Oblat: Derfor ble det slutt på disse

Oblatene er forlengst blitt historie. Nå har Statens vegvesen mer effektive måter å luke ut de som ikke har orden i sysakene på. Foto: NTB Scanpix
Oblatene er forlengst blitt historie. Nå har Statens vegvesen mer effektive måter å luke ut de som ikke har orden i sysakene på. Foto: NTB Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nei, du får dem ikke i posten i år heller!

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Benny Christensen er Brooms bilekspert. I «Spør Benny»-seksjonen på broom.no svarer han på alt som har med bil å gjøre.

Her er et av spørsmålene fra siste nettmøte:

Hei Benny. Jeg har skjønt at det er slutt på oblatene, disse små klistremerkene i forskjellige farger som vi fikk tilsendt hvert år tidligere.

Så vidt jeg har skjønt var dette ment som et ”bevis” på at man hadde betalt årsavgift og hadde alt annet i orden med bilen. Da synes jeg det er rart at ordningen bare ble fjernet. Vet du hvorfor?

Benny svarer:

Hei sann! Ja, de som venter på nye oblater i år – de venter nok forgjeves. De siste oblatene gikk faktisk ut i 2011. Da ble ordningen avskiltet og nedlagt, etter å ha vært i funksjon siden 1993.

Denne ordningen ble helt riktig laget for at det skulle være godt synlig hvem som hadde orden i sysakene sine – og hvem som ikke hadde alt på stell med bilen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For å få oblat måtte man ha fått utført gyldig periodisk kontroll (det vi gjerne kaller EU-kontroll). Årsavgiften måtte være betalt og bilen måtte ha forsikring.

Hvis noe av dette manglet, kom det heller ikke noe oblat. Og ute på veiene var det enkelt for politiet og vegvesen å vinke inn de som manglet oblat når de utførte kontroller.

Les også: Ikke så smart: Han laget oblatene selv

Fotograferer skiltene

Nå har imidlertid Statens vegvesen utviklet og tatt i bruk nye og mindre ressurskrevende kontrollmetoder for å luke ut kjøretøy. Disse metodene var ikke tilgjengelig da oblatordningen ble innført i 1993. Verden går som kjent framover ...

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved hjelp av foto- og datateknikk vil Statens vegvesen raskt kunne kontrollere om et kjøretøy har nødvendig godkjenning. Kontrollsystemet er mobilt og kan enkelt installeres i deres kjøretøyer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Enkelt forklart, rigger man opp et kamera som fotograferer skiltene på alle bilene som kjører forbi. Alle regnumrene blir sjekket mot databasen. Hvis systemet oppdager at noen av disse har mangler på noe vis, blir kontrollposten i etterkant varslet. Dermed er det bare å vinke inn de aktuelle bilene.

Dermed slipper også vegvesenets folk å stoppe biler der alt er i orden.

Oblatordningen skal ha kostet noe sånt som 20 millioner kroner årlig, det er altså også snakk om en betydelig besparelse her.

Les også: Se hva svensk politi gjemmer i skiboksen!

Stort arkiv

Alle spørsmål Benny svarer på, legger seg automatisk inn under de ulike bilmerkene her på broom.no.

Du kan også lese alle svarene på Spør Benny-seksjonen

Velkommen – og lykke til!

Les også: Rett på sak: Dette er verdens dårligste bil

Har du innspill eller erfaringer – skriv inn i kommentarfeltet under: