Meny

Programmering av selvkjørende biler:

– Førerløse biler bør redde flest mulig mennesker i en ulykke

ETIKK: Hva skal selvkjørende biler programmeres til å gjøre i en ulykkessituasjon der menneskeliv står i fare. Om noen skal ofres, er det de som er inni bilen eller de som er utenfor? Foto: Yoshikazu Tsuno (AFP Photo / NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tre av fire svarer i en spørreundersøkelse at førerløse biler bør ofre føreren, dersom det betyr at mange andre liv reddes i en ulykkessituasjon. 

Førerløse biler er allerede en virkelighet. Og allerede er de selvkjørende bilene involvert i ulykker i California, hvor Google og andre teknologiselskaper som utvikler dem, holder til.

Men hva skal de programmeres til å gjøre når de for alvor skal ut i trafikken, og havner i ulykkessituasjoner? Dette er noe som må diskuteres av produsenter, politikere og folk flest, melder Forskning.no.

For hva hvis en fotgjenger plutselig går ut foran bilen? Skal bilen kjøre over fotgjengeren eller svinge inn i en vegg? Skal fotgjengeren eller førerens liv ofres?
Og hva hvis en flokk med barn løper ut i veien foran bilen? Hvordan skal prioriteringen være da? Eller hva hvis bilen kan svinge unna en familie, men da i stedet ender opp med å kjøre over et annet menneske?

Dette er kjente problemstillinger fra etikkens verden, kjent som Trolley-problemet, utformet av den britiske moralfilosofen Philippa Foot, som nå må løses helt konkret i tilfellet med førerløse biler.

Les også: Selvkjørende bil stoppet av politiet i California

Tre av fire vil redde flest mulig

I tre nettbasert spørreundersøkelse, gjennomført av forskere fra USA og Frankrike, fikk til sammen 913 deltagere spørsmål om hvordan de forholder seg til ulike problemstillinger knyttet til førerløse biler.

I en av undersøkelsene svarte om lag tre av fire at de førerløse bilene bør programmeres til å redde flest mulig liv; altså bør førerens liv ofres om det for eksempel kan redde ti andre. En slik holdning kalles utilitarisme.

Likevel trodde mindre enn to av tre at førerløsebiler faktisk vil programmeres til å gjøre et slikt valg i fremtiden, viste undersøkelsen.

Søren Riis, som er førsteamanuensis i filosofi ved institutt for kultur og identitet ved Roskilde Universitet, sier til Videnskab.dk at mange mennesker er ulitarister intuitivt, men han spør seg hvor mange mennesker som vil kjøpe en bil, hvis de vet at den er programmert til å ofre deg som fører, i gitte situasjoner.

Les også: – Førerløse biler sårbare mot dataangrep

– Må ta hensyn til om noen har brutt loven

Han mener det er uaktuelt å la markedet styre dette selv, og at det derfor må vedtas lover på området.

Riis foreslår at algoritmen bør ta stilling til hvor mange som er i fare inne i bilen og utenfor, og i tillegg bør ta hensyn til om noen har brutt loven.

– Hvis det er en person i bilen og en utenfor, og personen utenfor ikke overholder loven, vil det være absurd å ta livet av bilisten, sier han til Videnskab.dk.

Riis tror ikke debatten om dette vil forsinke utviklingen av førerløse biler, som allerede er godt i gang, men han ser for seg at åpenhet om et selvoppofrende system kan kan ha en avskrekkende effekt som hindrer utbredelsen.

Riis tror Trolley-problemet i praksis ikke vil oppstå så ofte, og han utelukker ikke at førerløse biler i fremtiden kan bidra til økt trafikksikkerhet, sammenlignet med i dag.

Les også: Førerløse biler i flere kollisjoner

Motor
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus