Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Høsten 2012 kjøpte jeg meg min første bobil; 6,3 meter lang og altså ikke veldig ruvende. Likevel hadde jeg selvsagt på forhånd klarert med borettslaget jeg bor i, at jeg kunne ha den stående på borettslagets parkeringsplass.
En måned senere skvatt jeg til da en mail tikket inn angående bobilen. Den tok for stor plass, og det var ikke mulig å leie ut plassene på siden. I mailen var det henvist til paragraf 4 i utleiekontrakten, der det står: «Det skal kun være personbiler eller kjøretøy med samme bredde».
Litt merkelig, for den var nå innafor hva bredden angikk. Derimot var den litt for lang i forhold til p-stripene. Jeg kunne jo ha valgt å krangle om dette. Men borettslaget har mange ledige p-plasser, og tilbød meg å leie to plasser ved siden av hverandre. En løsning begge parter har levd greit med siden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Derfor bør du prøve bobilferie
Men så greit er det ikke alltid, når andelseiere i borettslag og sameier ønsker å ha en bobil på egen parkeringsplass. I fjor, på en av Facebooks bobil-grupper, kunne man følge med en fortvilt bobileier som var truet med utkastelse fra sitt borettslag. Også i dette tilfellet endte det, etter mye fram og tilbake, med "dispensasjon". Vedkommende ønsket i utgangspunktet å fortelle sin historie i Vi Menn Bobil, men trakk seg. Belastningen hadde vært stor, og hun orket ikke mer potensielt bråk med borettslaget styre.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTilfellet er ikke enestående. Mange bobileiere i borettslag opplever at både styre og naboer reagerer negativt. Argumentene går gjerne på at en bobil tar for mye plass, eller at den ruver for mye i et ellers oversiktlig terreng av personbiler. Og så er man redd for at det skal gripe om seg, og at flere kjøper bobil og campingvogn og plasserer dem på leide p-plasser.
Artikkelen fortsetter under annonsen"Misunnelse", roper mange. Kanskje det. Men det er uansett et irrelevant argument man ikke vinner diskusjoner med.
Derimot er det interessant å finne ut av hva slags regler som egentlig gjelder.
Kan et borettslag eller et sameie vedta at det ikke skal stå bobiler på deres parkeringsplass? Hvilke rettigheter har du som andelseier, når styret truer med å kaste deg på grunn av bobilen på borettslagets parkering? Hva kan du gjøre når trusler om oppsigelse kommer?
Les også: Så liten kan en bobil være
- Jeg har registrert at det av og til er konflikter rundt bobiler. Slikt skjer når nye biltyper får utbredelse; da dukker det opp nye problemstillinger. For bobil er størrelsen problemet.
Det er avdelingsdirektør i NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforbund), Henning Lauridsen, som sier dette. Han kan fortelle at det i dag finnes to typer av kollektivt eide boliger – borettslag og eierseksjon-sameie. Og at det finnes rundt 350 000 av hver boligtype, samt at det antageligvis i alt bor rundt én million mennesker i disse boligene.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Et gjennomgangstema i veldig mange borettslag og sameier i tettbygde strøk er at det er for få plasser til biler. Mange borettslag ble jo bygget ut i etterkrigstiden, da behovene var helt andre enn i dag.
På den andre siden så ble jo borettslag den gangen bygget med store fellesarealer, presiserer Lauridsen, og derfor kan man ofte se at slike borettslag har overskudd av for eksempel parkeringsplasser. I nyere borettslag er det gjerne trangere om plassen, og da blir det verre å få plass til annet enn standard personbiler.
- Parkering er et litt komplisert område med forskjellige løsninger. Dersom plassene er på et fellesareal kan styret disponere dem etter visse kriterier. Heller ikke der p-plassen er seksjonert ut som en del av boligen kan man gjøre som man vil med den.
Les også: Jubler over nye bobil-regler
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
- Men kan et styre bestemme at det ikke er lov å ha bobiler på borettslagets parkering?
- Loven sier at man kan har regler, men de må være rimelige og ha en form for begrunnelse. Regler skal møte et behov. Er det underskudd på p-plasser i et borettslag er det helt klart en begrunnelse for å ha regler, og de reglene kan for eksempel gå på størrelsen av bilene.
- Hva om et borettslag nektet bobiler å stå på parkeringsplassen, selv om det er overskudd på p-plasser?
- Det tror jeg ikke ville stått seg, for hvis ikke dette medførte en ulempe for fellesskapet ville det være å anse for en urimelig regel.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg hvis en bobileier kommer i konflikt med borettslagets eller sameiets styre?
- Bobileieren må sjekke om styret har et lovlig grunnlag for å nekte dem å stå der; altså om reglene er rimelige. Er de det, kan styret iverksette sanksjoner. Er reglene å anse for urimelige, må styret gi seg.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Møt jenta som bygget sin egen bobil
- Kan man bli tvunget til å selge på grunn av en konflikt rundt parkering?
- Borettslag og sameier har en veldig høy terskel for å tvinge beboere til å selge, og jeg har aldri hørt om en parkeringskonflikt som er tatt til dette nivået.
Oppsummert kan vi vel si at om du som bobileier får et brev i postkassa fra et styre som er misfornøyd med at du har bobil på parkeringsplassen, så snakk med dem først. Skaff deg en forståelse for om styret har forstått hvilke rammer som gjelder i slike tilfeller – at et forbud skal ha en saklig begrunnelse. Forblir det uenighet må du eventuelt ta kontakt med advokat.
- Min anbefaling til styrer for borettslag og sameier som er medlemmer av vår organisasjon er klokkeklar. Ikke lag regler hvis det ikke er behov som må møtes. Ikke la regler gå lenger enn nødvendig. Og det er bedre å snakke sammen enn å engasjere advokater, avslutter Henning Lauridsen i NBBL.
Og selvsagt er det alltid smart å sjekke parkeringsforholdene før du som er bobileier byr på en leilighet.
