Aston Martin er det eneste luksus-merket som taper penger

Ingen deler av bilbransjen er mer lønnsom enn luksus- og sportsbilene. Disse kalles ofte ultra-premium merker, og består av merker som Lamborghini, Ferrari, Rolls-Royce, Bentley og Maserati. Siden 2009 har salget av ultra-premium merker økt med 150 prosent, mens det generelle bilsalget har økt med 37 prosent.

Med andre ord, det lønner seg å produsere ekstremt dyre biler. Med ett unntak: Aston Martin. Navnet får enhver autofil sjel til å tenke på James Bond, skreddersydde dresser, ristede Dry Martinis, glamorøse damer, og utrolig mange vakre bilmodeller opp gjennom årene.

Har forlatt Europa

Men biljournalister som går mye på bilutstillinger, har lagt merke til en bekymringsfull trend de siste årene. Aston Martin har forsvunnet fra nesten alle, og er aldri lenger å se i Frankfurt eller Paris.

Derfor var gleden stor da undertegnede vandret rundt på Dubai Motor Show, og så den største standen Aston Martin har hatt på veldig lenge. Åpenbare grunner kan være et forsøk på å lokke til seg investorer, eller rett og slett så enkelt som at det er i land som De Forente Arabiske Emirater at Aston Martin har kjøpergruppen til de dyreste modellene.

Aston Martin hadde med seg alt av modeller til Dubai, inkludert udyret Vulcan, som ikke er registrerbar for vei. Kun 24 biler blir bygget, med 800 hk V12 og en prislapp på 20 millioner kroner (før avgifter). Foto: Lord Arnstein Landsem

Geir Helge selger den gamle Audien sin - for over fire millioner kroner!

300 ansatte overflødige

For det går ikke spesielt bra for Aston Martin lenger, og salget i 2014 endte opp på 3.500 biler. En god del mindre enn 2013-resultatet med 4.200 biler, og milevis unna toppåret 2007 med 7.300 biler.

Dette har medført at selskapet i midten av oktober 2015 annonserte at 300 ansatte ville bli overflødige, og dagen etter kom nyheten om et «pre-tax loss» (tapet før skatter og avgifter) på 921 millioner kroner for 2014, nesten tredobbelt så mye som året før.

Inntektene falt med 10 prosent til 6 milliarder kroner, mye på grunn av sviktende salg i Kina, grunnet en retts-prosess som involverte gasspedaler fra en underleverandør som ikke holdt mål. Den nye Aston Martin-sjefen Andy Palmer vet han har store utfordringer foran seg.

Aston Martin DB10 (en ombygd V8 Vantage) ble laget for Bond-filmen "Spectre" og kun 10 eksemplarer ble bygget. Foto: Lord Arnstein Landsem

Bestill i dag - få bilen i mars 2017

Nødvendige midler til utvikling

Kostnader med produktutvikling steg til nesten 1,5 milliarder kroner i 2014, et tall som betyr at man har tredoblet pengebruken til testing og utvikling. Men det finnes penger, og selskapet fikk 2,56 milliarder kroner i ekstra investeringer fra sine aksjeholdere, som inkluderer selskaper fra Kuwait. Tyske Daimler eier også 5 prosent av Aston Martin, og dette samarbeidet vil man få se resultatene av i 2016.

Da kommer nemlig den første helt nye egenutviklede modellen under Palmer sitt regime, nemlig DB11 (som erstatter DB9). Spionfotos tatt gjennom vinduet på prototypen avslørte at alt av betjeningsfunksjoner på midtkonsollen var hentet fra Mercedes. Alt fra justering av varme til chassis-settinger. Men siden elektronikk lenge har vært et svakt punkt for Aston Martin, er nok dette en fornuftig løsning.

Vil AMG overta motor-leveransene?

Enn så lenge vil man ikke la AMG lage motorer for seg, men både V8 og V12-motoren til Aston Martin vil få turbomating for lavere CO2-tall. Ford vil fortsette å produsere tolveren i Köln for Aston Martin, mens AMG sannsynligvis vil levere sin 4-liters V8 til den nye Vantage som kommer i 2018.

Aston Martins folk har sagt at de er redde for at det å ikke ha egne motorer under panseret vil være ødeleggende for imaget, men samtidig kan det også spare enorme summer.

Det første SUV-konseptet het Lagonda Concept, og ble raskt nedstemt av styret. Foto: Aston Martin

En SUV er helt nødvendig

I et intervju med Financial Times i oktober 2015 sa Palmer: «We’re making a conscious effort to spend on R&D now», og siktet til det brede utvalget man satser på fremover, med luksusmodellen Lagonda Taraf, flere spesialmodeller i begrenset opplag, flere mer tradisjonelle modeller, samt SUV-modellen som det er mye uklarheter om.

Er det en bilmodell alle ultra-premium merker (unntatt Ferrari) satser på, så er det SUV-. Aston Martin viste da også et SUV-konsept i Geneve i 2014, kalt Lagonda Concept, samt DBX Concept Coupe i Geneve i 2015. Førstnevnte ble visstnok avlivet av styret, mens den siste var en elektrisk(!) høyreist coupe med SUV-aktige trekk.

Hetset Matterhorn

Den ble lunkent mottatt, og nylig uttalte Palmer at Aston Martin ikke vil bygge en SUV, da det ikke er i deres DNA: «You cannot make a beautiful SUV, it’s impossible», uttalte Palmer nylig. Han fortsatte med å forklare at siden en SUV skal være praktisk og ha plass, blir den seende ut som en boks, og "bokser er ikke vakre», ifølge Palmer.

Men ikke la deg lure av ordene. For Aston Martin ser ikke på sin DBX som en SUV, og Palmer sa at bilen tilbød ekstra plass uten at man trengte å lage «Matterhorn». Det var nok spydig ment overfor både andre luksus-SUVer, men også overfor det sveitsiske fjellet Matterhorn, verdens kanskje vakreste fjell i manges øyne.

Så får man se da hva som skjer med Aston Martin. Blir de lønnsomme igjen? Vil de la AMG bygge motorene for seg? Vil de lage en SUV? Som ikke er en SUV? Vil Matterhorn-fansen gå til angrep på Palmer? Den som lever, får se…

DBX-konseptet ble vist i Geneve 2015, og er visst ikke en SUV ifølge sjefen på huset. Foto: Aston Martin