Meny

Her gikk det galt - fryktelig galt!

Dette var egentlig to helt like biler. Men noe gikk visst galt et sted. Fryktelig galt...

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå er den "unike" Ferrarien til salgs.

Følger man litt med på priser for klassiske Ferrarier, så ser man at det er ekstra stas hvis man har en modell som i sin tid fikk et spesiallaget karosseri fra ett eller annet italiensk karosseribygger-firma. Håndverket er alltid av ypperste sort, og ofte er resultatet vakrere enn det originale karosseriet.

Men det er ikke alltid resultatet blir like fantastisk. Noe denne Ventorosso fra karosseribyggeren Pavesi er et godt bevis på. Det hele ser mer ut som en salig blanding av folkelige biler som Citroën XM, Alfa Romeo 164 og Reliant Scimitar, enn en Ferrari.

Ventorosso er tatt ganske langt fra utgangspunktet. Foto: Maranello Service

Men det er faktisk en Ferrari 412 fra 1989. Som nå er til salgs.

I perfekt stand

Den står til salgs hos Maranello Service srl i Maranello (byen hvor Ferrari holder hus), for 120.000 Euro, eller sånn rundt regnet 1,1 millioner kroner. Ifølge selger er bilen i «Perfette Condizioni estetiche e meccaniche». Det betyr på norsk at den er i perfekt stand både estetisk og mekanisk.

Les også:   Ikonisk Ferrari auksjonert for over 300 millioner

Så bilen er både unik og i perfekt stand. Da er kanskje prislappen ok? Men så var det dette med estetikk da. For mange vil nok innvende at det er liten vits med noe unikt, når det er stygt som juling.

Nå starter de salget av en verdensnyhet

Den heldige får oppleve bilen herfra. Da kan man nyte V12-motoren der foran, og samtidig nyte at man slipper å se bilen utenfra. Foto: Maranello Service.

Nå er det delte meninger om Ferraris luksus-GT (Jeremy Clarkson beskrev den som «forferdelig på alle måter») som først ble vist på Paris-utstillingen i 1972 som 365 GT4 2+2.

Designmessig lignet den ikke på noen annen Ferrari, men var da også ment å tiltrekke seg eldre businesskunder, i stedet for det vanlige rockestjerne-klientellet.

Les også:  Nå er Ferrari lei av blodsugerne

Stasjonsvogn og cabriolet

Fire år senere ble bilen til den nærmest helt identiske 400, før den ble til 400i med innsprøytning i 1979.

I 1985 fikk den en del oppgraderinger, inkludert et litt mer tidsriktig finpuss av designet, og resultatet ble 412. Den var i produksjon til 1989. Totalt ble det laget litt over 2.900 biler fra 1972 til 1989, og modellen fikk også en del karosseribyggere til å realisere sine egne ideer.

Teslas nye storselger

Er dette den styggeste Ferrari noensinne? Foto: Maranello Service.

Sveitsiske Felber tok for eksempel og bygde en stasjonsvogn, mens amerikanske Straman kuttet taket på mange biler for kundene i California. Men de italienske karosseribyggerne Carrozzeria Pavesi tok den litt lenger enn som så. De bygde nemlig egendesignete cabriolet-utgaver av 412, og sluttresultatet lignet overhodet ikke på utgangspunktet.

En rød vind

Pavesi kalte sin bil for Ventorosso (rød vind), og tre ble laget. En dukket opp på auksjon i Monaco for noen år siden, og ble bygd på en kollisjonsskadet 412. Det var en jobb som tok 2,5 år.

Den bilen ble solgt for 61.000 Euro, og hadde automatgir. Bilen som nå er til salgs i Italia har manuell kasse, og det betyr noen kroner ekstra når vi snakker 400-serien.

Hvem er Pavesi?

Selskapet er ikke det mest kjente av italienske karosseribyggere, men startet allerede i 1929 i Milano. De drev mest med spesialkjøretøy for politi og stat, som pansrede biler, men fra 60-tallet og utover ble det en del targa og cabrioletversjoner av ymser Ferrarier, Maseratier og De Tomasoer.

Det meste av dette var oppdrag for rike privatkunder, men man bygde også en del biler for De Tomaso (som 14 åpne utgaver av Longchamp, samt fire Targa-utgaver av Pantera). Firmaet eksisterer den dag i dag, og kan fortsatt bygge om biler for den som måtte være interessert.

Se hva som blir politibil nå

Motor
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus