Meny

40-årskrisen? Ja, takk - kom med den!

Når du er mann og nærmer deg 40 år er det litt fristende, nei, forresten, stryk "litt fristende", det er inn i hampen-langt-opp-i-mørkeste-granskauen-grisefristende, å realisere Porsche-drømmen. Noe må en jo ha å trøste seg med, når en takker farvel til 30-årene. Brooms redaksjonssjef skylder på genene ...

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Endelig har jeg en "god" grunn til å kjøpe Porsche ...

Helt siden jeg så Porsche 911 første gangen, har jeg drømt om at jeg en gang skal eie en. Men det har blitt med drømmen. Så langt.

Det er dessverre ikke en helt billig bil å skaffe seg - som du kanskje har fått med deg. Selv på bruktmarkedet koster de flesk - også, ja, faktisk SÆRLIG, om du velger litt eldre modeller.

Tidligere har jeg ikke kunnet rettferdiggjøre en slik investering. Men nå synes jeg jammen jeg har funnet en god grunn: Neste år blir jeg 40.

Det er som kjent en magisk grense for mange menn.

Da hjelper ikke alt maset om at 40 er det nye 30. Den dagen jeg bikker 40, er jeg sikker på at jeg umiddelbart kommer til å føle meg ti år eldre. Kanskje 20!

Og den perfekte motvekten til den grusomme nedturen det helt sikkert vil være, er en Porsche 911.

 Gule bremsekalipre = keramiske bremser. Hva skal du med en vegg, når du har disse som stopper deg like effektivt? Gule bremsekalipre = keramiske bremser. Hva skal du med en vegg, når du har disse som stopper deg like effektivt?

Les også: Porsche 911: Dette var bilen drømmedama skulle hatt

Mindre hår - mer penger

Historien tilsier at jeg ikke er den første til å resonnere slik. Tenk litt på dette: Hvor mange middelaldrende menn har du ikke sett kjøre rundt i nettopp Porsche 911? Før hadde de hentesveis og blazer. Nå er det full barbering av de få og grå hårstråene og helst en tattis som stikker opp av skjortekraven som er moten for de som blir litt vel luftige på toppen.

Jeg tror faktisk dette er genetisk. Vi kan rett og slett ikke noe for det - kroppen vår og hjertet vårt er predisponert for en svakhet for Porsche 911 når vi nærmer oss 40. Da skal endelig lekebilen bli virkelighet!

For det er jo gjerne slik at en har litt bedre økonomi når en blir voksen - kombinert med følelsen av at en ikke lenger har all verdens tid igjen her på jorda. Og alderen begynner å sette et mer merkbart preg:

Håret tynnes ut (bortsett fra i ørene og nesa (!), der det plutselig og av uforklarlige grunner vokser som ugress!), du tar deg selv lett undrende i å svare JA når damen bak kassa på Kiwi spør om du har bleiekort, prostata er plutselig et ord du må forholde deg til og du merker at du puster litt tyngre når du går opp trappa...

Les også: Nytt design: Nå skal Audiene se slik ut

 Interiøer ble vesentlig mer moderne i 2005 - men fortsatt er det umiskjennelig 911 ... Interiøer ble vesentlig mer moderne i 2005 - men fortsatt er det umiskjennelig 911 ...

Midtlivskrisen - det er pokker ikke bare en klisje ...

Les også: Bilene som får nordmenn til å klikke

Hvilken modell

Og med dette som bakteppe, og med kollega-, kompis- og Porsche-entusiast Benny Christensen sin fulle støtte, begynner jeg seriøst å vurdere anskaffelse av denne ikoniske sportsbilen.

Vi snakker naturligvis brukt - jeg har ikke anledning å svi av i nærheten av en million kroner på bil.

Fordelen med 911-en er at uansett hvilke årstall du velger, vil de fleste slite med å si hvor ny eller gammel den er. For den er jo for pokker prikk lik! Men det er jo litt av sjarmen også - det er ikke en show off-bil på linje med superbilene fra Italia.

Ikke trenger du å være redd for å bruke dem heller - de tåler å bli kjørt. Grundigheten i både utviklingsprosessen og byggingen er av typen Tysk, med stor T. Det vil si grundig til minste detalj. Og resultatet er en av de mest driftssikre sportsbilene på markedet.

Les også: Joda - heftig sportsbil kan funke året rundt

Stabile priser

Men hvilken skal jeg eventuelt velge?

 Vinge hører til på en 911. Vinge hører til på en 911.

Akkurat nå er det faktisk 996-karosseriet, som kom i 1998, som jeg objektivt sett synes er mest prisgunstig. Den er jo fortsatt ganske moderne - har det nødvendige sikkerhetsutstyret (og det kommer godt med i en 911!) og noen herlige motorer. Dessuten tror jeg prisene på velholdte eksemplarer ikke kommer til å synke så veldig mye mer nå.

Men den er også litt uglesett av entusiastene. Det er det to årsaker til: Den var den første 911-en med luftavkjølt motor - og den fikk de samme frontlyktene som "billig-modellen", Boxster. Dermed har den ikke helt nådd opp til populariteten til mange av de foregående modellene. Det er fortsatt slik at mange synes en 911 skal ha de runde lyktene som står opp på hver sin side av panseret ...

Dette er noe av grunnen til at du får et helt ok 996-eksemplar til helt ned i 300.000 kroner. Det er virkelig mye sportsbil for pengene.

Les også: Vi elsker motorlyden, men misliker bråket fra dekkene

Begynner å bli rimelig

 Noen ord skal liksom bare stå i kursiv ... Noen ord skal liksom bare stå i kursiv ...

Personlig synes jeg modellene som rullet rundt på 80- og 90-tallet er de aller fineste. Da sitter designet best. Jeg har også fått kjøre Benny sin 1992-modell i en hel uke. De sier jo at du aldri skal møte dine helter - men dette møtet ble slett ingen nedtur. Bare det å kunne bytte ordet "bil" - med særnavnet Porsche, ga en så god følelse i hverdagen at det nærmest hadde terapeutisk effekt.

Jeg elsket bokser-lyden, kjøreegenskapene og følelsen av å kikke ut av frontvinduet og se det karakteristiske panseret - og ikke minst å skimte de brede hoftene i sidespeilene.

Men jeg vil gjerne ha litt nyere bil.

Dermed ender jeg opp på modellen som kom i 2005 - med internbetegnelsen 997. Den er lekker å se på, har fått tilbake de runde lyktene som stikker litt opp på panseret, og et moderne interiør.

Dessuten er de begynt å bli vesentlig billigere enn for bare et par år siden. En brukt Carrara 2 er tilgjengelig fra helt ned i 450.000 kroner. Men hvis jeg skal ha en 911, er planen å bruke den. Ikke stue den bort i en låve halve året. Derfor vil jeg gjerne ha firehjulstrekk. Carrera 4.

Her blir prisene fort fra 550.000 kroner for USA-importerte biler. Ganske mye dyrere - men også langt mer praktisk i hverdagen.

Les også: Porsche er elgens beste venn

 Du skjønner at du kjører bak noe litt utenom det vanlige når dette er utsikten din ... Du skjønner at du kjører bak noe litt utenom det vanlige når dette er utsikten din ...

Gneldring bak ryggen

Men en ting er å tenke på å eie en slik bil. Hvordan er den å kjøre? Siden jeg aldri har kjørt en Porsche av denne generasjonen, får jeg låne bruktbil av VS Auto i Drammen. Men heeelt det samme som en Carrera 4 er ikke akkurat denne bilen. For dette er nemlig Turbo-versjonen. Jeg klarte jo ikke å si nei, da DEN muligheten bød seg...

Noen centimeter bak seteryggen i baksetet sitter en motor kraftig nok til å taue Nordkapp til Lindesnes på noen minutter.

Sort og sint farge, store felger som ikke gjør noe forsøk på å skjule de gule kaliprene som avslører at det er keramiske bremser. Den er så lekker at folk faktisk løfter blikket fra mobilen sin og kikker opp når jeg kjører forbi. Ja, det er helt sant!

500 hk får jeg opplyst at det sitter i denne bilen. Og kreftene er koblet mot en manuell girkasse. Det blir ikke mer riktig enn dette!

 Runde frontlykter. Sånn skal det være! Runde frontlykter. Sånn skal det være!

I disse dager, med masse syntetisk motorlyd i hue og ræva - og fintunet eksosanlegg som skal gi den rette brummingen, er det deilig å høre den mekaniske, grove lyden av en illsint bokser-motor som gneldrer bak seteryggen.

Det hele blir ekstra gjevt når turboen plystrer lystig i det turtallet spinner oppover.

Les også: Denne får vi ikke kjøpe lenger

Herlig slag i ryggen - med slegge

Men det er en annen sans en lyd som gir den beste følelsen. Det er nemlig et så inderlig herlig fraspark. I det du trykker gassen i bånn, kjenner at hekken graver seg ned og at motoren nærmest tar rennafart og måker til deg i ryggen med en slegge. Det høres ikke særlig godt ut, ikke sant? Men tro meg - det er helt nydelig!

Det går uvirkelig fort. Selv med 4x4, gode dekk og knusktørr asalt, jobber antispinnsystemet som provisjonsbetalte jordbærplukkere med å sørge for at kreftene brukes mest mulig effektivt.

Så nærmer nåla seg rødgrensa på rekordtid, og jeg innser at jeg må gjøre noe. For det er jo manuell kasse. Inn med clutchen, inn med andregir, ut med clutchen og gasspedalen møter gulvet igjen. Dermed er karusellturen i gang igjen - med akkurat like brutalt skyv.

Og vips, før du aner ordet av det, trenger du noe annet enn norske fartsgrenser for å utforske dette beistet noe videre.

Like greit, kanskje, siden bilen foran deg, som for et øyeblikk siden var langt der framme i horisonten, plutselig er urovekkende nær frontfangeren.

Les om brukt-Porsche 911 her

Blir en del av bilen

Jeg må puste ut, roe ned, la pulsen sakte komme tilbake til et mer levelig nivå. Dette kan umulig være sunt, tenker jeg. En formidabel belastning på hele systemet. Men hvem pokker bryr seg? Dette vil jeg gjøre på nytt. Mange, mange ganger. Helst hele tiden!

Det blir for øvrig ikke noe mindre morsomt i svingene. Kjøreegenskapene til denne bilen er episke! Det er som om du blir en del av bilen, som om fingertuppene dine strekker seg helt ut til dekkene, som kjenner hver liten bit av asfalt du kjører over.

 Føreren er i fokus i 911. Føreren er i fokus i 911.

Det er bare helt rått! Høres jeg hjernevasket ut? Det er nok ikke langt fra sannheten.

Tro meg: En smak av de voldsomme kreftene, og du er solgt. Og det er ikke bare at det er mye krefter - men hvor mesterlig de tøyles. Hvor god denne bilen får deg til å tro du er til å kjøre - når det egentlig er DEN som gjør all jobben.

Ingen bil blir noensinne det samme igjen.

Så sterk er den, at jeg ville vurdert å droppe 997-karosseriet, og heller prioritere enn 966-modell som har turbo-moter i stedet. For det er ikke småtteri av krefter i den heller - og prisene her er omtrent like.

Les også: Denne Mercedesen finnes egentlig ikke

Bittert!

La du merke til at det står "ville" i avsnittet over - som i fortid - og ikke "vil", som i presens? Det er fordi jeg har kommet til en erkjennelse underveis i denne testingen: Hvis jeg skal være HEEELT, ubønnhørlig ærlig, er det 996/997-dilemmaet neppe en problemstilling jeg kommer til å måtte ta innen jeg blir 40 neste år. For det er dessverre bare å innse at det blir vanskelig å ha en 911 som bruksbil. Den blir for knapp.

 Bakseteplassen er dessverre symbolsk. Selv for småbarn. Bakseteplassen er dessverre symbolsk. Selv for småbarn.

Baksetet er mikroskopisk - og med en seksåring som raskt har rukket å strekke seg - risikerer jeg at naboene ringer barnevernet om jeg skal kjøre rundt med han brettet sammen baki der.

Bittert! Mest fordi bilen i seg selv gir en så utrolig sterk mersmak. Og fordi jeg bare hadde trengt noen få centimeter ekstra benplass for at det kunne vært et reelt alternativ til husstanden. Egentlig visste jeg det nok det alt før jeg prøvde, men noen realiteter lar seg ikke avlive like enkelt som andre...

Kompromisset? Tja, sannelig om jeg vet. Men noe morsomt skal det bli når jeg bikker 40 år. NOE må jeg jo trøste meg med når de glade 30-årene tar slutt. Har du noen forslag?

PS: Og forresten: Jeg får kanskje ikke realisert 911-drømmen i tide til å ta brodden av 40-årskrisen. Men det er så helt avgjort en bil jeg skal ha i løpet av livet. Og da skal det være en med ordet "turbo" stående i kursiv like under spoileren på bakluka ...

Les også: Lot den verdifulle sportsbilen stå bak låven i 36 år

 Porche 911 er nok ikke spesielt forenlig med det å være småbarnspappa. Men en dag ... Porche 911 er nok ikke spesielt forenlig med det å være småbarnspappa. Men en dag ...

Les også: Porsche - med verditap på 1,5 millioner kroner

Motor
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus