skrev jeg om min ultimate drømmebil: En Lamborghini Countach LP500 S, som ble spesialbygd for oljemilliardæren Walter Wolf. Wolf hadde tre ulike Countacher, som alle ble levert fra fabrikken med en langt kraftigere motor enn det de andre kundene kunne få i en standard Countach.

Walter Wolf måtte simpelthen ha verdens raskeste gatebil, og da måtte han jo ha en lettere trimmet utgave av det som var verdens raskeste produksjonsbil. Men i 1979 skjedde det en del ting. Wolf hadde vært en god kunde hos Lamborghini, og det hadde vært snakk om at han skulle kjøpe det kriserammede konsernet. Men i juni fikk motorsport-interesserte (Wolf hadde sitt eget Formel 1-team fra 1977-1979) en åpenbaring da han så Le Mans.

Les også: Gir kjøreglede som en Porsche

TIDSREISE: Interiøret i det som var verdens raskeste bil med skilter på tidlig 80-tall. Foto: Lord Arnstein Landsem

Åpenbaring på Le Mans

For i motsetning til tidligere år hvor ekstreme prototyper hadde vunnet, gikk seieren til en Porsche 935 K3, som det tyske Kramer-teamet sto bak. 935 var en Gruppe 5-løpsversjon av 911 Turbo, under de såkalte «Silhouette»-reglene. Forenklet fortalt var poenget at løpsbilen kunne modifiseres på omtrent alle mulige måter, så lenge basis-silhuetten var lik standardbilen sett forfra.

Det betydde at Porsche kunne gå amok så lenge bilen lignet litt på en vanlig 911, og etter å ha introdusert den ferdige bilen som 935 i 1976, kunne kundeteam kjøpe bilen i 1977. Med 560 hk og 900 kg, var bilen et ypperlig våpen for Gruppe 5, hvor den stort sett dominerte fullstendig. I starten hadde 935 normale lykter som vanlig 911, men Porsche fant et smutthull i reglene som gjorde at man kunne levere den med et flatt frontparti (flatnose), som ble selve kjennetegnet for 935.

Les også: Volkswagen kutter over 40 modeller

I 1978 lagde Porsche en ekstrem utgave kalt 935/78, som fikk kallenavnet «Moby Dick» på grunn av den enorme vingen bak. Den kvalifiserte seg som nummer tre til Le Mans i 1978, kun slått av to Gruppe 6-biler. Den sviktet i løpet, men fikk problemer, og etter et par mindre løpsopptredener, ble den raskt pensjonert.

LEGENDARISK: Kremer K3 som vant Le Mans i 1979. Det fikk Walter Wolf til å hive seg på telefonen. Foto: Lord Arnstein Landsem

Pensjonert ble også stikkordet for Porsche i 1979, da de ikke gadd å sette sammen et offisielt løpsprogram for sportsvogn-sesongen. I stedet ble det privat-team som representerte Porsche, selv om fabrikken ikke ville selge den brutale 935/78. Teamene tok derfor saken i egne hender, og flinkest av disse var Kremer Racing fra Köln. De hadde fått god erfaring med sin første modifiserte 935, kalt K1, som igjen ble fulgt av K2. Til Le Mans 1979 hadde man K3, med aerodynamiske forbedringer i samme stil som «Moby Dick».

Les også: Verdens barskeste sportsbil

Kremer vinner Le Mans

Le Mans 1979 ble historisk. For første gang i historien vant en bil basert på en standardbil. Vinner ble Kramer-teamet sin 935 K3, med Klaus Ludwig, Don Whittington og Bill Whittington bak rattet. Nummer to og tre var også Porsche 935 (935/77), og i bilen som ble nummer to fant man blant andre skuespilleren Paul Newman bak rattet.

Les også: Denne venter mange nordmenn på

For Kremer Racing var det hele en fantastisk suksess, og ikke lenge etter løpet fikk de en telefon. Walter Wolf ville ha en 935 K3 for å kjøre med på gaten. Ikke en nedtrimmet versjon, men Le Mans-bilen for gatebruk! Kremer-teamet trodde knapt hva de hørte, men ville ikke avfeie en mann med så mye penger. Ville Wolf ha en 935 K3 for å kjøre med på gaten, skulle han få det.

Les også: Så billig er det mulig å kjøre sportsbil

SÆRPREG: En mindre diskret bakende skal du lete hardt for å finne. Foto: Lord Arnstein Landsem

338 km/t på Autobahn

Ifølge Kremer var den ferdige bilen 98 prosent identisk med bilen som vant Le Mans, og før overlevering testet Erwin Kremer selv bilen på Autobahn. Med 740 hk tilgjengelig, så Kramer 338 km/t på speedometeret og sa seg fornøyd med det. Dermed hadde Wolf nok en gang verdens raskeste bil.

Den var lakkert i samme blåfarge som Wolf-teamet brukte i Formel 1, og med W-logoen til Wolf her og der. Regningen for bilen kom på 375.000 Tyske Mark (for å sette det i perspektiv kostet en kliss ny Mercedes-Benz 450 SEL 6.9 81.000 DM i 1979), og Wolf klarte å få canadiske skilt på råskinnet Han hadde den overraskende lenge til ham å være, og bilen ble solgt videre til Sveits i 1987.

Bilen sto til salgs under årets Techno Classica i Essen, hvor jeg tok disse bildene. Den hadde da en prislapp på 2.000.000 Euro.

Les også: Se hva de gjør med Norges mest solgte

Les også:

Slik ser det ut når legendarisk sportsbil blir ny

En sportsbil-suksess uten sidestykke

Unik sportsbil dukket opp etter 30 år i skjul