Meny

Hyundai Veloster:

Gatas ramp!

Hyundai Veloster er en rampete bil, men mest utenpå. Fotos: Morten Larsen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi har testet en særegen bil, som ikke var helt slik vi forventet.

En bilprodusent som har imponert stort den siste tiden er Hyundai. Med ny design som faller i smak, og biler som er velutstyrte og med gunstige priser har bilene gått unna som varme hvetebrød.

Alle bilmodellene har familiære linjer unntatt Santa Fe, men den nye Santa Fe blir offisielt lansert på New York-utstillingen i disse dager. Da får også den et design som gir tilhørighet til Hyundai-familen.

Men så har vi Hyundai Veloster som står der foran oss. Fronten er klart Hyundai, men fra A-stolpen og bakover har det skjedd et eller annet på designavdelingen. Veloster ble vist frem som konseptbil på 2007 Seoul Motor Show, men da produksjonsmodellen kom i fjor viste det seg å være få endringer fra konseptstadiet.

En konseptbil kan nemlig være ganske sær i sitt formspråk, men det vanlige er at formen da oftest er kraftig moderert når den kommer på markedet. Slik var det ikke helt med Veloster.

Karosseridesign

Formen på Veloster er i hvert fall morsom, selv om vi ikke helt klarer å gjøre oss opp en mening om den er fin eller bare litt rar. Spesiell er den i hvert fall, og den tiltrekker seg mange, lange og nysgjerrige blikk.

Baklysene er rene kunstverk i Art Deco-stil. Foto: Morten LarsenBaklysene er rene kunstverk i Art Deco-stil. Foto: Morten Larsen

Fronten, med den heksagonale grillen, følger Hyundai sitt "flytende" designspråk. Ifølge designavdelingen til Hyundai skal formen på Veloster være inspirert av en motorsykkelhjelm, hvor frontruten, den sorte A-stolpen og siderutene sammen danner visiret på hjelmen.

Store 18 tommers hjul med kraftige, maskuline hjulbuer gir bilen et preg av å være "plantet" på asfalten.

Den bakre del av bilen er kanskje litt tung i uttrykksformen, men ganske tøff også. Vi liker den diffuserdesignede bakstussen med to frekke eksosrør midt på.

Interiør

Også interiøret skal være inspirert av tanken på en motorsykkel, en sammenligning vi har problemer med å se. I døren er det et solid gripehåndtak som er ganske praktisk. Lignende håndtak sitter på midtkonsollen, så her er det ingen problemer med å holde seg fast når det går hardt for seg.

Interiøret er en av bilens sterke sider. Foto: Morten LarsenInteriøret er en av bilens sterke sider. Foto: Morten Larsen

Setene er gode å sitte i, de gir grei lår- og sidestøtte og knapper og brytere sitter lett tilgjengelig. Det eneste å trekke litt for er knappen for å låse opp dørene. Den sitter i døren bak det nevnte dørhåndtaket og skulle hatt innlagt lys i likhet med de andre knappene samme sted. Når man må låse opp døren i mørket er det omtrent umulig å finne bryteren.

Plass

Adkomsten til baksetet er gjennom kun én dør, og den sitter på høyre side. Dørhåndtaket er integrert i dørkarmen for at bilen skal beholde sitt kupépreg.

Berit og Iren var forsøkskaniner og fant seg godt tilrette i baksetet. Foto: Morten LarsenBerit og Iren var forsøkskaniner og fant seg godt tilrette i baksetet. Foto: Morten Larsen

Noen mener baksetet bare er stort nok for barn, men voksne går fint inn så lenge de ikke er for høye. Benplassen er fin, verre er det med høyden, men baksetepassasjerer opp til en meter og sytti har det ypperlig. Mellom setene er det to koppholdere.

Sikkerhet

Euro NCAP har gitt Veloster 5 stjerner, en rating på 96% for voksne og 89% for barn. Bra. Ett bidrag til de gode tallene har muligens en solid, integrert B-stolpe som går rundt hele bilen. Dette gir god beskyttelse mot påkjørsler fra siden.

Sikten ut av bilen bakover er sterkt begrenset, så her blir det å rygge på speil. Heldigvis har bilen ryggekamera og ryggesensorer, slik sett er begrenset sikt godt kompensert.

Les også: Stjerna i klassen

Komfort

Vi forventet at en såpass sportslig, liten bil skulle være stiv og ukomfortabel å kjøre.

Foto: Morten LarsenFoto: Morten Larsen

Fjæring og dempere er stramme, men vi synes kompromisset mellom komfort og kjøreegenskaper er godt ivaretatt. En positiv overraskelse vi ikke hadde forventet.

Bilen er utstyrt med 18" hjul og lavprofil dekk. Tøft å se på, men gjør asfaltskjøtene litt mer merkbare.

Armlenet på midtkonsollen synes vi var i høyeste laget og var i veien for albuen når man skal gire. Løsningen var å kjøre med lokket åpent.

Motor

La det være sagt med en gang; dette er ingen racerbil. Men som langtursbil har den tilstrekkelig med krefter til å foreta forbikjøringer der det er nødvendig. Man må bare la motoren få høyere turtall for å hente frem ressursene.

Foto: Morten LarsenFoto: Morten Larsen

Topp dreiemoment ligger på nesten 5.000 omdreininger i minuttet. En kombinasjon av en clutch som er følsom og en motor som er litt svak på lave turtall har lett for å føre til motorstans ved igangkjøring. Det er en vanesak.

Girkasse

Den 6-trinns girkassen fungerte ypperlig, med korte, fine girskift. Et stort hendel på girstangen løftes opp for å velge revers. Det er bra.

Kjøreegenskaper

Vi synes ingeniørene har lykkes godt med sitt kompromiss mellom sportslighet og komfort. Bilen har McPherson med spiralfjærer og en solid krengningstabilisator foran og oppheng i V-form bak – også her med krengningstabilisator. Bilen har gassdempere.

Styringen er elektrisk og adaptiv, med god veifølelse.

Les også: Fransk kunstverk på hjul

Forbruk og miljø

Blue drive er Hyundai sitt bidrag til klimakampen.... Foto: Morten LarsenBlue drive er Hyundai sitt bidrag til klimakampen.... Foto: Morten Larsen

Midt mellom instrumentene er det et felt hvor føreren får beskjed når det er på tide å gire opp. Sammen med start/stopp-funksjon er miljøalibiet ivaretatt.

Drivstofforbruket er oppgitt til 0,56 på blandet kjøring. Vår lite vitenskapelige måling ga noe høyere forbruk, men testkjøring krever selvsagt noe mer.

Utstyr

I typisk Hyundai-ånd er bilen velutstyrt i standardversjon, utstyr man må betale dyrt for i andre biler. Dét er med på å gjøre en sammenligning med andre biler urettferdig. Her fant vi som nevnt ryggekamera, stort soltak, navigasjon, blåtann, tilkobling av allverdens duppeditter for lyd og 7 tommers berøringsskjerm.

Lydanlegget er fra Autonet og har én hovedhøytaler, seks andre spredd rundt i kupéen samt en subwoofer.

Pris

Som nevnt er utstyrsnivået høyt og rettferdiggjør en noe høyere pris enn konkurrenter det er naturlig å sammenligne den med.

Dette er en bil velegnet for unge mennesker i etableringsfasen som enten har eller tenker på å få barn. Da kan en pris på nesten 340.000 kroner være mer enn de fleste kan avse.

Verd å merke seg er Hyundai sin garantiordning, med 5 år garanti på ubegrenset kjørelengde.

Konklusjon

Vi forventet en bil med hard fjæring, litt svak på komfort. Hyundai Veloster er en litt sær, men spennende bil – som tiltrekker seg oppmerksomhet. Den er god å kjøre og føles trygg og komfortabel.

Konkurrenter er biler som Honda CR-Z, VW Scirocco og Opel Astra GTC.

Les også: Heftig franskmann i Genève

 

Les også: En ny bil du bør se nærmere på

Les også: Mediespekket luksusbil


Motor
Populært