EU vil sperre farten på bilen din

EU-kommisjonen ser nå på en rekke ulike tiltak for å redusere antallet alvorlige trafikkulykker. Blant de tiltakene som vurderes, er intelligent fartstilpasning - kalt ISA.

Dette er et av flere tiltak som er oppe til vurdering.

Det er ventet en endelig rapport med innstilling til tiltak, i løpet av høsten. Forslaget har skapt rabalder i flere land i Europa.

Ifølge avisen The Guardian, kjemper britene nå iherdig imot forslaget. Motstanderne argumenterer med en uønsket utvikling mot et Storebror ser deg-samfunn, og hevder også at fartssperrer vil være en fare for trafikksikkerheten.

Trafikksikkerhetsforsker Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt (TØI), sier til DinSide at dette er et meget effektivt trafikksikkerhetstiltak, som han tror vil komme.

Folksam i Sverige har tidligere testet et system hvor de overvåket hvorvidt bilistene holdt seg til fartsgrensene - og hvor bilistene ble belønnet med billigere forsikring. Dette førte til at flere holdt seg til fartsgrensene.

Les også: Audi setter Frankfurt på hodet

Gevinster ved intelligent fartstilpasning

Elvik er godt kjent med effekter av intelligent fartstilpasning (ISA), som det er snakk om i EU-forslaget. I 2012 utarbeidet han en rapport om ulike førerstøttesystemer, hvor han blant annet så på ISA og beregnet trafikksikkerhetseffektene ved de ulike systemene. Dette ble gjort på oppdrag fra Vegdirektoratet.

I denne rapporten, hvor han har sett på virkningen av førerstøttesystemene ISA, toppfartssperre, alkolås, bilbeltelås, varsling for sovning, Smartcard/MyKey, adaptiv cruise control (ACC) og elektronisk stabilitetskontroll (ESC), er det intelligent fartstilpasning (ISA) som utpekes som mest effektivt når det kommer til antall sparte liv:

«Det mest effektive førerstøttesystemet er ISA med et anslag på 41 sparte liv per år, det minst effektive er toppfartssperre med åtte sparte liv per år. For de øvrige systemene varierer anslagene mellom 14,9 og 37,5 sparte liv per år når alle førere og eventuelle passasjerer er utgangspunkt for beregningene.» (Sitat fra rapporten Førerstøttesystemer: Beregning av trafikksikkerhetseffekter ved ulike implementeringsnivåer)

EU ser nå på de mulige gevinstene av mange av de samme førerstøtte-systemene, som Elvik tidligere har gjort her til lands, og vil vurdere hvorvidt noe av dette skal innføres.

Det er tre typer ISA:

Varslende: Et signal varsler føreren om at fartsgrensen overskrides. Det er opp til føreren om han eller hun vil reagere på signalet.Overstyrbar: Ekstra motstand i gasspedalen gjør det tyngre å kjøre fort. Man må trå hardere på pedalen.Tvingende: Tilførselen av drivstoff strupes, slik at det blir fysisk umulig å øke farten ytterligere.(Kilde: Rune Elvik)

Tror det kommer

Trafikksikkerhetsforsker Elvik har tro på ISA som et verktøy for å redusere antallet trafikkdrepte.

– ISA er et meget effektivt trafikksikkerhetstiltak. Det blir billigere og billigere. Jeg tror at det kommer til slutt, men jeg tror fortsatt at det kommer til å ta tid. Kanskje vil det, som mange andre trafikksikkerhetstiltak, komme gradvis. Det er ikke lett å spå om dette, men at EU har tatt et initiativ viser at de tror på teknologien. Men dette må nok tvinges igjennom. Det er vanskelig å få det til frivillig, uttaler trafikksikkerhetsforsker Elvik til DinSide.

Streknings-ATK skapte også bråk i forhold til bekymringer rundt ivaretakelsen av personvernet, da dette kom i 2009. Personvernnemnda har imidlertid landet på at personvernet er godt nok ivaretatt, og denne typen fartskontroll langs norske veier øker stadig.

