Meny

Topp 5: De heftigste fra Lamborghini

Gult er kult. Ja, ihvertfall når det dreier seg om Lamborghini.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lordens lister: I år ville Ferruccio Lamborghini fylt 100 år.

Ferruccio Lamborghini ble født i tyrens tegn den 28.april 1916. Han ville derfor ha vært 100 år i år, og da passer det jo fint å se litt nærmere på noen av Lamborghinis flotteste modeller.

Etter å ha blitt søkkrik på å lage traktorer til et Italia som var iferd med å reise seg etter andre verdenskrig, kunne Ferruccio nyte det søte liv med raske og dyre sportsbiler, og han eide flere Ferrarier. Noe som fører oss til myten om hvordan han selv begynte å lage sportsbiler.

På tidlig 60-tall var ikke driftssikkerhet et prioritert område for Enzo Ferrari, og spesielt clutchene på Ferrariene var til stor irritasjon for Ferruccio. Så stor at han en dag kjørte til Enzo Ferrari for å klage på bilene. Hva som egentlig skjedde er det ulike historier om, men den beste varianten er at Enzo tok imot Ferruccio, og etter å hørt klagingen, sa han at Ferruccio burde holde seg til å lage traktorer, så skulle han ta seg av bilproduksjon. Det gjorde Ferruccio så sint at han dro hjem og bestemte seg for å lage sitt eget sportsbilmerke.

Resultatet ble Automobili Lamborghini i 1963 (traktormerket Lamborghini Trattori ble grunnlagt i 1948), og merket har siden den gang konkurrert om det samme markedet som Ferrari. På Geneve-utstillingen i år, feiret man 100-års dagen for Ferruccio med spesialmodellen Centenario LP 770-4, som er basert på en Aventador.

Les også:  Denne skal lages i bare 40 eksemplarer

Ferruccio Lamborghini selv gikk lei av superbil-eventyret på tidlig 70-tall. I 1971 var traktor-selskapet i store økonomiske vanskeligheter, og året etter solgte Ferruccio sin andel i Lamborghini Trattori til rivalen SAME. Men oljekrisen etter Yom-Kippur krigen i 1973, samt frustasjon over streiking og fagforeninger, gjorde at Ferruccio også ønsket seg ut av Automobili Lamborghini. Han solgte først 51% av sin andel i selskapet, før han i 1974 solgte de resterende 49 prosent. Dermed var Ferruccio ferdig med både traktorer og biler, og resten av sitt liv konsentrerte han seg om andre business-områder som Air-Condition anlegg, hydraulisk utstyr av ymse slag, samt sin store pasjon: En egen vingård. Ferruccio Lamborghini døde 20. februar 1993, 76 år gammel.

Jeg selv har et litt nærmere forhold til Lamborghini enn de fleste andre bilmerker, og har opplevd noen av mine største øyeblikk som biljournalist med merket. Det være seg å sitte på i over 300 km/t på italienske småveier med den legendariske testføreren Valentino Balboni bak rattet, til å være forfatter av en bok om Lamborghini Urraco, utgitt av et engelsk forlag.

Her er min topp 5-liste over Lamborghini-modeller, og den er som alltid 100 prosent subjektiv. Er det andre modeller du mener bør fremheves, er det bare å si din mening i kommentarfeltet.

Det er umulig å forestille seg hvordan Countach (her den aller første fra 1971) må ha blitt mottatt i en bilverden full av Ford Cortinaer og VW Bobler. Countach så rett og slett ut som den kom fra en annen planet.

1. Lamborghini Countach

Superbilenes superbil. Jeg tør å påstå at ingen bil har vært avgudsdyrket av så mange guttunger i historien som Lamborghini Countach, og ingen bil er da heller solgt mer i plakat-form enn Countach. Bugatti Veyron og Koenigsegg går kanskje fælt, men hvor mange 10-åringer har poster av dem på veggene? Nettopp!

Countach LP 500 (med 5-liters V12) ble vist mer eller mindre som et konsept på Geneve-utstillingen i 1971, og mesteren bak linjeføringen var Bertones stjernedesigner Marcello Gandini. Bilens ekstreme kileform fikk selvsagt mengder med oppmerksomhet, men i motsetning til andre radikale kileform-konsepter fra samme tidsrom, gikk Lamborghini videre med ideen.

