Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Med flere elbiler på veiene øker behovet for mer avanserte og robuste stikkontakter i den offentlige ladeinfrastrukturen.
Leder Snorre Sletvold i Norsk Elbilforening berømmer myndighetene og andre som har gitt norske elbilister et godt ladetilbud.
– Men framover bør vi gjøre ladepunktene sikrere, mer robuste og mer avanserte. Derfor foreslår Elbilforeningen at framtidige ladepunkter som skal være offentlig tilgjengelige, både bør ha dagens stikkontakt av type Schuko (husholdningskontakt) og kontakten som kalles «Mode 3 – type 2», sier Sletvold.
Schuko er fortsatt viktig for alle biler som allerede finnes på veiene, og for fremtidige kjøretøy uten avanserte ladesystemer, mener Elbilforeningen.
Mode 3
På sine nettsider skriver Elbilforeningen:
«Mode 3 – type 2» er et dedikert ladeuttak for elbil med kommunikasjon mellom elbil og strømnett, tilgjengelighetsinfo for brukerne og mulighet for langt høyere ladeeffekt.
Her flyttes boksen som i dag henger på ladekabelen, til ladeuttaket. Videre tåler kontakt og plugg et langt høyere effektuttak enn husholdningskontakten. Mode 3 håndterer også framtidige intelligente løsninger hvor strømmen kan sendes fram og tilbake mellom elbilens batterier og strømnettet.
Avhengig av dimensjonen på det elektriske anlegget Mode 3-kontakten er knyttet til, vil det i mange tilfeller være mulig å tilby f.eks. 7 kW eller 12 kW ladeeffekt. Sammenlignet med Schuko reduseres ladetiden med 70-– 80 prosent.
Kommende biler
I dag kan ingen vanlige elbiler bruke løsningen med høyere ladeeffekt, fordi laderne i bilene ikke har kapasitet til dette. Men fremtidige elbiler som Renault Zoe inneholder nevnte teknologi. Neste årsmodell av bestselgeren Nissan Leaf skal også ha en kraftigere lader som vil gi tre ganger hurtigere lading fra Mode 3-kontakten enn det dagens Schuko gir.
***
Renault Zoe har så vidt besøkt Norge. Om et drøyt år er den her for alvor.
Renault Zoe regnes som en av de mest interessante elbilene så langt, fordi den er konstruert fra bunnen av som elektrisk bil, og bare som det. Det betyr at batteriene ligger i gulvet og ikke opptar bagasjeplass, samtidig som bilens stabilitet forblir god på grunn av lavt tyngdepunkt. Videre støtter den neste generasjon ladeløsning for elbil.
Kort kjøretur
Ikke noe av dette fikk vi testet ut under en usedvanlig kort prøvekjøring i forbindelse med at Renault viste fram bilen på fossilfri lørdag i Oslo. For Zoe skulle egentlig ikke kjøres denne gangen, og kom til landet i lukket bil for å bevare sin mystiske aura.
Men Zoe er på ingen måte noen hemmelighet lenger. Den ble første gang vist som konsept allerede i 2005 og er senere endret flere ganger – til bilen fikk det utseendet den har nå, i forbindelse med siste vårs bilutstilling i Genève.
Zoe, ventet til Norge mot slutten av 2013 eller tidlig i 2014, er noe mellom Mitsubishi I-MiEV og Nissan Leaf i størrelse. Med lengde på 4,08 meter, 88 hk motor, 220 Nm i dragkraft og stipulert rekkevidde til rundt 200 kilometer etter europeisk kjøresyklus, kan Zoe bli hot i elbillandet Norge. Om antydet pris på 20.700 euro (160.000 kroner) slår til, blir den rimelig. I tillegg kommer batterileie som ventelig vil ligge i underkant av 1000 kroner per måned.
Tror på elbilen
Renault har klippetro på den elektriske bilen og vil i løpet av neste år ha fire modeller i salg. Også den norske importøren mener Renaults satsing er langt mer enn et luftslott. Motor Gruppen som importerer både Mitsubishi og Renault, vet hva de snakker om etter å ha bidratt sterkt til å gjøre Norge til verdens fremste elbilland med lille Mitsubishi i-MiEV.
– Vårt mål om å selge 1000 elektriske Renault Kangoo neste år ligger fast, sier administrerende direktør Jan Traaseth i Renault Norge. I tillegg arbeides det for å få knøttlille og eldrevne Twizy til Norge. I Twizy sitter passasjeren bak føreren, og dører koster ekstra.
PÅ VISITT: Elektriske Renualt Zoe i godt driv under snarvisitten i Norge. (FOTO: Øivind Skar)
Det tar under fem minutter å tanke 700– 1000 kilometers rekkevidde på en dieselbil. Å tanke 150 kilometer på en elbil tar 10 timer eller mer.
Men det kan gjøres raskere, mye raskere. Nesten med lynets hastighet.
Ledsaget av snorklipping og stor applaus åpnet for få dager siden den første hurtigladestasjonen i Norge, hvor to biler kan lades samtidig. Stasjonen befinner seg tett inntil E18 i Lier og bare et olympisk spydkast fra en av landets få tankestasjoner for hydrogen.
– Denne og tilsvarende ladestasjoner som kommer i tiden framover, er svært viktige for å gjøre elbilen attraktiv i pendlersammenheng, påpeker Snorre Sletvold, leder i Norsk Elbilforening.
Les også: Kommer på Paris-utstillingen
Hurtigladeren fyller nye 100 til 150 kilometer på batteriene på et kvarter. Du rekker knapt å ta en kopp kaffe og sjekke eposten på den tiden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Men det behøves flere, mange flere. I dag er det rundt 40 hurtigladestasjoner i Norge. Ved utbygging mener vi det er viktig å ta utgangspunkt i hvor elbilene befinner seg og folks generelle reisemønster. Derfor trengs det i første omgang 400 hurtigladestasjoner fordelt på 200 steder, mener Sletvold.
Les også: - Du trenger ikke lappen i 2040
Det koster ofte bare noen tusenlapper å bygge ladepunkter med inntil 16 amp strømuttak. Hurtigladestasjoner som kan lade elbiler på 10 til 20 minutter, kommer derimot på oppimot en million – avhengig av hvor mye det koster å føre nok strøm fram til ladepunktet. Enn så lenge må tung offentlig subsidiering til før energiselskapene og deres samarbeidspartnere finner det interessant å bygge stasjonene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSå langt koster det ingenting å lade på de fleste av hurtigladepunktene. En slik ordning kan ikke vedvare, og elbilforeningens leder er slett ikke imot å betale for strømmen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men vi må finne fram til en hensiktsmessig betalingsform som gjør det enkelt for brukerne, mener Sletvold.
Statoil tar på sine hurtigladestasjoner 44 kroner for 15 minutters lading. Med unntak av Statoil har oljeselskapene i stor grad inntatt en «vente og se»-holdning til hurtiglading av elbiler. Derimot viser flere av restaurantkjedene langs hovedveinettet stor interesse for hurtigladestasjoner og forklarer dette med folks behov for å gjøre noe fornuftig den tiden det tar å lade bilen.
Prognoser viser at det kan være så mange som 70 hurtigladestasjoner innen utgangen av året og 250 i løpet av 2014. Disse kommer i tillegg til 1000 tradisjonelle ladestasjoner med 3500 ladepunkter fordelt over hele landet.
Alle hurtigladestasjoner som nå bygges, er av typen CHAdeMO (japansk for å ta en kopp te) hvor man kan lade Nissan Leaf samt trillingene Citroën C-Zero, Mitsubishi i-MiEV og Peugeot iOn. Ingen andre elbiler som selges i Norge, kan hurtiglades.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Selv om vi snakker mye om hvor viktig det er med hurtigladestasjoner, må vi ikke glemme behovet for flere normalladepunkter. Nå kommer de ladbare hybridene for fullt, og de kan ikke hurtiglades, presiserer Sletvold.
Sletvold ser for seg en fremtid hvor alle parkeringsplasser har ladepunkter til hver bil.
Les også: Ladbar Toyota Prius med høy elbilfaktor
Tidlig i september passerte Norge 8000 ladbare biler, og innen utgangen av året kan det være 10.000 av dem når ladbare hybrider inkluderes.
– Skal myndighetenes 2020-mål om utslipp av klimagassen CO2 nås, må tempoet opp. Det må selges mellom 40.000 og 70.000 biler med stikkontakt innen dette tiåret er omme, sier prosjektleder Ole Henrik Hannisdahl i Grønn Bil.