Han sier videre at tvingende ISA, som er den strengeste ISA-varianten, vil kunne redusere antallet trafikkdrepte i Norge med cirka 20 prosent. I andre land vil virkningen ifølge Elvik kunne være enda større. Ifølge EU-rapporten, vil en innføring av pålagt ISA kunne føre til en reduksjon i de alvorligste ulykkene med fra 20 til 50 prosent, avhengig av land og hvilken type ISA man går for.

Les også: Ny veistrø gjør is til sandpapir

Tror ikke på fartssperre

Fartssperre, på den ene eller andre måten, er ikke et forslag som støttes av Norges Automobil-Forbund (NAF).

– Hva slags alternativer de enkelte bilmerkene tilbyr har vi ikke en mening om. Dersom EU skal komme til å vedta en innføring av fartssperre kan kun to være aktuelle såfremt personvernet ivaretas. Men så langt virker det som et langskudd fra EUs side, selv om det er bra at de tar sikkerhet på alvor. For der ligger de langt bak Norge, uttaler kommunikasjonsrådgiver Jan Ivar Engebretsen i NAF.

Han sier at varslende og overstyrbar ISA er greit på sin måte, men at det er viktig å være klar over at det da kreves GPS for at systemet skal vite hvilken fart du holder - og at personvernet da må ivaretas.

– Tvingende ISA kommer aldri til å tre i kraft med sterke protester fra hele Europa - og med denne varianten kan det medføre situasjoner i trafikkbilde som ikke er ønskelig.

Engebretsen understreker overfor DinSide at dette ennå ikke er et formelt forslag, men at det kun er et av flere tiltak som kan vurderes.

– FIA, som er fellesorganisasjonen for NAF og alle våre søsterorganisasjoner i utlandet - og den tyske, franske og italienske bilindustrien - avviser forslaget som verken formålstjenlig i forhold til utslipp eller sikkerhetsmessig. Standpunktet er selvsagt ingen overraskelse, og NAF bifaller denne motstanden, uttaler Engebretsen.

– Hvis det noen gang blir innført, ligger det langt frem i tid, tror han.

Nei, du kan ikke velge fritt

Spørsmålet om ivaretagelse av personvern, er noe som settes høyt på agendaen i øvrige Europa. I Storbritannia går myndighetspersoner hardt ut mot enhver form for ISA. Ifølge avisen The Guardian, har transporministeren uttalt at de er imot systemer som innebærer kameraer og satelitter for overvåking i bilene. De kaller tvungen installering av automatiske kontrollsystemer i bilene for "Storebror ser deg-barnevakt i regi av EU-byråkrater". Elvik ved TØI understreker overfor DinSide at det heller ikke i dag er frihet til å velge fart på veiene, og at dette dermed ikke kan være noe argument mot ISA.

– Mange er mot det og betrakter det som et frihetsinngrep. Mange vil gjerne få velge fart selv. Min kommentar til dette er at friheten til å velge fart fritt allerede er tatt bort. Det er allerede forbudt å bryte fartsgrensene.

Det er bare fordi det er så lite kontroll at folk gjør det likevel. Det eneste argumentet de kan bruke mot ISA er derfor at de vil beholde friheten til å begå lovbrudd ved å bryte fartsgrensen. Og det synes jeg ikke holder. ISA koster selvsagt litt, men ikke avskrekkende mye. Mange bruker frivillig mer på lettmetallfelger, musikkanlegg, diverse styling, og så videre, uttaler Elvik.

Personvernhensyn langs veiene

Da streknings-ATK, altså automatiske gjennomsnittsmålinger, ble innført på norske veier, var det mye diskusjon rundt dette med personvern.

Det ble snakket om Big Brother-tilstander , og Datatilsynet protesterte - med bakgrunn i en bekymring for ivaretakelse av personvernet.

Personvernemnda ga imidlertid Vegvesenet medhold, med bakgrunn i at de anså Vegvesenet for å ha «rettslig grunnlag for fotografering av biler som passerer punkter langs veien, så lenge lagring og videre behandling av data kun skjer for kjøretøy som kjører for fort mellom disse punktene, og så lenge eventuelle passasjerer sladdes fra bildene.»

Det kommer stadig flere strekninger med gjennomsnittsmålinger på norske veier, bare i 2013 er det planlagt 11 nye strekninger. Til sammen vil det da være 26 strekninger med streknings-ATK ved utgangen av dette året.