To år senere viste man en produksjonsklar bil, Countach LP 400 (med 4-liters V12 på 375 hk), og i 1974 begynte de første bilene å rulle ut fra fabrikken. Med en annonsert toppfart på 315 km/t (som var litt i overkant optimistisk), var ikke bare Countach det råeste rent designmessig, men den var også verdens raskeste superbil.

Les også:   Bestemødre får sitt livs opplevelse i Lamborghini

En av de som falt for bilen var Walter Wolf som ville ha det råeste av det råe, og han fikk Lamborghini til å lage seg en egen versjon av LP 400, med motoren fra den opprinnelige konseptbilen (som ble ofret i en kollisjonstest), og med fete Pirelli-lavprofil dekk, spoiler foran, hjulbuer for å huse de enorme dekkene (med 345-bredde bak) og en heftig vinge bak.

På 80-tallet var fortsatt Countach den ultimate drømmebilen, noe Alpine viste seg å dra nytte av i sine reklamekampanjer for kassett-spillere i bil.

Wolfs bil ble enormt populær i bilblader (han fikk senere to Countacher til), og fabrikken valgte å bruke oppgraderingene de hadde gjort for Wolf, til den forbedrete Countach LP 400 S i 1978. Utover 80-tallet ble det stadig mer effekt (LP 500 S, fireventils-versjonen QV) før det endte opp med Anniversario helt til slutt.

Den 4. juli 1990 rullet en sølvfarget Countach Anniversario av produksjonslinjen som den siste av sitt slag. Da hadde 1997 eksemplarer av Countach blitt bygget (som sier sitt om produksjonstempoet i de dager), og superbilenes superbil ble erstattet av Diablo.

Spør du bildesignere om verdens vakreste bil, så er alltid Lamborghini Miura med på listen.

2. Lamborghini Miura

Hva er en superbil? Det er et tema mange har diskutert, og hvis man vil kan man finne biler fra 20-tallet, som i sin samtid så absolutt kan være «superbiler». På 50-tallet hadde både Jaguar, Mercedes-Benz og Ferrari biler som jeg mener er superbiler, men begrepet ble egentlig først oppfunnet på 60-tallet, og bilen som utløste det var Lamborghinis sensasjonelle Miura.

Lamborghini hadde begynt forsiktig med GT-maskinene 350 GT og 400 GT, men på Torino-utstillingen i 1965 viste man et rullende chassis som så ut som det kunne kommet fra racerbilen Ford GT 40. Med en midtmontert V12 (montert på tvers), og et lettvekts-chassis (med gjennomborete hull som en sveitserost) skapte det furore på utstillingen.

Mer furore ble det da Geneve-utstillingen åpnet året etter. For da hadde Bertone fått oppdraget med å gi chassiset et karosseri, og hvilket formfullendt karosseri. Den unge designeren Marcello Gandini (selv om en muggen Giorgetto Giugiaro sier at Gandini jobbet videre utfra tegninger han etterlot seg) slo til med det mange mener er tidenes vakreste linjer på en bil, og Lamborghini ble plutselig verdens mest omtalte bilmerke.

Denne godbiten får ikke vi kjøpe

At Miuraen i tillegg til å være vakker hadde midtmotor som racerbiler, og en hissig V12 med doble overliggende kamaksler (mens Ferrari drev med frontmotor og enkle overliggende kamaksler), gjorde at Lamborghini umiddelbart ble Ferraris hovedutfordrer, noe de har vært siden.

Miuraen fikk etter hvert mer power, og i 1971 kom SV-versjonen med en litt mer svulmende bakende som den ultimate Miura. Den var fortsatt «King of the Road» da den noe uventet ble avlivet til fordel for Countach. Verdens flotteste Lamborghini er for øvrig en norsk Miura, og det ble den kåret til under Lamborghinis 50-års jubileum i 2013.

Lamborghini Bravo er den kanskje tøffeste Lamboen av dem som aldri gikk i produksjon.

3. Lamborghini Bravo

På midten av 70-tallet var Lamborghini i dyp krise. Fabrikken var et eneste kaos, og produksjonstempoet labert. Kommunismen rådet i det industrialiserte nord, og arbeiderne kom og gikk når det passet dem, og streiket når og hvis det passet dem. Ferruccio hadde blitt drittlei hele greia og solgt seg ut av alt, og fremtiden så alt annet enn lys ut for fabrikken. Ut fra fabrikken sildret det en og annen Espada, eller kanskje en Countach, eller en Urraco. Men en ny modell var sårt etterspurt.

Elbil vil koste dem dyrt

Derfor utviklet man Bravo som man hadde vist i 1974, og som var bygget på en Urraco. Igjen var det mesterdesigner Marcello Gandini som viste hva han kunne, og Bravoens unike linjer bød på store glassflater som gjorde at A-stolpen «forsvant». De neste årene tilbakela bilen flere tusen kilometer som testbil, men på slutten av 70-tallet bestemte man seg for å skrinlegge prosjektet. Synd og skam, for Bravo må være et av de tøffeste design som ikke nådde produksjon.

Lamborghini Marzal var et visuelt mesterstykke fra Gandini.

4. Lamborghini Marzal

I 1967 var Lamborghini på alles lepper. Sensasjonsbilen Miura var verdens ubestridte superbil nummer 1, og verden lurte spent på hva konsernet ville avduke på Geneve-utstillingen. Svaret ble igjen en sensasjon. Marcello Gandini hadde tatt et Miura-chassis (med en halv Miura-motor), fått det forlenget med 25 cm, og skapt et karosseri som fikk alle verdens bilblader til å rydde forsiden.

Skapningen kalt Marzal hadde enorme dører med vinduer som gikk så langt ned på sidene at man kunne se lårene på de som satt inni bilen. Foran var det seks firkantede lykter, mens bakrutesjalusiet brukte en form ingen hadde sett før. Gandini var for øvrig i sin seks-kantede fase, og seks-kanter preget alt av detaljer.

Et sølvfarget interiør var prikken over i’en, og da bilen ble kjørt av Prins Rainier rundt Monacos gater før Formel 1-løpet i mai 1967 var PR-effekten maksimal. At bilen aldri gikk i produksjon var ikke så nøye. Nok en gang hadde Lamborghini laget en bil som satte Ferrari i skyggen.

Lamborghini Aventador sparker som en 88-mm kanon.

5. Lamborghini Aventador

Etter at Lamborghini ble en del av VW-imperiet i august 1998, har man fulgt en fornuftig forretningsmodell. En innstegsversjon (først Gallardo, nå Huracan) som igjen oppdateres hvert år i form av en eller annen spesialversjon.

Så en toppmodell over innstegsmodellen, (først Murcielago, nå Aventador), som også kommer i minst en ny spesialversjon hvert år. Slik er det alltid spenning til hva Lamborghini vil vise på bilutstillingene, og slik opprettholder man en må-ha følelse til de nye spesialmodellene. På denne måten har man klart å få Lamborghini til faktisk å levere overskudd, noe fabrikken vel så vidt klarte på 60-tallet, men på hele 70, 80 og 90-tallet var Lamborghini et kriseforetak som gikk fra den ene krisen til den andre.

Etter å ha kjørt Diablo, diverse Gallardo, Murcielago, Huracan og Aventador, kan jeg underskrive på at Aventador er dyrisk brutal. Jeg har aldri opplevd så voldsomme girskifter (på en standardbil for gatebruk) som når man tar løs i race-modus på en Aventador LP 700-4. Man blir regelrett slått i magen hver gang bilen skifter gir.

Hvor lenge en slik girkasse holder er ikke godt å si, men det er ikke nøye. Lamborghini skjønner betydningen av teatralsk effekt, og kombinert med et sinnssvakt design (på vanlig Lamborghini-maner) og fantastiske ytelser (0-100 på 2,9 sekunder) så får 700-hesters beistet en femteplass på min liste.

Her kan du få mye bil for pengene

Motor
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus