Test av Ford Fiesta ST:Fiesta ST kler du på deg

Nice (ABC Nyheter) Jeg hadde egentlig håpet det skulle være mer enn noen skarve plussgrader der vi står og tripper for å få utlevert nye Ford Fiesta ST. Jeg vil gjerne ha en med tøffest mulig farge. Alle bilene er like, det er bare fargen som skiller dem. Molten Orange og Performance Blue er unike for ST.

De øvrige er Race Red, Frozen White og Panther Black. Jeg deler bil med en annen journalist, og min makker for dagen er strålende fornøyd med fargen "Molten Orange". Det er greit for meg også, det viktige er selve kjøreopplevelsen. Vi legger i vei, ut i det praktfulle fjellandskapet som omkranser den berømte byen.

Vi konstaterer raskt at denne bilen er potent – svært potent.

Se video nederst i saken.

Karosseridesign

ST er nesten identisk med vanlige Fiesta. Det som skiller ST fra vanlig Fiesta utvendig er tøffere støtfanger/spoiler foran, honeycomb grill og bak har den spoiler og diffuser. Felgene og frontlyktene er også spesielle for ST.

Interiør

Dashbordet har innslag av carbondesign, rattet er ST-design og pedalene i aluminium. For første gang har Fiesta Recaro seter, noe som har gitt bilen et skikkelig løft.

Komfort

Det blir litt feil å snakke om komfort som om det skulle være det store i en slik bil. Her er det kjøregleden som betyr aller mest. Kjøreglede er oftest synonymt med en bil som lystrer føreren og sitter godt i svingene. Dét betyr et stivt oppsett på fjæringen, og det har Fiesta ST. Det føles helt riktig i denne bilen.

Recaro-setene passet meg helt perfekt. Jeg satt som støpt i blien, og det er viktig når man skal kjøre en bil som sitter så godt i svingene som denne. Man kan slappe helt av og konsenterere seg om ratt, pedaler og riktig gir.

Motor

Bilen er utstyrt med Fords 1,6-liters EcoBoost motor. Med 182 hester og et dreiemoment på 240 Nm som for alvor kommer ved 1.600 omdreininger var en sann fornøyelse å kjøre. Lydbildet er verd en omtale i seg selv. Når man tråkker til kommer et illevarslende knurring som dypt fra strupen på et villdyr.

Opp gjennom turtallsregisteret skifter lydbildet til noe vi har hørt i racingsammenheng mange ganger. Svært underholdende, og vi tok oss selv i å gi bånn pinne ut av nesten hver sving for å nyte lyden.

I likhet med det vi opplevde i Toyota GT86, har Ford funnet ut at man vil spare omgivelsene for støy, og laget en kanal inn i kupéen slik at lyden kan nytes i fulle åndedrag. Smart!

Girkasse

Aluminium girstang er standard i Fieste ST. Foto: Morten Larsen

Funker nydelig. Fords Durashift, som er godt tilpasset motoren, og med tette trinn på toppen.

Kjøreegenskaper

Dette sitter så godt i svingene at det er bare er passasjerenes mage som setter grense. Fine veier med mange svinger er underholdende, men det viste seg det finnes en grense: Bilsyke.

Vi måtte slå av på tempoet da både fører og passasjer (skal vi si kartleser?) fikk problemer med kvalme, rett og slett.

Nå er svingene i Var-distriktet i Provence særdeles mange og med få rettstrekker, så den menneskelige begrensning var høyst relevant, det var ikke bilens skyld, ikke direkte ihvertfall.

Fiesta ST er særdeles velbalansert og lett å kontrollere. Bilen lystrer ditt minste vink, rett og slett. Rattfølelsen er formidabel, og du føler deg i ett med denne lille, kompakte kjøremaskinen - du har rett og slett kledd bilen på deg!

En skjult racerkjører

Det som antagelig fikk meg til å føle meg som en racerkjører, var arbeidet Ford Team RS har lagt ned i hjulgeometrien. Den er helt omarbeidet på nye ST. Dessuten har bilen lavere tyngdepunkt enn tidligere modell, og den er lettere. Og den har mer: Elektronisk stabilisering.

Vi kjenner systemet som et viktig sikkerhetselement hvis du er i ferd med å miste kontrollen på glatt føre. Her i Fiesta ST er systemet i bruk hele tiden. Det betyr at når føreren tar en sving i god fart, hjelper elektronikken føreren hele tiden. Trikset er å bremse ørlite grann på det indre drivhjulet.

Systemet heter Enhanced Torque Vectoring Control (eTVC), og er en genistrek, for å si det pent. Uten å gå ut over hastigheten passer elektronikken hele tiden umerkelig på, slik at yaw, eller overstyring eller understyring, holdes på armlengdes avstand. Men det er selvsagt ikke mulig å overstyre naturens lover. Tar man for hardt i, kan det gå til skogs her også.

Les også: Snart lystrer bilen ditt minste vink

Utstyr

Recaro-setene er standard i delskinn, det vil si at sidepartiene er i skinn, mens midtpartiet er i stoff. Det gjør at man ikke sklir hit og dit, som man gjør på skinn etter en tid. Stoff blir heller ikke så kaldt å sette seg på om vinteren, og det absorberer fuktighet fra kroppen bedre.

Fiesta ST har også Ford SYNC, Sony DAB-radio/CD standard, sammen med Ford MyKey, som gjør det mulig å sette grenser hvis du for eksempel skal låne bilen til en av familiens håpefulle. Dette omtalte vi i vår test av Ford Fiesta.

Så kan man plusse på med navigasjon, stilpakke med røde bremsecalippere, "ST"-logo med innlagt lys i dørterskelen, nøkkelfri adkomst og start, oppvarmet frontrute og regnsensor for å nevne noe.

Pris

For litt over 300.000 synes jeg nok Ford Motor Norge er beskjedne når de anslår at de vil selge 60 biler i året. Ford Fiesta ST er Europas mest solgte bil i sin klasse. Jeg synes man får mye kjøreglede for pengene.

Les også: Prisgunstig og praktisk Skoda

Konklusjon

Kjøreglede er stikkord for denne bilen. Skal jeg sette fingeren på noe, må det være at den godt kunne hatt to dører til. Det er praktisk med bakdører når man skal slenge noe inn i bilen, jeg synes proporsjonene da er bedre, og i todørs versjon blir dørene lange og gjør det en vanskeligere å komme inn og ut når bilen står tett parkert.

Min journalistvenn og makker for disse dagene var ikke enig, så her er smaken forskjellig. Men vi var enige om at dette var en morsom og potent bil med deilig lyd og nydelige kjøreegenskaper.

En test på bane var alt vi savnet med nye Ford Fiesta ST.

Les også: En råtass for banedager

Les også: Lidenskap på hjul