Supersjelden Cadillac har fått nytt hjem

Det er tungt å selge bil om dagen, ikke minst gjelder det hobbybiler av røslig størrelse. Men av og til dukker det opp noe som er sjeldent og oppsiktsvekkende nok til at entusiastene vet sin besøkelsestid. Selv om det koster flesk.

En slik bil dukket opp på finn.no forleden, og ble bare liggende ute i noen få dager før annonsen var merket med ”solgt”. Det til tross for at det var en bil som det etter hvert finnes i bøtter og lass av her i landet – en 1976 Cadillac Fleetwood Eldorado convertible. Og til tross for at prisforlangende var hele 399.000 kroner.

Ukjent samlerbil i Norge

Men det var selvsagt ingen vanlig Eldorado-cabriolet til den prisen. Tvert imot var det en ”Bicentennial edition”, en utgave som ikke så mange andre enn Cadillac-entusiastene selv er klar over at finnes.

Dette skulle være den siste åpne Cadillacen i historien. Slik ble det dog ikke.

En utgave som ble laget for å feire et helt spesielt øyeblikk i Cadillac-historien – men som på typisk amerikansk vis ble ”forstørret” til å feire noe mye mer, nemlig hele nasjonens 200-årsjubileum, som navnet tilsier.

Les også: Cadillac-entusiast? Da bør du ha denne i garasjen!

Vi har så vidt vært inne på denne spesialutgaven tidligere i noen Broom-artikler, og i den anledning nevnt at vi har vært borti fire-fem slike biler på norsk jord. Men det er sjelden de synes – og nå var det altså duket for et eierskifte på en av disse bilene.

Se annonsen her

Feiret to ting på én gang

For å hoppe tilbake til 1976, da bilene var nye: Helt siden 1960-tallet hadde de tradisjonelle toppmodellene av amerikanske todørsbiler, de uten tak, stadig tapt terreng. Selv om klimaet mange steder i USA gjorde det både behagelig og fristende å sitte utendørs å kjøre, bød nymotens air conditioning og soltak på mye av de samme fordelene, og færre av de åpenbare ulempene.

Stor ståhei og jubalong da modellen ble lansert i 1976

Da 1970-tallet opprant, regnet hele bilbransjen med at det ville komme krav til passasjer-sikkerhet ved rundvelt, noe de store, tunge og ”myke” fullsize-bilene aldri ville ha en sjanse til å klare å oppnå uten kraftig oppstiving og stygge veltebøyler. Dermed tok bransjen selv livet av de åpne bilene, salget var likevel så lite at det ikke var regningssvarende å utvikle nye modeller.

Cimarron var Cadillacs første småbil-forsøk. Og flopp

PR-messig genistrek

Etter 1975 var bare Cadillacs personal luxury-modell Eldorado igjen, og man gjorde et stort PR-nummer av at 1976-modellen ville bli den siste åpne bilen i merkets da 74 år lange og svært stolte historie.

De store og åpne bilene var da allerede unike i forhold til resten av verdens bilproduksjon, og dette avstedkom en kjøpelyst av dimensjoner blant nostalgiske og patriotiske amerikanere. De stilte seg i kø, og hos Cadillac kunne man tilfreds og uten noe som helst problem selge hele 14.000 åpne Eldoradoer dette siste året – en ganske formidabel økning fra de mellom 7.000 og 10.000 man hadde solgt av den samme modellen i årene før.

Men amerikanerne hadde ikke vært amerikanere om de ikke hadde gjort noe helt ekstra ut av dette, også. Og det er her vi kommer til utgaven du ser på disse bildene.

Alt utstyr og unik dekor

For virkelig å skape hysteri, bestemte man at de siste 200 bilene skulle dresses opp som identiske ”Bicentennial editions”. De fikk alt utstyr som kunne leveres – dette var allerede en av verdens aller best utstyrte standardbiler den gang, så det var ikke marked for å finne på noe enda mer unikt. Men for å skille dem, fikk de samme hvite lakk, hvite cabriolet-topp og egne hvite hjulkapsler, mot standardbilenes svarte. Og i det hvite interiøret med røde tepper sydde man inn rød piping i kantene, samtidig som alle fikk egne plaketter på dashbordet, som identifiserte dem som en av de 200 siste.

Cadillac BLS: Dette er en glemt godbit på bruktbilmarkedet

Totalt sett en ikke voldsomt avvikende spesialmodell, som likevel innbrakte 85 dollar ekstra for bare dekoren – men da hadde man allerede måttet punge ut for en komplett utstyrsliste som i de fleste tilfeller brakte prisen på bilen opp over 13.000 dollar.

Men det var på papiret. De aller fleste forhandlerne som fikk inn en slik bil, hadde nok kunder som var interessert til at de kunne tyne ut veldig mye mer enn det.

Det finnes bare en handfull slike "Dollarglis" på Norsk jord. Foto: Privat / finn.no

Overpris og søksmål

Bicentennial-Eldoradoene ble i mange tilfeller solgt til samlere som satte dem inn i garasjen, og sjelden eller aldri kjørte med dem. Forventningene til at de skulle bli samlerobjekter var store, men siden de fleste tenkte akkurat slik, drøyet det lenge før de tok av, verdimessig.

Noen litt beskjemmede investorer ble i mellomtiden også så forbannet på GM da de gjenopptok produksjonen av åpne biler i 1983, at de forsøkte seg med et søksmål under påskudd av at GM hadde ”brutt løftet” om at deres biler skulle forbli de siste åpne amerikanske bilene i historien.

Det er slett ikkle bare forfra den er mektig Foto: Privat / finn.no

I dag begynner oppmerksomheten rundt disse bilene å bli ganske stor i USA, og prisene på de mange fine og nesten ubrukte bilene er høye. Kanskje like mye fordi det utvilsomt er en estetisk svært lekker utgave av de siste store Eldoradoene, som for at de er sjeldne.

Flere lavkilometer-biler i Norge

I registeret over kjente Bicentennials, www.bicentennialeldorado.com, finner vi i dag oversikten over rundt 90 av de 200 bygde bilene, og der finner vi også fire biler registrert i Norge.

Dette er nummer 176 av de 200 som ble produsert

Entusiasten som slo til og sikret seg bilen på bildene, som har bodynummer 176 av de 200, fikk utvilsomt en svært urørt og fin bil med bare 3.205 miles, eller drøyt 5.000 kilometer, på telleverket.

Det er dog verdt å merke seg at mange av disse bilene har gått enda mindre, og faktisk er en av de andre norske bilene i registeret på nettet en av de som har gått aller minst, med kun 18 miles siden den var ny!

2015 Cadillac Escalade: Luksus på amerikansk